Ellos vuotna! Teologalaš vuosttaldeapmi - Repparfjorden teologisk opprop- Repparfjorden Theological Statement
(Foto: Bente Synnøve Olsen)
Ellos Riehpovuotna! Leve Repparfjorden! Let the Repparfjord live!
(Skroll ned for oppropet på norsk og engelsk. Scroll down for the statement in Norwegian and English)
Davvisámegiella - Nordsamisk:
Jearamat spiriin, de dat oahpahit du,
almmi lottit vástidit dutnje.
Gaža eatnama sivdnádusain,
de dat bagadit du,
ábi guolit muitalit dutnje. Job 12, 7-8
Beare mii leat rabas - mii oažžut dieđuid- olu dieđuid- beare mii geahččat mii oaidnit olu- jus lottit jus eallit láhttejit ártegit dalle dat bohtet min lusa muitalit / Áillohaš
Riehpovuotna lea gođđobáikin máŋggaid guolleslájaide. Lassin lea luosaide, vallasiidda ja guvžžaide buorre dilli vuona galbma čázis. Merrii plánejuvvon duvdni buvttášii duháhiid giluid mirkobázahusaid vutnii. Go diet bođii albmosii, dalle vuotna sártnui čielgasit midjiide. Morša velledii moršát dasa fierváravdda geađggi ala ja máŋggaid beivviid orui das vuotnagáttis sáhkkes olbmuid čalmmiid ovddas. Morša veallái das juste gasku vuona goabbat beali Gumppenjuniid. Duvdni lea jurddahuvvon biddjot hui lahka dasa, Veaiggesvuona olggobeallái. Amma hal ald Máddu lei sádden dan muitalit midjiide juoidá? Muhto dáhttut go mii gullat?
Sihke sámi dajahusčeahppi Áillohaš ja Biibbal oahpahit midjiide lottiid ja elliid birra, ahte dat bohtet min lusa ja muitalit midjiide. Mii galgat fal leat mihttevaččat das go dat dahket juoidá mii ii leat dábálaš. Sápmelaččain lea vierrun leamaš ollu muitaladdat Máttuid birra. Juohke eallis lea su Máddu. Luosas lea, báldás lea, ja skávhllis mii skirvehallá vuona bajábealde lea su. Máttut leat stuorrát ja veagalaččat, muhto ihtet duššefal dalle go mii leat giksin sin mánáide, dahje váldit eambbo go dan mii lea min oassi. Dien boares vieru mielde eat galgga bivddu doaimmahit dainna lágiin ahte suhttadit elliid Máttuid.
Riehpovuotna lea bures vuostáiváldán olbmuid. Vuonas lea leamaš vallji sidjiide geat bivdet birrajagi, ja sidjiide geain lea geasseorohat doppe ja bivdet muhtun oasi jagis. Risttalažžan leat mii gohččojuvvon ráhkistit iežamet nuppi nugo iežamet, ja atnit ovddasvástádusa das ahte dain lea buorre dilli. Diet diakonála ovddasvástádus lea mis maiddái min mielsivdnádusaid dáfus, ja ekovuogádagaid dáfus main oažžut dárbašiid ja eallima. Olles sivdnádusa suodjaleapmi ja vuoigatvuođaid beali doarrun lea oassi girku ovddasmorašdoaimmas ja dehálaš oassi risttalaš oahpas. Guolit mearas ja bohccot gáttis árvasit addet alddiineaset vai mis lea borramuš. Dat gáibida mis ahte árvvus atnit daid ja dan buressivdnádusa mii lea das go leat min eallimis. Mii galgat jearrat lobi, mii galgat árvvus atnit. Biibbal muitala midjiide movt dat mii lea sivdniduvvon gudnejahtte Ipmila, ja ahte leat eanan, guolit, eallit ja lottit mat galget čuvgehusa buktit midjiide.
Biibbal álgá sivdnideami muitalusaiguin, main olmmoš lea dat maŋemus maid Ipmil sivdnidii. Olbmot leat ožžon hálddašeami ovddasvástádusa ja galget vára váldit visot das maid Ipmil lea sivdnidan. Hálddašanovddasvástádusain verrošuvvo fasttit das go olbmot billistit vuonaid, váriid ja eatnamiid mat addet midjiide eallima. Álggos sáttáhalai Ipmila vuoigŋa čáziid badjel ja gohčui eallima fámuid ovdan, man vástádussan šadde ollu iešguđetlágán šlájat mat guđaidit čázis ja gáttis. Diet eallima oktiigullevašvuođat leat bassit, go bassi mearkkaša dan mii ferte suodjaluvvot vai eallin sáhttá bisuhuvvot. Go eat ane vel gođđobáikkiid eatge guottetbáikkiidge eallima gietkkamin, mat fertejit várjaluvvot vai boahttevaš buolvvat galget beassat eallit, de leat mii heaitán árvvus atnit obalohkái Ipmila sivdnádusa nai. Eai dušše girkut leat bassi báikkit, muhto bassi lea juohke báiki gos eallin riegáda, gos sivdnádusa buressivdnádus boahtá oidnosii ja dovdan láhkái.
Min dál juo rašosmuvvan oktiigullevašvuođat eai gierdda vuotnačázi mirkkohuvvama maid mearraduvnni lossametállat dagahivčče. Álgoálbmogiid vealaheapmi ja sin eananvuoigatvuođaid hilgun lea ruona kolonialismma ja imperialismma joatkin, mii bihtáid bihtáid unnida olbmuid ja elliid eallinvejolašvuođaid.
Amos 5, 7 cealká: “Dii dahkabehtet rievtti máronin, ja suhppebehtet vuoigatvuođa eatnamii.”
Biibbal lea čielggas! Vánhurskisvuohta dahje riektivuohta sivdnádusa hárrái lea Ipmila dáhttu. Olbmot, eallit, čáhci ja gáddi gullet oktii vai buohkaide galgá buorre. Biibbala ipmárdusa mielde lea riektivuohta árvvus atnevaš ja goabbatguoibmásaš oktavuohta olbmuiguin alcceseasetguin, ja eatnamiin ja mearain. Riektivuođameahttun meannudus billista eallima oktiigullevašvuođaid. Sivdnádus lea cábmigoahtán ruovttoluotta bilideami vuostá. Garra báhkat ja dulvvit lihkestahttejit dan dássedisvuođa mii min eananjorbadasas lea leamaš millijuvnnaid jagiid.
“Mni Wiconi – Water is Life” lei Standing Rock cealkka dalle go ámerihkalaš álgoálbmogat vuosttaldedje oljobohci mii uhkidii billistit čáhcevalljodagaid ja dasto maid eallima vuođu. Sullasaččat lea Riehpovuonas čázi ja eallima oktiigullevašvuohta váraid siste. Dál ferte leat loahppa dasa ahte moaddásat váldet dietnasa oaneboddii seammás go boahttevaš buolvvaide báhcá dušše billistuvvon eallinvuođđu. Mii eat sáhte diktit ahte váikkuhusain, mat čuhcet olbmuide ja elliide, eai beroš kapitalistalaš doaibmavuoddjit, geat eai oainne earágo ruhtadietnasiid ja čiehkádallet ieža dan duohken ahte dás lea sáhka bargosajiid ja boaittobeali politihka birra. Jus vuotna billahuvvá, de ii lea šat olbmuide mihkkege man dihte ain orrut doppe. Eatnamat leat billahuvvan eaige šat buvtte maidege. Duvdni merrii plánejuvvo vaikko das leat oallugat miettastallan ja eará riikkain leat gildosat. Diet oalát rihkku álgoálbmotvuoigatvuođaid ja lea guhkkin eret áigumušain nannet álgoálbmogiid árbevirolaš máhtuid movt hálddašit meara ja gátti, ja oahpa váldit dain máhtuin.
Ohppot mii morššas ja eará sivdnádusain. Gádjot mii Riehpovuona, heaittihehkot Norggas duvnniid ásaheami merrii, rahčot riektivuođa ovddas ja várjalehkot sivdnádusa. Ellos Riehpovuotna, Leve Repparfjorden, Let the fjord live!
“Muhto golggiidehkos vuoigatvuohta dego čáhci, vanhurskisvuohta dego álelassii golgi jogaš.” Amos 5, 24.
Signatorer
Bierna Bientie, Den norske kirke, Snåase
Anne-Grethe Bientie, Den norske kirke, Snåase
Mariann Lörstrand Blind, Samiska rådet, Svenska Kyrkan, Jåhkåmåhkke
Elisabeth Beckstrøm Breen, Teologenes Klimaaksjon
Hallgeir Elstad, Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo
Christel Eriksen, Overlege i barnepsykiatri og rådsmedlem i NHBDR
Elisabeth Utsi Gaup, Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu
Marion Grau, MF vitenskapelige Høyskole/Teologenes Klimaaksjon
Sigridur Gudmarsdottir, VID vitenskapelige høgskole, Stavanger og Universitetet på Island
Gyrid Gunnes, Kirkens Bymisjon, Oslo
Laura Hellsten, Åbo akademi
Kaisa Huuva, Universitetet i Umeå
Eir Andreas Ihlang Berg, Girkolaš Oahpahusguovdáš Davvin (KUN), VID, Tromsø
Siri Broch Johansen, kunstner, medlem av Nord Hålogaland bispedømmeråd
Stig Lægdene, Den norske kirke
Tove Lill Magga, Bugøyfjord
Robert Mood, tidligere president i Norges Røde kors
Marit Myrvoll, Tromsø
Mona Nicolaisen, Universitetet i Sørøst Norge
Tina Dykesteen Nilsen, VID vitenskapelige høgskole, Stavanger
Carl Petter Opsahl, MF Vitenskapelige Høyskole
Anna Kuoljok, Sámi Safari Camp, Drag
Ingar Nicolaisen Kuoljok, Drag
Bernd Krupka, Girkolaš Oahpahusguovdáš Davvin (KUN), VID, Tromsø
Siv Rasmussen, Universitetet i Tromsø
Petra Carlsson Redell, Teologiska högskolan, Stockholm
Mikkel Nils Sara, Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu
Lovisa Mienna Sjöberg, Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu
Line Skum, Girkolaš Oahpahusguovdáš Davvin (KUN), VID, Tromsø
Rebecca Solevåg, VID vitenskapelige høgskole, Stavanger
Maria Steinsvik Kronvald, Universitetet i Tromsø
Torbjørn Brox Webber, Girkolaš Oahpahusguovdáš Davvin (KUN), VID, Tromsø
Máhtte Sikku Valio, Eben Eser hellodatsearvegoddejođiheaddji Guovdageainnus
Diehtujuohkinoktavuođat/Pressekontakt/Media contact:
Čállit/Forfattare/Authors:
Lovisa Mienna Sjøberg, Associate professor, Sámi allaskuvla/Sámi Univserity of applied Sciences, Guovdageaidnu
Marion Grau, professor, MF, Oslo
Sigriđur Guđmarsdottir, Proffessor II VID, Tromsø, associate professor, University of Island, Reykjavik.
Norsk:
Spør bare dyrene, og de skal lære deg,
spør fuglene under himmelen, og de skal opplyse deg.
Snakk med jorden, og den skal lære deg,
fiskene i havet skal fortelle. Job 12,7-8
Beare mii leat rabas - mii oažžut dieđuid- olu dieđuid- beare mii geahččat mii oaidnit olu- jus lottit jus eallit láhttejit ártegit dalle dat bohtet min lusa muitalit / Áillohaš
Bare vi er åpne – får vi beskjed- viten- bare vi ser- lærer vi – hvis fugler – hvis dyr- oppfører seg rart – da kommer – de til oss- for å fortelle /Nils Aslak Valkeapää
Riehpovuotna (Repparfjorden) er gyteområde for flere fiskearter. I tillegg trives både laks, sjørøye og sjøørret godt i fjordens kalde vann. Det planlagte sjødeponiet vil tilføre tonnevis av giftig gruveavfall i fjorden. Da dette ble kjent, talte fjorden tydelig til oss. En morša (hvalross) la seg til rette på en stein med sin store kropp og viste seg frem til nysgjerrige mennesker ved fjorden i flere dager. Mitt mellom to bergsrygger med samme navn, Gumpenjunni (Ulveryggen), på hver sin side av fjorden, lå hvalrossen. Deponiet er tenkt plassert rett utenfor Veaiggesvuotna (Fægfjorden), like i nærheten. Kanskje var den utsendt av sin Máddu for å fortelle oss noe? Men er vi villige å lytte?
Både nasjonalskalden Áillohaš og Bibelen lærer oss om fuglene og dyrene, om at de oppsøker oss og taler til oss. Vi skal være spesielt oppmerksomme når de oppfører seg på en uvanlig måte. I samisk tradisjon finnes det mange fortellinger om Máttut - stammødre. Alle dyr har en máddu. Laksen har sin, kveite har sin, måken som svever over fjorden har sin. Máttut er store og veldige, men viser seg bare for oss når vi plager deres barn, eller tar mer enn det som er vår del. Ifølge denne tradisjonen skal vi ikke bedrive jakt og fiske på et slikt vis at vi pådrar oss vrede fra dyrenes Máttut.
Riehpovuotna har tatt godt i mot menneskene. Fjorden er ressursrik for dem som fisker året rundt, for dem som har sommerboplass der og fisker der deler av året. Som kristne er vi kalt til å elske vår neste som oss selv, og ta ansvar for deres velvære. Dette diakonale ansvaret står vi i også overfor våre med-skapninger, samt økosystemene som forsyner oss og gir oss liv. Vern om skaperverket og kamp for rettigheter er en del av kirkens omsorgstjeneste og en viktig del av det kristne budskapet. Fiskene i havet og reinsdyrene på land gir sjenerøst av seg selv så vi kan få mat. Det krever at vi har respekt for dem og den velsignelsen de er i våre liv. Vi skal spørre om lov, vi skal vise respekt. Bibelen forteller oss hvordan det skapte lovpriser Gud, og at det er jorden, fiskene, dyrene og fuglene som skal opplyse oss.
Bibelen begynner med skapelsesfortellingene, der mennesket er det siste Gud skapte. Menneskene har fått forvalteransvar og skal ta vare på alt Gud har skapt. Forvalteransvaret blir misbrukt på det groveste når mennesker ødelegger de fjordene, fjellene og landene som gir oss liv. I begynnelsen svevde Guds ånd over vannet og kalte frem livets krefter, som responderte med et mangfold av arter som kryr i vannet og på land. Disse livssammenhengene er hellige, for hellig betyr det som må beskyttes slik at livet kan bevares. Når vi ikke anser gyteområder og kalveplasser som livets vugger som må beskyttes for at fremtidige generasjoner skal få leve, så har vi også mistet respekt for Guds skapelse. Ikke bare kirker er hellige steder, men hellig er hvert eneste sted hvor liv oppstår, hvor skapelsens velsignelse blir synlig og merkbar.
Våre allerede sårbare sammenhenger kan ikke tåle den forgiftningen av fjordvannet som tungmetaller fra sjødeponi vil forårsake. Undertrykkelse av urfolk og deres landrettigheter er en fortsettelse av grønn kolonialisme og imperialisme, som tar bit etter bit av livsmulighet fra folk og fe.
Amos 5,7 sier: «De gjør retten til malurt, og kaster rettferdigheten til jorden.»
Bibelen er klar! Rettferdighet mot skapelsen er Guds vilje. Mennesker, dyr, vannet og landjorda henger sammen slik at alle kan ha det godt. Bibelen forstår rettferdighet som respektfulle og gjensidige relasjoner mellom folk og med landet og havet. Urettferdig atferd ødelegger livssammenhengene. Skapelsen har begynt å slå tilbake mot dens ødeleggelse. Hetebølger og flom rokker ved den balansen som vår klode har hatt i mange millioner av år.
“Mni Wiconi – Water is Life”, var slagordet i Standing Rock, da amerikanske urfolk protesterte mot en oljeledning som truet vannressurser og dermed livsgrunnlag. I Riehpovuotna står denne sammenhengen mellom vann og liv i fare på en lignende måte. Nå må det bli slutt på at noen få profiterer en kort stund, mens fremtidige generasjoner sitter igjen med ødelagt livsgrunnlag. Vi kan ikke lenger tillate at konsekvensene for mennesker og dyr ignoreres av kapitalistiske aktører som ser ikke annet en profitt, og gjemmer seg bak retorikk om arbeidsplasser og distriktspolitikk. Hvis fjorden ødelegges, så er grunnlaget borte for folk til å bli boende. Naturen er ødelagt og kan ikke forsyne dem lenger. Sjødeponiet planlegges til tross for anbefalinger om det motsatte. Dette er på tvers av urfolks rettigheter og fjernt fra målsetningen om å styrke og lære av urfolks tradisjonelle kunnskap om forvaltning av hav og land.
La oss lære av morša og andra skapninger. La oss berge Riehpovuotna, avvikle sjødeponering i Norge, kjempe for rettferdighet og verne skaperverket. Ellos vuotna, leve fjorden!
«La rett velle fram som vann og rettferd lik bekker som alltid strømmer.» Amos 5,24
English:
“But ask the animals, and they will teach you;
the birds of the air, and they will tell you;
ask the plants of the earth,[c and they will teach you;
and the fish of the sea will declare to you. Job 12,7-8
Beare mii leat rabas - mii oažžut dieđuid- olu dieđuid- beare mii geahččat mii oaidnit olu- jus lottit jus eallit láhttejit ártegit dalle dat bohtet min lusa muitalit / Áillohaš
Riehpovuotna (Repparfjorden) is a breeding place for many species of fish. Salmon, trout and arctic char thrive in the cold waters of the fjord. The planned toxic dumping site will introduce many tons of poisonous sludge from Nussir’s copper mine to Riehpovuotna. When this became known, the fjord spoke to us with a clear voice: A morša (Walrus) moved its large body to a stone near the beach and showed itself to curious onlookers for several days. The walrus positioned itself right between two mountain tops with the same name (Gumpenjunni, Ulveryggen, Wolfback) on each side of the fjord. The proposed fjord dumping site is located near the entrance to Veaiggisvuotna (Fægfjorden, Duskfjord). Might Walrus have been sent by its Máddu to pass on a message to us? But are we willing to listen?
Both the national Sámi poet Áillohaš and the Bible teach that birds and animals can interact and communicate with us. We should therefore be particularly attentive when they act in unusual ways. In Sámi traditions, we find many stories about Máttut – the female ancestors of living beings. Every animal has a Máddu, an Ancestral Mother. Salmon, halibut, seagulls sailing over the fjord – all have their ancestors. Máttut are very large, but they only show themselves to us when we torture their children or take more than our fair share of the Earth´s resources. According to Sámi tradition, we are forbidden to hunt or fish in such a manner that we risk the anger of the ancestral mothers, the Máttut.
Riehpovuotna has been generous to people. The fjord is rich in resources for those who fish all year, and those who stay here during the summer and fish only part of the year. As Christians, we are called to love our neighbor as ourselves and take responsibility for their well-being. This diaconal responsibility also extends to our fellow creatures, as well as to the ecosystems that nourish us and give us life. The protection of creation and the fight for justice is vital to the mission of the church’s social services and a central part of the Christian calling. The fish in the water and the reindeer on the their pastures give generously of themselves so we can have food. This in turn requires that we show respect for them and the blessing they are in our lives. We must ask for permission, and we must show respect. The Bible contains references to the praise given to God by creatures. Earth, the fish, animals and birds have things to teach us.
The Bible begins with creation narratives that place humans as the last among God’s creatures. Humans received responsibility for tending the garden and all that God created. This responsibility to tend to creation is gravely abused when humans destroy the fjords, mountains and lands that give us life. In the beginning, God’s spirit hovered over the waters and called forth the forces of life, which responded with a diversity of species that move in the waters and on land. These webs of life are holy, for holy means that which must be protected so that life can be sustained. When we do not see spawning grounds and calving grounds as cradles of life that must be protected so future generations can live, we have lost respect for God’s creation. Sacred spaces can be found wherever life’s blessing begins again, where creation’s blessings become tangible and visible – not only in churches.
This fragile web of ecosystems cannot bear the additional poisoning of fjord water by the heavy metals from the fjord toxic dumping site. The oppression of Indigenous peoples and their land rights in Riehpovuotna is yet another instance of green colonialism and imperialism, taking piece after piece of life energy from both people and animals.
Amos 5,7 reads: Ah, you that turn justice to wormwood,
and bring righteousness to the ground!
The Bible is clear! Justice in relation to creation is God’s will. People, animals, water and land are interconnected so that all can live in harmony. Biblical texts describe justice as respectful and mutual relations among people, the land and the sea. Unjust conduct destroys this fragile balance. Creation has begun to fight back against its destruction. Heatwaves and flooding represent threats to the fragile balance our globe has had in many millions of years.
“Mni Wiconi – Water is Life” was the motto of Standing Rock, where Indigenous peoples of America protested against an oil pipeline that threatens water resources and therefore the foundation of life in the region. In Riehpovuotna this connection between water and life is similarly threatened. Short term profiteering for the few has to end so that future generations are not left with destroyed livelihoods. We can no longer allow the consequences of mining on humans and animals to be ignored by capitalist actors, who see little more than profit and hide behind the convenient rhetoric of jobs and regional development. If the fjord’s integrity is destroyed, there is no reason for people to keep living in the area. If the landscape is further poisoned, it cannot feed them anymore. The government and mining companies plan to establish the fjord dumping site despite negative scientific evaluations and the fact that Norway is one of last countries in the world still allowing the ocean dumping of toxic waste. This ignores the rights of Indigenous peoples and is far from the UN mandate to strengthen and learn from Indigenous traditional knowledge about the management of sea and land.
Let us learn from morša and from other creatures. Let us preserve Riehpovuotna, stop toxic ocean dumping in Norway, fight for justice and protection of creation. Ellos vuotna, leve Repparfjorden! Let the fjord live!
But let justice roll down like waters,
and righteousness like an ever-flowing stream.
Amos 5,24