rovdyr

Vi trenger rovdyr i naturen.

#26: -  

 Trenger rovdyr? til hva?

#6: -  

Jaja. Nå har jeg hørt det også. Det har ikke vel noe med mangel på rovdyr at hjorteviltstammen - spesielt elg - har vokst seg så stor at sykdommer, beiteskader mm. herjer både her i landet og i Sverige?  Eller mener du at insekter, mark, sopp og bakterier skal angripe levende elg, legge dem i bakken og fortære dem?  Eller kanskje du mener typiske åtseletere plutselig skal hoppe på elgen og drepe den?

Du bør få deg litt økologisk forståelse før du kommer med slike utsagn.

#18: - Re: Re: Hvor? 

 Kanskje fortsette å bo der? ;-)

#20: - Re: Re:  

Det er en sterk forenkling for et meget enkelt økosystem. Det økosystemet som du viser til er da avhengig av at avgangen er lik tilvektsten og omvendt. Det skjer ikke i et normalt terrestrisk økosystem slik som vi diskuterer her.

Fra samme sted du linket til: "Økosystem kan variere mye i størrelse og kompleksitet,...".  

#27: - Re:  

 Til å spise Rødhette, hva ellers? Hvor dum går det an å være?

#23: - Re:  

 Nei, det er de dessverre ikke. Naturmangfoldloven åpner for litt av hvert.

Våra rovdjur har sin plats i naturen!

Fordi det er viktig å bevare de få rovdyrene vi har igjen,alle har sin plass i næringskjeden,hvis ett ledd faller bort vil det bli ubalanse! Dessuten skylder vi våre etterkommere å få oppleve ville dyr i norsk natur

Fordi jeg er medlem av WWF og vil at ulven skal få leve i naturen på lik linje med andre dyr.

Rovdyrene er truet, økosystemene er truet, vi må ta vare på det lille som er igjen.

Et av de største problemene er mangel på helhetlig forvaltning . Av alle ting er det rovviltmotstanderne og beiteinteressene som er totalt dominerende i Rovviltnemndene. Et vedvarende og høyrøstet forsøk på omkamp om bestandsmålene. Godt støttet av lokalavisene. Når jegerne styrer hjorteviltforvaltningen er det ikke rart vi får tidenes største bestander, uten at helheten i økoforvaltningen blir drøftet en ang. Johan Storm Nielsen

For naturen og dyras skyld, vi kan ikke skyte alt vi ikke liker!

Støtter dette oppropet 100%!

För jag vågar värna om vargen !!

Fordi jeg støtter oppropet, i all sin vesentlighet.

Veldig bra og viktig initiativ

Fordi rovdyr er ein naturlig og viktig del av norsk natur og fauna.

Bor i ulvesonen i Elverum, driver med hest og hund innen ulverevir. Rovdyra, særlig ulven, er ikke et slikt problem som de ønsker å fremstille det som. Har skaffet vokterhunder for å varsle / skremme bort evnt. rovdyr som nærmer seg, så det fungerer om bare viljen er tilstede. Det er ikke kun jegere og sauebønder som skal bestemme hvordan vi skal ha det rundt oss, vi er mange som vil ha ulven her, men presset fra jegermobben er stort lokalt sett. Ønsker ikke å være en del av statistikken over hvor "ille" det er å bo her. Lokalpolitikerne kan ikke snakke for oss all, det er skammelig !

Når man forvalter dyrebestander bør man legge økologiske og biologiske prinsipper til grunn. Dette er fraværende i norsk rovviltforvaltning, der forskeres og biologiske råd blir helt tilsidesatt og oversett til gode for næringsinteresser og jaktinteresser som bygger svært mye av sine argumenter på synsing, myter og manglende kunnskap omkringe disse dyrenes levesett. Dagens rovviltnemnder fungere ikke i det hele tatt, samt at erstatningsordningen for beitedyr tapt til rovvilt oppmuntrer til at flest mulig dyr skal bli tatt drept av rovvilt i stede for å motivere til tilrettelegging for mindre tap. Mange andre land greier dette fint, men Norge henger langt etter....

Rovviltet er en del av norsk natur

Signerer på dette oppropet fordi dagens rovviltforvaltning helt synes å mangle en grunnleggende forståelse av økologiske sammenhenger i naturen. Tap av biologisk mangfold, vanligvis på grunn av habitatødeleggelser, er et problem over hele kloden, og Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til bevaring av biologisk mangfold. Slik noen kommentarer gir uttrykk for, skal mennesket kunne definere hvilke arter som er verdt å ta vare på, og hvilke som vi ikke "trenger". Eksemplene er mange, og stort sett veldig dårlige, for menneskets forsøk på å forandre naturlige økosystemer (se bare på kaninene i Australia, og kongekrabben i Norge). En arts verdi er vanskelig å vurdere, og kan i alle fall ikke kun vurderes ut fra om den tar husdyr eller ikke. Tvert om har rovdyr og rovfugl fått økt verdi som objekter for turisme, og det finnes mange eksempler på stor verdiskapning (målt ift arbeidsplasser og omsetning) rundt såkalt økoturisme. En natur der rovdyr er regulert bort, har mindre verdi ikke bare for økoturister, men også mange av lokalbefolkningen i norske bygder, som verdsetter en natur der det finnes mulighet for å se også store rovdyr.

Uanselige arter kan også inneha nøkkelegenskaper i det økologiske nettverket, eller egenskaper som kan vise seg å være viktige for menneskelige interesser (jf. soppen på Hardangervidda som ble utgangspunkt for en svært viktig medisin). Rovdyrene har sin naturlige plass i dette kompliserte nettverket. For bevaring av biologisk mangfold er alle arter viktige, uansett hvilke verdier vi mennesker setter på dem.

Myndighetenes forvaltning bygger i stor grad opp under argumentasjonen om at det er for mye rovdyr, og at mengden rovdyr er hovedproblemet for blant annet sauenæring og reindrift. Dessverre blir dette å rette baker for smed. Vi vet at de rovdyrene som finnes i Norge i dag, har sameksistert med sine naturlige byttedyr over tusener av år. Problemet oppstår når mennesket slipper ut potensielle byttedyr uten evne til å beskytte seg mot de rovdyrene som finnes i norsk natur (sau), med en forventning om at dette skal gå bra. Eller for Finnmarks vedkommende; at antall rein overstige beitekapasiteten, slik at et i utgangspunktet veltilpasset dyr som reinen, blir et letter bytte for rovdyr. Det er vel dokumentert at reinsimlas kondisjon er en av de sterkeste prediktorer for kalvens overlevelse. Er simla underernært pga dårlig beite, øker altså sjansen for at kalven dør, det være seg av sykdom eller rovvilt eller en kombinasjon.

Man vet også at enkelte saueraser klarer seg mye bedre enn andre, men disse gir samtidig mindre utbytte i kjøttproduksjon. Det er altså et profittspørsmål som driver fram en rovdyrforvaltning med virkemidler som knapt tåler dagens lys. I fellingen av store rovdyr settes yngletidsfredning og motorferdsellov til side, og det brukes millioner av kroner hvert år på å kartlegge og "ta ut" uønskede dyr med blant annet snøscooterpatruljer og helikoptere.

For Finnmark sin del så gjelder et bestandsmål for jerv på 3 ynglinger i året. Dette i et fylke på størrelse med Danmark! Til ytterligere ulempe for jerven er dens forvaltningsområde delt i to områder. I del A er det forutsatt at jerven skal kunne yngle og leve, mens den ikke er ønsket i B-området. A-området omfatter de indre delene av Finnmark, og sørøstre del av Finnmarksvidda. For jerven er de mest egnede yngleplassene imidlertid i bratte elvedaler nærmere kysten, nå definert som "B-område". Størstedelen av ynglingene av jerv i Finnmark i perioden 2001-2013 har naturlig nok blitt påvist i B-området, da dette er det mest egnede terrenget for jerveynglig. Jerven i Finnmark forsøkes altså forvist til et ynglehabitat den selv ikke foretrekker.

Et bestandsmål for jerv på 3 ynglinger forutsetter videre et antall individer på ca 19. Dette er altså dagens bestandsmål for jerv i Finnmark. Ser vi på historiske tall fra tidligere tiders premiestatistikk, ser vi at det på 1800-tallet ble utbetalt skuddpremie på 50-60 jerv i året, bare i Finnmark. Dette strider mot oppfatningen om at jervebestanden har økt "betydelig" i moderne tid, og setter også spørsmålstegn ved om et bestandsmål på 3 ynglinger i Finnmark kan være bærekraftig.

Det er eit viktig tiltak.

Fordi bevaring av biomangfold er en av våre viktigste oppgaver for fremtiden.

Det sier seg selv at rovdyrene er viktige for hele økosystemet i naturen. Hva tror myndighetene at det blir om man ikke hadde rovdyrene?