Hjem for alle!
Kongelig Norske Seileforening vil kjøpe opp Killingen.
De vil kaste alle som bor i båt ut innen 1.januar.
Det er 5 måneders varsel.
Dette minner om hvordan vi behandlet samene for 60 år siden.
Har vi virkelig ikke kommet lenger?
Dette er min datters perspektiv.
Hei
Jeg heter Luna. Jeg er 6 år.
Da jeg var 1 år kjøpte mine foreldre en 25 fots seibåt.
Jeg elsker sjøen og når vinden blåser i håret mitt!
Da jeg var 2,5 år sa mamma at han som bodde i leiligheten over oss, som egentlig var snill var blitt syk, psykisk syk som utgørde en trussel for oss.
Han sa han skulle drepe alle i blokka, så mamma og pappa ville ikke bo der mer.
Pappa så på alternative måter å bo på og siden vi alle elsker båt og havet solgte vi og kjøpte en 50 fot med plass på killingen.
Jeg ble så glad for da kunne jeg være sjørøver hele tiden!
Her er det så bra å være! Jeg kan se masse fugler, jeg kan bade, gå tur i skogen og fiske krabber!
Vet du hva?
Jeg har begynt på skolen! Det er bare å gå en liten tur gjennom skogen.
Jeg var litt redd siden jeg ikke kjente noen, men jeg har allerede fått noen nye venner! Og jeg gleder meg til alt vi skal lære! Læreren min og rektor er veldig snille.
Men nå sier mamma at vi må flytte igjen. At vi kanskje ikke kan bo i båten engang..
Jeg får vondt i magen.
Må jeg slutte på skolen? Si hade til alle vennene? Miste skogen og stranden?
Jeg ser at mamma er lei seg og da blir jeg lei meg.
Jeg vil ikke miste rommet mitt.
Hvor skal jeg bo nå?