Uten diagnose

Norge må teste for flåttbårne co-infeksjoner – før flere mister helsen uten diagnose

Norge har et alvorlig hull i diagnostikken av flåttbårne sykdommer. I dag tester Norge nesten utelukkende for Borrelia-antistoffer – en metode som kan være negativ tidlig i sykdomsforløpet, ikke fanger opp co-infeksjoner, ikke skiller mellom aktiv og tidligere infeksjon og ikke fanger opp andre flåttpatogener i det hele tatt.

Det betyr at pasienter med reelle infeksjoner kan få beskjed om at «testen er negativ», og dermed feilaktig settes i kategorier som psykiske plager, ME, utmattelse eller uavklarte smerter – selv om sykdommen i realiteten aldri er undersøkt bredt nok.

Dette tester Norge ikke for i dag, selv om det finnes i norsk natur og i våre naboland:

Babesia: Påvist i norsk fauna og i flått. Dokumentert sykdom hos mennesker i Finland, Sverige og store deler av Europa. Gir malaria-lignende sykdom. Ingen rutinetest i Norge.

Bartonella: Påvist i 80–90 % av hjortelusfluer i norsk natur. Kan gi nevrologiske symptomer, spasmer, smerter og langvarig sykdom. Ikke rutinetestet i Norge.

Borrelia miyamotoi: Påvist hos mennesker i Finland og Sverige. Gir influensalignende sykdom, nevrologiske plager og kan være alvorlig. Aldri påvist i Norge fordi Norge ikke tester for den.

Rickettsia, Anaplasma, Neoehrlichia: Dokumentert i skandinavisk natur. Kan gi feber, blodverdifall, nevrologiske symptomer og alvorlig sykdom. Ikke rutinetestet.

Konklusjon: Norge ser etter én sykdom – derfor tror vi at vi bare har én sykdom. Det stemmer ikke.

Men hva viser forskningen?:

Internasjonal og nordisk forskning viser tydelig at flått i våre områder bærer flere sykdomsfremkallende mikrober enn det Norge tester for.

Finland har publisert studier som viser Babesia hos mennesker, Borrelia miyamotoi-infeksjoner og co-infeksjoner i flått. De benytter PCR-paneler for flere patogener samtidig.

Sverige har dokumentert Neoehrlichia mikurensis-infeksjoner, Babesia og Rickettsia som faktiske menneskesykdommer. Svenske sykehus bruker bredere laboratoriediagnostikk.

Norge har dokumentert Babesia i naturen, Bartonella i hjortelusfluer, og Rickettsia og Anaplasma i norske flåttpopulasjoner. Likevel tester ikke norske sykehus rutinemessig for disse patogenene hos mennesker.

Patogenene finnes – men testene finnes ikke i rutinehelsetjenesten.

Forskning på hvorfor noen blir alvorlig syke:

Johns Hopkins University har dokumentert at mellom 10 og 36 prosent av pasienter får langvarige, funksjonsnedsettende symptomer etter behandling for Lyme borreliose. Dette er biologiske konsekvenser, ikke innbilning.

CDC (USA, 2025) beskriver at langvarige infeksjonsfølger kan skyldes vedvarende immunaktivering, mulig persisterende infeksjon i vev, autoimmunitet, nervesystemforstyrrelser, virusreaktivering og endringer i kroppens mikrobiom. CDC advarer også om feildiagnostisering og stigmatisering av pasienter med langvarige symptomer.

Embers-studien (PLOS ONE, 2012) viste at Borrelia kan overleve standard antibiotikabehandling hos rhesusaper ved å gjemme seg i vev og nerver. Dette forklarer hvorfor enkelte pasienter ikke blir friske av korte antibiotikakurer.

Problemet med dagens tester i Norge:

Den vanligste testen i Norge, Borrelia ELISA, har betydelige svakheter:

• Testen leter ikke etter bakterien, men etter kroppens reaksjon på den

• Derfor kan testen være negativ selv om man er syk

• Positiv lenge etter at infeksjonen er borte

• Den sier ingenting om sykdom i hjerne og nervesystem

• Den tester kun for én type borrelia

• Den fanger ikke opp andre flåttbårne sykdommer, som kan gi like symptomer

Kort sagt:

En negativ Borrelia-test betyr ikke nødvendigvis at du er frisk.

Internasjonalt finnes PCR-paneler som tester for 6–10 flåttpatogener samtidig. Norge har ingen slike paneler i rutinetilbudet.

Konsekvensene for pasienter i Norge:

Når testene ikke strekker til, faller pasienter mellom alle stoler. De ender i diagnosegrupper som ME, funksjonelle plager, psykiske lidelser eller uavklarte smerter, selv om de aldri har blitt testet bredt.

Mange mister arbeid, utdanning og funksjon. Noen blir sengeliggende i årevis. Flere får livet dramatisk ødelagt uten at helsevesenet kan gi dem et svar. Og ingen statistikk fanger det opp.

Dette har rammet min datter  – og det rammer mange i Norge i dag.

Hjelp meg og kreve dette:

5 KRAV

1. Akutt smertelindring og symptomlindring

Pasienter med alvorlige og langvarige symptomer etter flåttbitt skal ha umiddelbar tilgang til reell smertelindring og symptomlindring, uavhengig av endelig diagnose.
Med støttebehandling menes aktiv medisinsk oppfølging rettet mot smerter, nevrologiske symptomer, autonom dysfunksjon, søvn, ernæring og funksjon, tilsvarende det som gis ved andre alvorlige, langvarige sykdomstilstander.

2. Klinisk behandling når tester svikter

Når helsevesenet tester for sent og vet at testene er usikre, kan det ikke kreves laboratoriebevis for å gi klinisk hjelp.
I slike tilfeller skal klinisk vurdering, sykdomsforløp og symptombilde alene kunne begrunne videre behandling.
Dette inkluderer testing for relevante flåttbårne co-infeksjoner som det testes for i andre sammenlignbare land, når klinikk og eksponering tilsier det.

3. Ingen «ferdigbehandlet» uten ansvar og plan

Ingen pasient med vedvarende flåttrelaterte symptomer skal erklæres ferdigbehandlet uten konkret medisinsk vurdering, tydelig behandlings- eller lindringsplan og navngitt ansvarlig instans for videre oppfølging.

4. Ingen skal diagnostiseres for psykisk lidelse 

Ingen skal diagnostiseres for psykisk lidelse som forsinker nødvendig behandling
Pasienter med symptomer etter flåttbitt skal ikke omklassifiseres til psykisk eller funksjonell lidelse før relevant medisinsk utredning og klinisk behandling er gjennomført.
Forsinkelse av medisinsk behandling som følge av psykologisering kan gi varig sykdom og funksjonstap, og skal derfor ikke brukes til å utsette eller avslutte somatisk behandling.

5. Reelt behandlingsansvar – ett sted, over tid

Pasienter med langvarige flåttrelaterte plager skal ha ett forpliktende medisinsk behandlingsansvar hos en spesialisert instans med mandat til å:

behandle på klinisk grunnlag når tester svikter

sikre smertelindring og støttebehandling over tid

vurdere og ta i bruk internasjonalt anerkjent kunnskapsgrunnlag når pasientens tilstand stagnérer under standard oppfølging

hindre at pasienter faller mellom nivåer, diagnoser eller avdelinger

Når behandling ikke fører frem, plikter systemet å revurdere – ikke avslutte.

Signer min aksjon så løfter jeg dette på vegne av dere alle og min datter. Dette er uakseptabelt!! 

Ingen skal miste helse, funksjon eller fremtid fordi Norge ikke tester bredt nok.

Gjermund Weiby    Kontakt personen bak underskriftskampanjen