Nei til nedleggelse av Arna mottakssenter
Frem til i sommer bodde rundt 150 mennesker på Arna Mottak, men på kort varsel, midt i fellesferien begynte prosessen med å flytte på barnefamiliene med begrunnelse i at det ville være «barnas beste» å være klar til skolestart i ny kommune, siden mottaket legges ned til nyttår. Samtlige beboere spres nå rundt i landets fem regioner uten innflytelse på hvor vi vil bli sendt, eller hvem vi får flytte sammen med (venner, fettere, kusiner, onkler, tanter) Vi rykkes opp enda en gang, fratas nettverket vårt, den skjøre tryggheten vi har klart å etablere ved hjelp av ildsjeler i lokalsamfunnet, helsehjelpen vi har hatt tilgangen til i Bergen, og vi står på nytt uten råderett over egne liv. Vi vil ha retten til å være mennesker, til å leve våre liv, ikke bare være kasteballer i et system.
UDI har bestemt seg for å endre på mottaksstrukturen i landet, og oppretter det de kaller basismottak i 5 regioner i Norge. I region Vest-Norge anså ikke Arna Mottak det som mulig å nå opp i kampen mot mottak i mer landlige strøk med billigere husleie, og kastet seg derfor ikke engang inn i kampen. I region Vest blir det Hå Mottak og Stord Mottak som driver videre og Arna Mottak legges ned fra 31.12.20.
Vi i Mennesker i Limbo - Bergen, sammen med beboere ved Arna Mottak og andre asylsøkere i Vest-Norge er sterkt kritiske til prosessen og de fleste ønsker overhodet ikke å flytte. For å sette ting i perspektiv for den gjengse nordmann, har noen av oss allerede bodd på over 10 ulike mottak og mange av barna har byttet skole flere ganger. De minste barna har bodd her hele sin levetid og kjenner ikke til annet, mens andre barn har kanskje opplevd dette som sitt første trygge hjem etter et liv på flukt. Vi er mange som har brukt tid på å bli kjent med byen, menneskene og mulighetene- og vi forsøker å finne fotfeste etter beste evne.
Hvorfor bør Arna Mottak bestå?
1. Vi som lever som papirløse har nesten ikke penger å leve av, og i Bergen finnes det et helsesenter for papirløse hvor mange av oss for første gang har fått legetilsyn og behandling for sykdom og plager. Det er i tillegg mange gratis aktiviteter innenfor kultur, idrett og underholdning, som gir barna våre stor livskvalitet, og dessuten finnes her muligheter for å delta på gratis norskkurs.
2. Mange av oss har familie, nettverk og venner her. Vi har brukt mye tid og energi på å bli kjent med byen, kulturen og menneskene, vi har blitt glad i dem og de i oss. Særlig for barna som har opplevd store traumer, er det vondt å miste venner de har tillit til.
3. Bergen er en menneskerettighets by, en by med et stort internasjonalt miljø, med muligheter for å føle tilhørighet, praktisere språk, få tak i mat fra hjemlandene, og delta aktivt både i kultur-utvikling og kulturutveksling.
4. Sårbare barn som lærer seg et nytt språk og nye sosiale koder, har behov for en stabil utdanningssituasjon. De bør ikke påføres flere påkjenninger som å miste venner og forsøke å finne seg til rette i en ny klasse, det er viktig at de får ha mest mulig kapasitet til å konsentrere seg om læring. Barn skal også ha anledning til å være ubekymret, oppleve glede og ha overskudd til å delta i lek.
5. Mange tilhører et idrettslag og er redd for å miste muligheter, dette gjelder særlig barna.
6. Flere barn lever under ufrivillig delt omsorg, hvor en av foreldrene bor i mottak, mens den andre er i jobb og har egen bolig utenfor mottaket, men ikke får lov til å huse resten av familien sin da deres asylsak ikke er avgjort og mange er svært redde for hva dette vil si for muligheten til aktivt samvær mellom barn/foreldre: vi risikerer altså at barn må flytte med den ene forelderen sin, til et annet fylke enn den andre forelderen sin.
7. Det er mange ulike trossamfunn som tilbyr nettverk, støtte og tilhørighet, i mangfoldsbyen Bergen. Dette er svært viktig for mange av oss, og særlig dem som har måtte flykte på dette grunnlaget.
Vi elsker å bo i Bergen, vi elsker regn og vi forsøker å skarre på R’ene så godt vi kan –
vi trenger deres støtte i kampen for å bevare Arna mottak og la oss forbli bergensere.
– Takk for at du signerer!
Mennesker i Limbo - Bergen
Lene Storstad (Leder), Mennesker i Limbo - Bergen Kontakt personen bak underskriftskampanjen