Støtt Beboeraksjonen Nesoddens høringsinnspill til kommuneplanen 2018 -2042

Nesodden 2018 – 2042, Kommuneplan 18/1636

Innspill fra Beboeraksjonen Nesodden

Gruppesiden til Beboeraksjonen Nesodden har nå nesten 1400 medlemmer. Beboeraksjonen har samarbeidet med Nesodden Velforbund med deres 6000 medlemmer i høringsperioden og står sammen om at kommuneplanen ikke er godt nok gjennomarbeidet og legger opp til for stor vekst.

SAMFUNNSDELEN
Vi mener at det er positivt med en helhetlig, realistisk og godt gjennomtenkt plan for utbygging på Nesodden.

Vi støtter tankegangen i Regionalplan for areal og transport for Oslo og Akershus, og effekter den får for Nesodden, men Nesoddens beskaffenhet krever lokal tilpasning.

Vårt skrekkscenario er en sentralisering som transformerer Tangenåsen og Fagerstrand til utrivelige sentra hvor høye boligblokker, privatbilisme og butikk-kjeder har fått forrang foran eksisterende bebyggelse, grøntområder og gang-, sykkel-, og lekeområder. Vi frykter at det blir bygget for mye, mens verdifulle grøntområder og våre gode nabolag blir forringet.

Vi kan ikke akseptere en fortettingspolitikk som vil gå på bekostning av Nesoddens identitet med småhusbebyggelse i to etasjer, stabile bomiljøer og høy trivsel.

Dette er en så viktig plan for alle innbyggere på Nesodden at vi vil kritisere kommunens tiltak for medvirkning i planprosessen, slik innbyggerne har krav på etter Plan- og bygningsloven.

- Det burde vært invitert til folkemøter i planprosessen, ikke i høringsrunde-fasen.

- Gjestebud burde vært lagt til planprosessen

- Det burde for eksempel vært arrangert ´Plansmie´ eller arbeidsverksted og andre tiltak som i Aure kommune.

- Oppdaterte innbyggerundersøkelser, direkte rettet mot grep i planen, burde vært utført. (Eldre, generelle innbyggerundersøkelser er ikke godt nok)

Åtte ukers høringsrunde er for kort.

Høringsdokumentene mangler bakgrunnsutredninger, som burde vært lagt ved:

- Økonomisk konsekvensanalyse

- Klima- og miljø konsekvensanalyse

- Transportplan (samordning med Ruter)

- Næringsplan

- Verdisetting av friluftsområdene

- Fortettingsanalyse

- Sosial boligbygging

I tillegg følgende planer, nevnt i planbeskrivelsen på side 9, vært ferdig og lagt ved:

- Parkeringsplan/norm

- Strategi for sykkel, grønne forbindelser, snarveier og smett.

- Helhetlig ROS-analyse

- Kulturminner og bevaring

- Universell utforming

AREALDELEN
På beboeraksjonens nettside er det særlig to områder som har skapt diskusjon og protester. Vi konkluderer med at:

·      Skogen nordvest for Vanntårnet, mellom Kløverveien og Flaskebekk, tas ut av sentrumsområdet og beholdes som verdifullt grøntområde.

·      Skogholtet og asfaltplassen mellom boliger/hager i Blomsterveien og Tangenten er verdifullt for gjennomgangstrafikk for gående mellom Tangen senter/Tangenåsen bussholdeplass og barnehage, barneskole, ungdomsskole og innbyggere i Blåbærstien, og ikke minst er det en del av grøntområdet som utgjør midtpartiet på det grønne draget fra Skoklefall til Nordre Flaskebekk, kun avbrutt av Vestveien:

kart_grønt_drag.png

Akershus fylkeskommune hadde dessuten følgende innspill i regionalt planforum 13.mars 2018, som referert i høringsdokumentene: Skissene for Nesoddtangen viser mulig fortetting som truer 100meter-skoger og   grøntdraget som går nordvestover fra Tangenåsen. Uheldig dersom kommuneplanen foreslår nedbygging før arbeidet med verdisetting av friluftsområdene (som pågår) har konkludert.

Nesodden kommune svarte: I presentasjonen la vi vekt på at vi IKKE ønsker        fortetting som truer 100-metersskoger og grøntdrag. Tvert imot skal det i området som sones til fortetting, sikres grøntdrag som går gjennom hele planområdet, fra nordvest   for Tangenåsen og sørover gjennom Skoklefallskogen, (vist med grønn skravur på      skissen). Hele dette strekket får formål grønnstruktur.

Hvis dette skal forstås ordrett, skal hele strekket få formål grønnstruktur. Men området B1 og B2 nær bussholdeplassen i den grønne korridoren er regulert til bolig/næring i nåværende kommuneplan, så det kan ikke stemme.

Vi er enig i at området kan bygges nennsomt ut, såfremt nye bygninger ikke kommer på tvers av grøntarealene – men på langs, slik at en grønn allé for fotgjengere kan anlegges, og såfremt høyden på husene reguleres ned fra 102 høydemeter til det halve. Dette er et område som egner seg for sentrumsformål som kafé, pub eller spesialbutikker og vi mener at første etasje i nye bygg her må reguleres til næring. Langsgående bygninger nordøst/sørvest-orientert kan danne nordsiden av et torg mot Tangenten. Uteområdet rundt byggene må være offentlig tilgjengelig for folk flest.­

Ved utarbeidelse av områderegulering/detaljeregulering må det legges til rette for      medvirkning, slik at beboernes interesser blir ivaretatt.

 Vi vil legge til:

·      Sentrumsområdet skal ikke gå over åsen mellom Vestoppfaret og Skogveien, øst for bebyggelsen i Skogveien. Dette grøntområdet beholdes som verdifull grøntstruktur.

·      Hvis noe skogområde overhodet skal bygges ut, tar vi til orde for at et område øst for Bekkeblomveien, vest for Skoklefalltjernet og nord for Kapellveien kan inngå i fortettingsområdet, dersom det gis en solid begrensning som ivaretar det rike biologiske mangfoldet ned mot Skoklefalltjernet, kanskje i forbindelse med områderegulering av Flaskebekk-krysset. Dette er et område som ikke er mye brukt, og som ved drenering og transformasjon kan bli et sentralt og attraktivt boområde.

Hvor mange nye innbyggere skal huses?
Den viktigste innvendingen vi har mot planens samfunnsdel er at den forventede befolkningsøkningen for Oslo og Akershus som er lagt til grunn i ATP, viser seg å være lavere. SSBs befolkningsframskriving fra 29. juni i år, viser lavere økning i folketallet enn forrige framskrivning. Det er et enkelt regnestykke og de nye tallene viser at det kun er behov for rundt 50 nye boliger i året på Nesodden, i årene fram mot 2040.

Vi mener det derfor er riktig å runde ned til mål om 50 nye boliger hvert år, som også skal fungere som et tak for hva dette Nesodden-samfunnet kan ta imot årlig. Eksisterende reguleringsplaner bør gjennomgås på nytt i forbindelse med ny kommuneplan, for å tilpasses en mer restriktiv utbygging og rekkefølgebestemmelsene.

50 nye boliger i året og 80 % av dem på Tangen, hvis det blir resultatet, er veldig mye. 44 nye boliger på Esso-tomta ligger ute på Finn nå, og det vil i denne sammenheng kun regnes som ett års nybygging. Hvis vi skal få en tilsvarende blokk i hvert av de resterende år, blir ikke Tangen til å kjenne igjen.

Hvor er sentrum på Nesodden?

Plasseringen av et utbyggingssentrum på Tangenåsen, rundt Tangenten, med stor fortetting, er et minst like viktig punkt.

I henhold til Regional plan for areal- og transport for Oslo og Akershus (ATP) skal fortettingen hovedsakelig skje rundt kollektivknutepunkt. Det er ikke uten grunn at ATP har angitt Nesodden brygge som sentrum i sine illustrasjoner.

I forslag til kommuneplan er kjøpesenteret og Tangenten på Tangenåsen i stedet utpekt som kommunens senter, uten å være et trafikalt knutepunkt.

Lokal tilpasning til ATP
Nesoddtangen har et godt fungerende kollektivsystem. Fortetting bør ta utgangspunkt i hvordan kollektivnettet er organisert, bygge opp under og forsterke det systemet. Det må utføres mobilitetsanalyser, som utreder hvordan man kan legge bedre til rette for sykkel og gange.

Nesodden bør ha en lokal tilpasning av ATP tankegangen, som innebærer å se hele Nesoddtangen som kommunens hovedsenter. Tyngdepunktet vil ligge rundt og i mellom triangelet: Granholt, Skoklefall og Flaskebekk, som alle er knutepunkter, i motsetning til Tangenåsen.

Kollektivtransport
Det er naturlig at fortettingen skjer langs den østre og vestre kollektivaksen, med brygga som målpunkt. Fra Fagerstrand til brygga på den vestre aksen, og fra Kirkekrysset til brygga på den østre aksen.

Fagerstrand har en sentral plassering når det gjelder trafikk til handelssentra og offentlige tjenester som politi, tingrett og legevakt, familievernkontor og NAV i Ski.

Det beste argumentet for utbygging på Fagerstrand er denne nærheten, og at det er plass der.

De fleste boligområdene på Nesodden har forutsetninger som gjør at de ikke faller inn under kategorien prioriterte vekstområder, men har større likhet med areal der det kan tillates såkalt vedlikeholdsvekst.

Dimensjoneringsgrunnlaget må tilpasses de lokale forutsetningene. Kommuneplanen bør derfor definere et senterhierarki, og styre fortettingen til å bygge opp under, og skape attraktive nærsentre og lokalsentre, slik Bærum kommune gjør - i tillegg til hovedtyngdepunkt på tettstedene Nesoddtangen og Fagerstrand. Hvert senter bør få en langsiktig utviklingsgrense.

Det må stilles krav om felles planlegging for areal avsatt til fremtidige sentra (eksempelvis Flaskebekksenteret), med påfølgende områderegulering. Med en helhetlig plan for hvert senter vil vi unngå en prosjektbasert byutvikling, hvor hver eiendom reguleres for seg, noe som gjør det vanskelig å skape helhet og sammenheng.

Uten en bevisst styring og styrking av lokalsentra langs kollektivaksene, vil avstanden til Tangen senter, Ski og Vinterbro stimulere til økt bilbruk.

Det er viktig å ha nærhet til nødvendige funksjoner, for å redusere bilbruken i de allerede etablerte boligområdene.

Føringene/retningslinjene i ATP er prinsipielle og rettet mot regionale mål. Planen åpner for tilpasninger ut fra lokale forhold og forutsetninger (geografiske, sosiale, etc.), men også lokale tilpasninger må bidra til at vi når felles regionale mål. ATP har mange gode retningslinjer, men prinsippene må tilpasses til lokale forhold.

Det er ikke kontroversielt å foreslå en tilpasning av dimensjoneringsgrunnlaget som bidrar til å styrke nær- og lokalsentre langs kollektivaksene. Det er helt i tråd med ATP-tankegangen. Dimensjoneringsgrunnlaget må ta høyde for det lokale potensialet for fortetting.

Fortettingspotensial
Noen steder er fortettingspotensialet større enn andre steder, og dimensjonerings-grunnlaget bør tilpasses deretter. For eksempel er det enklere å fortette rundt Skoklefallkrysset, enn ved Granholt og Flaskebekk-krysset. Fortettingen bør i hovedsak skje som transformasjon av overflateparkering og eksisterende bebyggelse, ikke gå på bekostning av felleskapets grønne areal.

Det er fullt mulig å utfordre Regional plan for areal og transport og Akershus fylkeskommune dersom de faglige begrunnelsene er gode, og man argumenterer for lokal tilpasning med tilsvarende målsettinger som ATP har.

Ved å tillate vekst på Fagerstrand kan man på sikt bidra til å nå klimamålene i ATP, forutsatt er at det blir mer attraktivt å reise kollektivt til Ski, Ås og Vinterbro og Tangen brygge. Ferge direkte fra Fagerstrand til Nesoddtangen, Lysaker og/eller Aker brygge hadde naturligvis også vært ønskelig.

Det er fullt mulig å oppnå fortettingsmål uten at det innebærer nedbygging av verdifulle grønne areal og ødeleggelse av Nesoddens identitet. Det er heller ikke nødvendig å bygge i høyden. Det er positivt å få en større variasjon i boligtyper, men leiligheter trenger ikke å være synonymt med blokker. Det er mulig å oppnå en veldig høy utnyttelse i tett-lav bebyggelse (som i Blåbærstien). Det vil være mer forenelig med Nesoddens formspråk og fysiske forutsetninger, fremfor blokk og lavblokkbebyggelse.

Sosial og teknisk infrastruktur må være sikret før bygging av nye boliger kan tillates.

Oppsummering
- En forsiktig vekst på maksimum 50 nye boliger i året fordeles mellom en utvidet vekstgrense på Tangenområdet og på Fagerstrand, samt utover på halvøya som beskrevet langs kollektivrutene, knutepunktene og småsentrene.

(Dersom kommunen ikke får gjennomslag for sitt ønske om en 40/40– fordeling mellom Tangen og Fagerstrand og det legges opp til en 80/20 fordeling, må vekstgrensene for sentrumsområdene utvides.)

- Snarveier og grøntområder bevares!

Aksjonskomiteen Beboeraksjonen Nesodden


Ruth Lothe, Ruby Wikstrøm    Kontakt personen bak underskriftskampanjen

Facebook