Anmodning om uttalelse fra Riksantikvaren til ny reguleringsplan for Lyngør.

Anmodning om uttalelse til ny reguleringsplan for Lyngør.  

Vi ønsker med dette å komme med en anmodning om uttalelse fra Riksantikvaren til ny områderegulering for Lyngør –annen gangs høring. 

Tvedestrand Kommune (TK) ønsker innspill i forbindelse med ny områderegulering for Lyngør. Områdereguleringen er lagt ut til annen gangs høring, med høringsfrist 01.04.2022. Sakens dokumenter er tilgjengelig på kommunens hjemmesider (https://www.tvedestrand.kommune.no/kunngjoringer-og-reguleringsplaner-ute-pa-horing/omradeplan-for-lyngor-annen-gangs-horing.30983.aspx).

Bakgrunnen for planinitiativet er bekymringsmeldinger om at Lyngørs autentisitet og kulturhistoriske verdi svekkes av for høy byggeaktivitet.  Fra og med juni 2018 ble det derfor innført bygge- og deleforbud i Lyngør og arbeidet med ny plan for områderegulering startet. Hovedproblemet kommer av den uheldige dispensasjonspraksis som har fått utvikle seg over år, og som i seg selv er det som har medført alt for høy byggeaktivitet og manglende helhetlig forvaltning. Denne årsakssammenhengen kom også klart til uttrykk den gang bygge- og deleforbudet ble vedtatt innført. 

Lyngør og Sørlandskysten generelt er under sterkt press, hvor etterspørselen etter attraktive fritidseiendommer med eller uten strandlinje har steget hvert år de siste 25 årene. Med manglende rammer i planverket har man derfor også opplevd økende interessekonflikter.

I januar i fjor kom det en rapport fra Sivilombudsmannen som viser at kommunene ga dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen, i hele 85 prosent av sakene. Funnene ble kalt urovekkende av sivilombudsmann Hanne Harlem.  Formålet med områdereguleringen er å ivareta Lyngør sin kulturhistoriske verdi som knytter seg til Lyngørs historie som uthavn. Planen skal sikre bevaring og dels gjenoppretting av områdets kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier. Planen skal forhindre utbygging som utfordrer vernehensynene. Planen skal videre tilrettelegge for ivaretakelse av Lyngør som helårssamfunn slik at Lyngør fortsetter å være et godt og attraktivt sted å bo hele året med mulighet for å drive stedstilpasset næring.

I den nye reguleringsplanen er det mye positivt, men den fremstår mer som en plan for vern av enkeltbygninger mtp materialvalg, vedlikehold og utseende, enn som en helhetlig plan for vern av Lyngørs kulturhistoriske og miljømessige verdier. Det bør ikke være noe tvil om at sterkere vern av hele Lyngør er nødvendig. Lyngør har blitt kåret til Europas Best bevarte tettsted, en tittel som står svært høyt. Dette er et kulturmiljø med stor betydning av nasjonal og internasjonal verdi.  Det bør derfor vises høyere aktsomhet enn det planen legger opp til i dag. Området for planen bør utvides til å gjelde hele miljøet, alle bygninger, og naturen og alle øyene rundt.  

Lyngørsamfunnet har utrykt at det verken er ønske eller behov for nye bygninger i Lyngør. De viser til at tiltak de siste 15 årene, bygget som helårsbolig, blir brukt som fritidsbolig og ikke fører til økt bosetting. Likevel ser det ut til at kommunen vil benytte reguleringsprosessen til å tvinge gjennom enda flere byggetiltak som åpenbart vil sette vernehensynene til side. Det er sterkt uheldig og går imot det nasjonale målet om å begrense bygging i strandsonen. Det er i denne sammenheng særlig fem forhold vi vil løfte frem:   

1. Allerede regulerte tomter på Odden

I forslaget til områdeplan videreføres reguleringsplaner hvoretter 7 hittil ubebygde tomter på Odden tillates bebygget. Ved første høring var utnyttelsesgraden noe nedskalert i forhold til tidligere bestemmelser. Dette er helt uten faglig begrunnelse endret ved politisk vedtak i Teknikk-, Plan- og Naturutvalget. Ved annen gangs offentlig ettersyn av områdeplanen har utnyttelsesgraden økt fra 90 til 120 kvm. En slik økning samsvarer åpenbart ikke med det formål som er uttrykt for den sone eiendommene er vurdert å være del av.

I følge den nye områdeplanen ligger disse tiltakene i sone 2A. Sone 2A omfatter områdene med bebyggelse hovedsakelig fra etter 1910, som er lokalisert tett på og som oppleves som en del av den gamle uthavn-bebyggelsen, eller ligger sjønært. Under Planbestemmelsene punkt 4.1.4 Boligbebyggelse BFS 2,1 og BFS 2, sone 2A og 2B, står det: 

«Alle tiltak skal tilpasses det historiske bebyggelsesmiljøet i form, volum og uttrykk. Dersom det skal iverksettes tiltak skal det vurderes om disse kan bidra til å redusere eventuell negativ innvirkning på kulturminneverdiene. Det kan tillates tilbygg/påbygg dersom dette ikke utfordrer vernehensynene. Synlighet fra sundet skal tillegges særlig vekt.»

Vi stiller spørsmål ved kommunens tilnærming i forhold til disse tomtene. Ut fra de illustrasjoner som er fremlagt som del av saksdokumentene, vil eiendommene ferdig utbygd åpenbart få en betydelig eksponering mot sundet og innseilingen fra øst.

Ved at kommunen åpenbart har hjemmel til å redusere og igjen øke bygningsvolum ved vedtakelsen av en områdeplan, stiller vi spørsmål om kommunen har hjemmel til å ta de tidligere reguleringsplanene helt ut, altså slik at disse tomtene ut fra vernehensyn likevel ikke bebygges. Det ville åpenbart best være egnet til å realisere formålet med planen.

  2. Ny boligbyggging kan vurderes etter at mesteparten av allerede godkjente byggetomter er realiserte. 

I møte i Teknikk,- plan og naturutvalget, datert 08.02.2022, saknr 22/3 ble følgende omforente endringsforslag fra SP, AP og H vedtatt: 

«Kommunen bør vise et positivt skjønn dersom tiltak er med på å bygge opp Lyngør som helårssamfunn. Ny boligbygging kan vurderes etter at mesteparten av allerede godkjente byggetomter er realiserte.» 

Dette betyr at etter at alle de andre tiltakene som er vedtatt i den nye reguleringsplanen er bygget, åpnes det altså for enda flere nye bygninger i et allerede hard presset og utsatt kulturmiljø. Dette til tross for at det ikke er behov for nye bygninger i Lyngør og samtidig som det utfordrer vernehensynene.       

3. Tiltak på gnr. 81 bnr. 36

Dette tiltaket har de siste årene gått gjennom flere klagebehandlinger hos tidligere Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Agder. Endelig punktum i denne saken ble satt av Fylkesmannen i vedtak datert 12.04.2019 da kommunens dispensasjonsvedtak ble omgjort som ugyldig. Kommunen hadde ikke hjemmel til å gi den dispensasjonen som tiltaket forutsatte. Fylkesmannens vedtak var endelig og kunne ikke påklages.

I Planbestemmelsene punkt 4.1.4,  «Boligbebyggelse BFS 2,1 – gnr 81 bnr 36», i utkast til planbestemmelser finner vi at tidligere omsøkt tiltak på eiendommen gnr. 81 bnr. 36 er forsøkt regulert inn i planen.

Fra første til annen gangs høring, har den aktuelle eiendommen blitt «omklassifisert» fra å omfattes av sone 1 til å anses å ligge i sone 2A. I punkt 4.1.1, som angir fellesbestemmelser for bebyggelse og anlegg, fremkommer det at;

«Nye sekundærbygg som bod/uthus/anneks skal legges i tilknytning til eksisterende hovedhus slik at bebyggelsen holdes samlet.»  

Ut fra den grundige gjennomgang av alle enkelteiendommer de reviderte planbestemmelsene er basert på, har kommunen i tillegg kommet frem til følgende felles begrensninger som skal gjelde alle eiendommen i sone 2A (punkt 4.1.4):

- Anneks tillates ikke oppført

- Det kan tillates tilbygg/påbygg dersom dette ikke utfordrer vernehensynene. Synlighet fra sundet skal tillegges særlig vekt

- I sone 2A kan det tillates oppføring av bod/uthus på inntil 10 m2 dersom dette kan tilpasses kulturmiljøet på en slik måte at vernehensynene blir ivaretatt

- Sekundærbygg skal ha pulttak eller saltak med en maks mønehøyde på 3 m.

- Sekundærbygg skal fremstå som uthus 

Til tross for ovennevnte, forsøker nå kommunen i regulere et tiltak rett inn i planen som innebærer et anneks på 30m2 med tillegg av en bod på 12m2 som skal bindes sammen av en levegg. Bygningskroppen vil være ca 13 meter lang og godt synlig fra sundet. Den er plassert mellom 14 og 17 meter fra hovedhuset.

Av Planbeskrivelsen punkt 2.1 fremkommer følgende om hensikten med planen:  

«Vernehensynene legger premissene for planen, det betyr ikke at «ingenting er lov». Det skal fortsatt være mulig å tilpasse bebyggelsen til et moderne helårsliv, slik at det fortsetter å være attraktivt å bosette seg på Lyngør. Eksempler på denne type tilpasninger kan være oppføring av tilbygg for å få et hensiktsmessig bad i et gammelt hus, eller oppføring av utvendig bod for lagringsplass til verktøy og utstyr, drivhus, hus for dyrehold eller lignende. Forutsetningen for tillatelse til denne typen tiltak er at det på den konkrete eiendommen lar seg gjennomføre uten å tilsidesette vesentlige vernehensyn.»  

Vernehensynene kommunen på den ene siden sier skal legge premissene for planen (i Planbeskrivelsen punkt 2.1), ses altså helt bort fra knyttet til bestemmelsene om gnr. 81 bnr. 36. Dette bryter med alle de prinsipper og hensyn som skal gjelde alle andre eiendommer i Lyngør, og tiltaket må etter vår oppfatning behandles som alle andre eiendommer i sone 2A.    

4. Tiltak på gnr. 81 bnr. 38

Dette dreier seg om et omstridt tiltak som flere har kjempet imot gjennom en årrekke for å ivareta vernehensyn. Og igjen dreier det seg om et tiltak som innarbeides i planen uten antydning til begrunnelse, utover at det har vært en langvarig og pågående sak.

Det vises til vedtak i Teknikk-, Plan- og Naturutvalget datert 15.06.2021 hvoretter områdeplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn første gang. I vedtaket er det et kulepunkt hvor følgende fremkommer:

«Oppføring av bolig og riving av tilbygg til sjøbu på gnr 81 bnr 38 Lyngørsida 76 må innarbeides i områdeplanen. Dette tiltaket er omsøkt og politisk vedtatt 12.03.19.»

Det foreligger ikke noen aktuell søknad om dette tiltaket til kommunen. I kommunale sakspapirer, ble nødvendig dispensasjon gitt, men søknaden trukket etter at vedtaket ble klaget inn for Statsforvalteren.  Dette dreier seg om tiltak i sone 1, hvor vernehensynene skal tillegges størst betydning. Igjen dreier det seg også denne gang om et tiltak hvor samtlige vernehensyn ville bli tilsidesatt om det tillates. Det vil representere en ytterligere nedbygging av Lyngør. Det vil nødvendigvis bli svært eksponert mot sundet. Det vil avsondre siktlinjer fra den bakenforliggende veien, og i likhet med tiltaket på gnr. 81 bnr. 36, er det snakk om en kontroversiell sak med sterk lokal motstand.   

5. Byggegrense

Ved første utkast, var byggegrense satt i sjøkanten. Som kjent er det et grep som i praksis setter Plan- og bygningsloven § 1-8 delvis ut av spill. Opprinnelig er dette grepet kalt «Tvedestrandsmodellen». Fylkeskommunen reiste innsigelse, og etter drøftelsesmøte skal det ha blitt enighet om at byggegrensen i alle fall i sone 1 skulle trekkes tilbake til vegglivet til hus i første rekke mot sundet. I sitt vedtak 08.02.2022, har Teknikk-, Plan og Naturutvalget vedtatt i ikke hensynta verken innsigelsen eller den enighet som var nådd. Verken administrasjonen eller leder av utvalget har vært i stand eller villig til å begrunne vedtaket.

Vi oppfatter at Tvedestrandsmodellen til dels har bidratt til den uheldige dispensasjonspraksis som etter hvert etablerte seg, og som har ført frem til dagens prosess. Ved at kommunen insisterer på å opprettholde byggegrense i sjøkanten, er vi svært bekymret for den fremtidige praksis.

Vi mener at tillatelse av tiltakene strider imot planes mål om å forhindre utbygging som utfordrer vernehensynene og vil svekke bevaringen av Lyngørs kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier. 

Vi er klar over a mye av kulturminneforvaltningen er flyttet ned til fylkeskommunalt nivå og forstår at Riksantikvaren ikke vil uttale seg i altfor mange saker. Vi anmoder likevel om en uttalelse fra Riksantikvaren om det nye reguleringsplanen. Vi frykter at Fylkeskommunens innspill vil møte mye motgang da det er manglende politisk vilje til å verne om den verdien Lyngør har som historisk uthavn og kulturminne. Det er nasjonale interesser som er under svært sterkt press og vi mener at uten større aktsomhet (enn det den nye reguleringsplanen legger opp til) i et viktig kulturminne som Lyngør er, vil store verdier være tapt for alltid. 

Som vedlegg til denne anmodningen har vi vedlagt første utkast til områdeplan, reviderte bestemmelser, planbeskrivelse og plankart, samt saksfremlegg og vedtak fra TPN datert 08.02.2022, avslag fra Fylkesmannen i Agder på tiltak på gnr 81 bnr 36, samt eksempler på nyere tiltak som har svekket den historiske verdien Lyngør har som kulturminne. 

Siden høringsfristen er 1. april, ber vi om utfall på vår anmodning så raskt som mulig. 




Script executed with success this is not html: Array ( [type] => 2 [message] => Trying to access array offset on value of type null [file] => /home/petitions/public_html/sign_petition.php [line] => 31 )