Nei til tvangsflytting av 15årig utviklingshemmet fosterbarn!

Jeg er klinisk sosionom og familieterapeut, men også pårørende til en med autisme og dyp utviklingshemming. Jeg har jobbet som fagkonsulent for hjemmeboende utviklingshemmede i over 13 år. Å flytte et barn med denne diagnosen fra en fosterfamilie som ikke bare kan yte tilstrekkelig omsorg men også etablert trygg og god tilknytning går i mot all faglig fornuft. Når det gjelder økonomi vil fosterfamilie selv med 1:1 PBA ved eventuell sykdom fortsatt være billigste og beste løsning for alle parter inkludert barnevernet. Dersom barnevernet ikke vurderer at barnets omsorgsbehov er endret og at fosterfamilien dermed ikke lengre kan yte tilstrekkelig bistand er deres beslutning både inhumant og tuftet på dårlig utøvelse av faglig skjønn.

http://www.barnevern.org/barnevernets-oredovende-taushet/

Har tilbrakt 3 uker sammen med fostermor og barn på treningsopphold og sett hvor mye omsorg fostermor har , hvor mye kjærlighet hun gir hver dag. Er ikke i tvil om at det vil være ett overgrep mot barnet å flytte det fra sine omsorgspersoner. Her har han hatt en trygg og solid base i 14 år noe som er viktig for alle barn og ekstra viktig for barn med spesielle behov. Å bare fatte vedtak basert på økonomi og ikke tenke på individ er ett overgrep. 

#1: -  

 Skammelig oppførsel av barnevernet! De skal hjelpe barn, ikke gjøre livet surt for dem. Dessuten vil det de ønsker koste MYE mer enn å gå med på fostermors ønske.  For ikke å snakke om belastningene på både fostermor og barnet.....

#1: -  

 La Adam bo hos sin fostermor der har han det trygt og godt som er det viktigste i denne saken.Nye omgivelser og ukjente mennesker kommer til å gjøre denne gutten utrygg.Jeg snakker av erfaring har en sønn med Asperger syndrom som er voksen nå.Og før utredning i 2001 mente Barnevernet at det var min feil at gutten hadde problemer.Han ble tatt i omsorg av Bv,og bodde i 2 forskjellige instutisjoner og fosterhjem imellom de.Gutten ble ikke noe bedre,og både fosterhjem sa opp,og de mente at han kunne ha Asperger.Gutten bodde borte i 4 år,og vi anket å fikk hjelp av de som han bodde hos som støttet oss.Han ble innlagt på BUP,og bodde hjemme i helgene.Nesten 12 år gammel fikk han diagnosen Asperger,og AD/HD.Jeg var lettet å endelig fått forklaring på noe vi skjønte at det måtte være et eller annet.Men mye har blitt skaddet og ødelagt de årene han måtte forholde seg til helt fremmmede.Bv gikk inn med forlik når saken kom opp i Byretten og gutten fikk flytte hjem.Men jeg må si at det ikke har vært enkelt.Så all honnør til denne fostermora som står braskt og bram for denne gutten.En blir utrolig glad i disse barna.