Nei til nye E39 på østsiden av Førlandsfjorden!

Nei til nye E39 på østsiden av Førlandsfjorden og Fuglavatnet!

Dette er en underskriftskampanje for oss som ønsker at "alternativ A" (grønn) på "delstrekning 2" på østsiden av Førlandsfjorden og østsiden av Fuglavatnet (fra Slåttevik til Aksdal) ekskluderes fra Statens vegvesen sitt planprogram. 
Vi ønsker at "alternativ B" (rosa) på vestsiden av Førlandsfjorden tas med videre i planleggingen med behov for videre utbedringer. 

Om prosjektet:

E39 Bokn-Bømlafjorden er en del av delprosjektet ferjefri E39 Stavanger-Bergen med Statens vegvesen som utbygger. Byggestart er planlagt i 2033 med ferdigstilling av veien i 2038. 

Det planlegges en firefeltsvei for 110 km/t med kun 6-7 kryss fra Bokn til Bømlafjorden og ingen påkjørsler. Det er ingen påkjøringsmuligheter mellom Slåttevik og Aksdal, og veien er IKKE beregnet for lokal bruk. Eksisterende E39 skal etter planen forbli og fortsette å betjene lokaltrafikken. 

Det er planlagt et alternativ på østsiden av Førlandsfjorden og Fuglavatnet. Veilinja krysser Straumane, går videre nordover langs vestsiden av Gjerdesvatnet, vest for Høyvikvatnet, øst for Klovningvatnet, vest for Søndenåvatnet, gjennom Førland, øst langs hele Fuglavatnet og over Fuglavatnet mot Aksdal. Det er planlagt et toplanskryss vest for Garhaug før Fuglavatnet krysses to steder mot Aksdal og Grinde. 

Forslag til planprogram er ute på høring nå fram til 11.desember 2023. Statens vegvesen ber om at kommunene, offentlige etater, grunneiere, beboere og andre interessenter deltar aktivt i planprosessen. Her må vi gjøre oss synlige både for Statens vegvesen, kommunen og andre offentlige etater! Gi innspill her: https://e39boknbomlafjorden-kart-vegvesen.hub.arcgis.com/pages/e39bokn-bf_gi_innspill

Hvorfor ekskludere det østlige alternativet?

• Alternativet på østsiden vil ramme bygdelivet betydelig hardere:
  Det østlige alternativet kommer i konflikt med bygdelivet i Tysværvåg, på Troppene, Bjørnsvik, gamle Tysvær, Lundervoll, Erland, Gjerde, Høyvik, Klovning, Padlane, Padlehaugen, Saltvik, Nes, Øvre Førland, Nedre Førland, Sagbakken, Eikelund, Amdal, Krabbatveit og Garhaug. Østsiden av Førlandsfjorden er per nå ikke påvirket av trafikken fra E39. Vestsiden av Førlandsfjorden er allerede påvirket av nåværende E39 og ny vei vil ikke gi like store endringer i bygdelivet. Alternativet på vestsiden vil i hovedsak være lenger vest for eksisterende bebyggelse og dermed bidra til mindre trafikk ved eksisterende boligområder. 
• Alternativet på østsiden vil ramme landbruket hardere (dette framkommer også i Statens vegvesen sitt optimaliseringsarbeid). 
• Alternativet på østsiden vil ha betydelig større negativ påvirkning på naturmangfold (dette framkommer også i Statens vegvesen sitt optimaliseringsarbeid).
• Alternativet på østsiden vil komme i konflikt med store friluftsområder.
• Alternativet på østsiden vil komme i konflikt med flere fritidsorganisasjoner i området; Tysvær kano- og kajakklubb, Falkeid idrettslag, Førland idrettslag etc.
• Alternativet på østsiden vil ramme viktige jakt- og fiskeområder, inkl. Straumane, Tysværvågen og Fuglavatnet. 
• Alternativet på østsiden vurderes som "ikke i tråd med bærekraftig utvikling" etter Statens vegvesen sine egne beregninger. 
• Alternativet på østsiden vil bidra til støy- og lysforurensning også for innbyggere på vestsiden av Førlandsfjorden, men også ha betydelig påvirkning på alle langs det østlige alternativet inkludert Garhaug. 
• Alternativet på østsiden har dårligere forbindelse med T-forbindelsen og krysningspunktet Aksdal. 
• Alternativet på østsiden vil gi dårligere veiforbindelse til Haugaland næringspark og Aksdal næringspark. 
• Ved ekskludering av det østlige alternativet kan det legges press på utbedringer av det vestlige alternativet både for innbyggere, landbruk, natur og næringsliv. 

Mer informasjon om prosjektet:

Link til interaktivt kart over alternativene:
https://e39boknbomlafjorden-kart-vegvesen.hub.arcgis.com/pages/e39bokn-bf_interaktivt_kart

Link til opptak av folkemøte i Tysvær 15.november: 
https://www.tysver.kommune.no/aktuelt/opptak-av-folkemote-i-tysvar.14211.aspx?fbclid=IwAR1OaBkFc3NrvAwyGmF-ITuOtmLSKG4Zt55iz50y8oC8GmvF5STfEUfOvM4

Link til forslag til planprogram: 
https://www.vegvesen.no/globalassets/vegprosjekter/utbygging/e39boknstord/vedlegg/forslag-til-planprogram-oktober-2023/hoyringsutgave-forslag-til-planprogram_.pdf

Link til oppsummering av silings- og optimaliseringsarbeidet: 
https://www.vegvesen.no/globalassets/vegprosjekter/utbygging/e39boknstord/vedlegg/forslag-til-planprogram-oktober-2023/oppsummering-av-silings_-og-optimaliseringsarbeidet.pdf

Link til planprosess:
https://e39boknbomlafjorden-kart-vegvesen.hub.arcgis.com/pages/e39bokn-bf_planprosess

Link til "merknadsbehandling oppstartvarsel" med innspill (fra juni 2022): 
https://www.vegvesen.no/globalassets/vegprosjekter/utbygging/e39boknstord/vedlegg/forslag-til-planprogram-oktober-2023/merknadsbehandling-oppstartsvarsel-1.pdf

Link til "gi innspill" - husk å gi innspill innen 11.desember:

https://e39boknbomlafjorden-kart-vegvesen.hub.arcgis.com/pages/e39bokn-bf_gi_innspill

Ta kontakt for spørsmål eller innspill!

OPPSUMMERING AV INFORMASJON INNHENTET OM STREKNINGEN: 

På delstrekning 2 Bokn-Bømlafjorden bør det vestlige alternativet langs Førlandsfjorden velges og utredes videre framfor det østlige alternativet. Det østlige alternativet gir inngripen i flere bygder, idrettsanlegg, skole, barnehage, landbruksområder, vassdrag, friluftsområder, viktig artsmangfold og utvalgte naturtyper som per nå ikke er berørt av eksisterende E39. De ikke-prissatte konsekvensene er betydelig større på østsiden sammenlignet med vestsiden. Det vestlige alternativet vil i større grad følge eksisterende E39 og gi mindre endringer i nærmiljøet.

I "Merknadsbehandling etter varsel om oppstart" ble det vestlige alternativet vurdert som det anbefalte alternativet av både Tysvær kommune og Statsforvalteren i Rogaland.

Landbruk/naturressurser

Som det framkommer i Tysvær kommune sitt innspill under "Merknadsbehandling etter varsel om oppstart" (Ref.nr MIME: 22_86773-29), tilsier hensynet til landbruk at ny trasé sør for Slåttevik i hovedsak bør følge eksisterende trasé og ny trasé videre legges vest for Førlandsfjorden. Statsforvalteren i Rogaland kommer med tilsvarende innspill (Ref.nr MIME: 22_86773-25) om at østsiden av Førlandsfjorden er et viktig jordbruksområde med større sammenhengende jordbruksareal og at omlegging av E39 vil føre til tap av jordbruksareal. Det østlige alternativet er ikke i tråd med nasjonale mål om et mer ressurssterkt landbruk og økt matproduksjon.

I tabell 58 i kapittel 7.8.2 i "Oppsummering av silings- og optimaliseringsarbeidet" påpekes det også at det østlige alternativet har større konflikt med naturressurser som følge av at dette alternativet gir større fragmentering sammenlignet med det vestlige alternativet.

Næringsliv

Det vestlige alternativet langs Førlandsfjorden vil bidra til utvikling av næringslivet i regionen mot det østlige alternativet som vil redusere tilgjengeligheten for næringslivet. Det vestlige alternativet vil lette tilkomst til T-forbindelsen, Haugaland næringspark og Aksdal næringspark. Dette framkommer også i Tysvær kommune sitt innspill under "Merknadsbehandling etter varsel om oppstart" (Ref.nr MIME: 22_86773-29). Haugaland næringspark kommer også med tilsvarende innspill om at ny E39 må legges på vestsiden av Førlandsfjorden.

Reisetid, trafikk, kompleksitet, E134 og trafikksikkerhet

I tabell 58 i kapittel 7.8.2 i "Oppsummering av silings- og optimaliseringsarbeidet" framkommer det at reisetiden på det østlige alternativet er 7,7 minutter mot 8,0 minutter på det vestlige alternativet, dvs. en differanse på 18 sekunder. Selv om det framkommer at det østlige alternativet er 600 meter kortere enn det vestlige, er reisetiden egentlig den samme. Det framkommer også at det vestlige alternativet har 4% høyere trafikantnytte og kommer best ut mtp. trafikk mot fv. 553 Karmøytunnelen og T-forbindelsen. Som følge av kortere avstand til Aksdal har det vestlige alternativet også bedre forbindelse med kollektivterminal og lokalruter, og tilrettelegger dermed bedre for kollektivtilbudet på strekningen. Trafikksikkerheten og muligheten for koblinger til framtidige E134-veilinjer er den samme for begge alternativene. Det vestlige alternativet har dermed flere fordeler vedrørende reisetid, trafikk, kompleksitet og trafikksikkerhet enn det østlige.

I "Merknadsbehandling etter varsel om oppstart" presiserer Statsforvalteren i Rogaland at å følge eksisterende trasé (vestsiden av fjorden) vil bidra til en bedre sammenkobling med lokalveinettet og lage bedre knutepunkt for kollektivtransporten.

Lokale og regionale påvirkninger

I tabell 58 i kapittel 7.8.2 i "Oppsummering av silings- og optimaliseringsarbeidet" framkommer det at det østlige og det vestlige alternativet i noen grad berører eksisterende bosteder og lokalveier, men hovedsakelig legges utenom eksisterende bosetninger. Selv om alternativene kommer likt ut vedrørende direkte påvirkning av bosetninger, vil det østlige alternativet påvirke større grad av bosetninger også indirekte. Det østlige alternativet vil berøre bosetningene i Tysværvåg, på Troppene, Bjørnsvik, gamle Tysvær, Lundervoll, Erland, Gjerde, Høyvik, Klovning, Padlane, Padlehaugen, Saltvik, Nes, Øvre Førland, Nedre Førland, Sagbakken, Heskjadalen, Eikelund, Amdal, Krabbatveit, Vassmyr og Garhaug indirekte om ikke direkte alle steder. Det vestlige alternativet rammer derimot mer areal avsatt til næringsformål, men dette vil ha betydelig mindre konsekvenser. Som nevnt under «næringsliv» er likevel det vestlige alternativet best tilrettelagt for lokalt og regionalt næringsliv.

Landskapsbilde

Alternativet på østsiden har litt lengre strekning med middels negativt konfliktnivå sammenlignet med vestsiden i følge tabell 58 i kapittel 7.8.2 i "Oppsummering av silings- og optimaliseringsarbeidet", men likevel likestilles alternativene. Som det framkommer i kapittel 5.5 i "Forslag til planprogram" har østsiden av Førlandsfjorden et småskala kulturlandskap. Alternativet på østsiden av Førlandsfjorden angår blant annet kystlynghei på Straumane, mellom Fyllingsmyra og Erland, på Klovning, mellom Klovning og Førland, på Vassmyr, langs østsiden av Fuglavatnet og på Eikjehaugen (fra Miljøstatus, Miljødirektoratet). På vestsiden av Førlandsfjorden er det også store områder med kystlynghei, men store deler unngås ved bruk av nåværende linje. Ved optimalisering av det vestlige alternativet bør det være mulig å unngå ytterligere påvirkning av kystlynghei. Kystlynghei er en sterkt truet naturtype og er en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven §52.

Friluftsliv

Det østlige alternativet langs Førlandsfjorden kommer i både direkte og indirekte konflikt med store friluftsområder. I tabell 58 i kapittel 7.8.2 i "Oppsummering av silings- og optimaliseringsarbeidet" påpekes det at det østlige alternativet kommer i konflikt med friluftsområdet ved Straumane og tur- og jaktområder ved Svefjellet, samt at det knyttes beslag på strandsoneareal til Fuglavatnet for begge alternativene.

Disse områdene er kun en svært liten del av friluftsområdene som rammes på østsiden av Førlandsfjorden. Det østlige alternativet rammer i tillegg jakt- og fiskeområder ved Fuglavatnet og Hæretjørna, tur- og friluftsområdet ved Høgenipa, tur- og jaktområdet ved Lykkjebergmyra, tur- og jaktområdet på Øvre Førland, tur- og friluftsområdet ved Stemmevatnet/Søndenåvatnet, tur- og friluftsområdet ved Trodlakyrkja og Raudmyr, tur- og friluftsområdet ved Padletjørna, tur- og friluftsområdet ved Klovningvatnet og Svefjellet, tur- og friluftsområdet ved Slettafjellet, friluftsområdet ved Høyvikvatnet, friluftsområdet ved Gjerdesvatnet og tur- og friluftsområdet ved Sildanipen.

Det østlige alternativet går også gjennom strandsoneareal på begge sider av Straumane. Straumane er i tillegg er et attraktivt fluefiskeområde for sjøørret og havabbor for både lokale og ikke-lokale fiskere. Straumane er et svært viktig friluftsområde i tillegg til å være viktig for idrettsmiljøet (særlig Tysvær kano- og kajakklubb).

Bygdeliv

Det østlige alternativet langs Førlandsfjorden har betydelig større negativ påvirkning på bygdelivet enn det vestlige alternativet. På nåværende tidspunkt er østsiden av Førlandsfjorden ikke berørt av E39 og kun påvirket av lokaltrafikk. Ny E39 på østsiden av fjorden vil gi dramatiske konsekvenser for bygdelivet langs hele østsiden av fjorden, men vil også påvirke bygdelivet på vestsiden av fjorden.

Bygdelivet i Tysværvåg, på Troppene, Bjørnsvik, gamle Tysvær, Lundervoll, Erland, Gjerde, Høyvik, Klovning, Padlane, Padlehaugen, Saltvik, Nes, Øvre Førland, Nedre Førland, Sagbakken, Heskjadalen, Eikelund, Amdal, Krabbatveit, Vassmyr og Garhaug vil bli berørte ved omlegging av E39 til øst for Førlandsfjorden. Her blir Tysvær kano- og kajakklubb, Falkeid idrettslag, Førland idrettslag, Førland ungdomshus, Førland barnehage og Førland skole hardt rammet. Tilsvarende samfunnsviktige roller finnes ikke langs det vestlige alternativet.

Bygdelivet på vestsiden av Førlandsfjorden vil i betydelig mindre grad påvirkes av nye E39. Ved bruk av valgt linje på vestsiden av fjorden vil veien i all hovedsak legges lenger vest for nåværende vei og dermed påvirke innbyggerne i mindre grad enn allerede eksisterende E39. Ved omlegging av E39 til østsiden av fjorden vil derimot bebyggelsen langs vestsiden få betydelig større lys- og støyforurensning.

Naturmangfold

Kystlynghei

Det framkommer i tabell 58 i kapittel 7.8.2 i "Oppsummering av silings- og optimaliseringsarbeidet" at det østlige alternativet har størst konflikt med naturmangfold. Her framkommer det at veilinja krysser et kystlyngheiområde sør for Høyvik ved Sildanipen-Rullevarde. På Miljøstatus framkommer det at den østlige linja også direkte berører blant annet kystlynghei på Straumane, mellom Fyllingsmyra og Erland, på Klovning, mellom Klovning og Førland, på Vassmyr, langs østsiden av Fuglavatnet og på Eikjehaugen. Området Storhaugen og Kjersfjellet har kystlynghei med svært høy kvalitet med stort artsmangfold (kartlagt av Rambøll).

Det vestlige alternativet ligger også i ytterkant av store sammenhengende kystlyngheiområder og Haugevassdraget (vernet vassdrag), men som det framkommer er dette hovedsakelig i ytterkanten. Ved optimalisering av veilinja på vestsiden av fjorden vil det være mulig å unngå kystlynghei.

Bløtbunnsområde, undervannsenger, strandsamfunn, kulturlandskapssjø

I kapittel 5.7 i "Forslag til planprogram" påpekes de store ålegrasengene i Tysværvågen og innerst i Førlandfjorden. Innerst i Førlandfjorden vokser den svært sjeldne arten dvergålegras (EN og prioritert art) som har rødlistekategori sterkt truet og er en prioritert art etter naturmangfoldloven. Utbygging og utfylling er dvergålegras sin største trussel, hvorav veiutbygging står sentralt. De grunne sjøområdene er også svært viktige leve- og rasteområder for ulike fuglearter. Sveltet i indre del av Førlandsfjorden har et stort bløtbunnsområde i strandsonen med høy naturtyperikdom og er et viktig fuksjonsområde for fugl (tjeld). Den marine naturtypen på Sveltet kategoriseres som svært viktig i følge Miljødata. Den østlige delen av innerste Førlandsfjord innehar også strandeng og strandsump som kategoriseres av Miljødata som en svært viktig naturtype (A-verdi). Standengene er blant de største i regionen og det er i tillegg til dvergålegras registrert undervannsenger med ålegras, skruehavsgras, samt strandsamfunn med blant annet havstarr, fjøresaulauk, saltsiv, strandkjeks, gåsemure, fjøresaltgras, kveke, pollsivaks, rustivaks, fjøresivaks, pøylestarr, saltbendel, pors, krypkvein og sverdlilje.

Gjerdesvatnet inneholder også naturtypen rik kulturlandskapssjø og kategoriseres av Miljødata som viktig. Lokaliteten vurderes som en rik fuglelokalitet, særlig når det gjelder gressender (over 40 gressender ble registrert ved befaring).

I tillegg til å være viktige leve- og rasteområder for fuglearter, er disse grunne sjøområdene også viktige for karbonlagring.

Rødlistede fuglearter

Området rundt indre Førlandsfjord er også et veldig viktig område for et veldig stort antall fuglearter. I kapittel 5.7 i "Forslag til planprogram" trekkes vipe og storspove fram som arter med rødlistekategori sterkt truet, men området er beriket med et betydelig høyere antall rødlistede fuglearter. Antall fuglearter observert i dette området er hele 153 (67 registrert hekkende). Av disse er det 41 rødlistede arter, hvorav 18 er hekkende rødlistede fuglearter. Åkerrikse, vipe, hettemåke og lomvi er kritisk truede. Bergand, storspove, makrellterne, hubro og svartstrupe er sterkt truede. 20 andre arter er kategorisert som sårbare og 12 som nær truet. Åkerrrikse (kritisk truet), vipe (kritisk truet), hettemåke (kritisk truet) og makrellterne (sterkt truet) er påvist hekkende.

Havørn og hubro jakter i området rundt Indre Førlandsfjord (og ved Fuglavatnet). Disse er svært sensitive for veiutbygging.

Hule eiker

I følge Miljødata er det registrert den utvalgte naturtypen hule eiker flere steder langs Førlandsfjorden. Som det framkommer i kapittel 5.7 i "Forslag til planprogram" er dette registrert i området rundt Tysværvågen. Miljødata sine registreringer viser i tillegg registreringer nord og vest for Gjerdesvatnet (den østlige veilinja krysser direkte en registrering), samt på Høyvik og Erland. Det er også flere registreringer i Urdaklubben hvor den østlige veilinja krysser direkte flere registreringer. Hule eiker er beskyttet etter naturmangfoldloven og også døde hule eiker har lovfestet beskyttelse.

Det er også registrerte hule eiker vest for Førlandsfjorden. De fleste ligger lenger øst for det vestlige alternativet og vil ikke berøres av veilinja med unntak av på Ronvik. Hule eiker på Ronvik bør tas hensyn til ved optimalisering av det vestlige alternativet.

Myr

Landskapet øst for Førlandsfjorden er beriket med flere viktige myrområder. Det østlige alternativet langs fjorden berører mange myrområder. Veilinja krysser Fyllingsmyra, myrområdet øst for Prestneset, myrområdet vest for Gjerdesvatnet, myrområdet vest for Gjerdestjørna, myromårdet sør for Klovning, Storemyra ved Klovningvatnet, myromårdet sørvest for Stemmevatnet/Søndenåvatn og Raudmyr. I tillegg berøres flere mindre myrområder mellom øvre Førland og Fuglavatnet av den østlige veilinja. Myr er en svært utsatt naturtype i Norge. Som Miljødirektoratet la fram i sitt høringsnotat til Klima- og miljødepartementet fra 01.12.2023 blir det foreslått et forbud mot nedbygging av all myr. Nedbygging av myr fører til klimagassutslipp, tap av naturmangfold og tap av en rekke andre økosystemtjenester. Forslaget til forbud mot nedbygging av myr er utarbeidet i tråd med anmodningsvedtak i Stortinget og påfølgende oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD), der Miljødirektoratet er bedt om å utarbeide et lovforslag som plasserer forbudet i naturmangfoldloven. Miljødirektoratet foreslår et forbud mot nedbygging av myr i ny hjemmel i naturmangfoldloven, med en egen forskrift som gir nærmere bestemmelser om forbudet og dispensasjonsadgangen.

I "Merknadsbehandling etter varsel om oppstart" presiserer Statsforvalteren i Rogaland at vassdrag sammen med myrområder i minst mulig grad bør bli påvirket.

Moser

Hele østsiden av Fuglavatnet er markert på Miljødata som følge av registreringer av truede mosearter, nærmere bestemt ansvarsarter i henhold til Norsk rødliste for arter 2015. Disse bør kartlegges ytterligere.

Inngrepsfri natur og Naturavtalen

På østsiden av Førlandsfjorden er det også registrert inngrepsfri natur som vil bli berørt av den østlige veilinja. Inngrepsfri natur er en av åtte miljøindikatorer til nasjonalt miljømål 1.1. - "Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester". Utbygging av blant annet veier er en av flere viktige årsaker til at det blir stadig mindre inngrepsfri natur igjen. Omlegging av nye E39 til østsiden av Førlandsfjorden vil være i strid med Naturavtalen fra desember 2022 som har som mål å stoppe og reversere tapet av natur og økosystemer. Avtalen setter globale mål for å bevare naturen, oppnå bærekraftig forvaltning og bruk og bekjempe årsakene til nedbygging og forringelse av økosystemer.

Anadrome og åleførende vassdrag

Som det framkommer i tabell 58 i kapittel 7.8.2 i "Oppsummering av silings- og optimaliseringsarbeidet" krysser det østlige alternativet eller ligger inntil flere anadrome, åleførende vassdrag. Ål forekommer blant annet i Fuglavatnet og Førlandsfjorden. Ål er oppført i både IUCNs rødliste og norsk rødliste for arter og har vært totalfredet i Norge siden 2010. Det er også ørret i Fuglavatnet. Avrenninger fra det østlige alternativet vil forstyrre populasjonen av ål og ørret i blant annet Fuglavatnet i tillegg til å berøre vassdragene direkte. Som Statsforvalteren i Vestland påpeker i "Merknadsbehandling etter varsel om oppstart" er det viktig å unngå avrenning og forurensning til vassdrag etter vannressursloven §11. (Ref.nr MIME: 22_86773-27). Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) påpeker også at det unngås inngrep og tiltak i vassdrag etter vannressursloven §5 (Ref.nr MIME: 22_86773-23). Statsforvalteren i Rogaland presiserer også at vassdrag sammen med myrområder i minst mulig grad bør bli påvirket.

Storsalamander

Det har vært flere observasjoner av storsalamander i området ved Førland, Amdal og Raudmyr. Observasjonene er ikke registrerte, men ytterligere kartlegging er nødvendig i området.

Vernet og fredet flora

Det vokser villorkidé på østsiden av Førlandsfjorden. 20 underarter av villorkidéer er rødlistet og 13 underarter er fredet. Langs østsiden av Førlandsfjorden er det også edelløvsskog.

Kulturarv

Området øst for Førlandsfjorden er som nevnt tidligere et område med kulturlandskap inkludert kystlynghei. Den østlige veilinja er i konflikt med det kulturhistoriske landskapet på Førland, et landskap med steingarder og SEFRAK-registrerte bygninger/gardstun. Det er også et stort antall jordkjellere langs det østlige alternativet, særlig på Førland. Det er blant annet registrerte jordkjellere på gårds- og bruksnummer 14/1, 15/4, 15/7, 17/1, 17/4, hvorav flere er fra 1700-tallet.

Bærekraft

Som det framkommer i kapittel 7.8.2 i "Oppsummering av silings- og optimaliseringsarbeidet" er ikke det østlige alternativet vurdert å være i tråd med bærekraftig utvikling. Dette fordi det er dårlig balanse mellom dimensjonene og ett prosjektspesifikt bærekraftsmål motvirkes helt. Alle de prosjektspesifikke bærekraftsmålene som blir motvirket helt eller delvis ligger i miljø- og klimadimensjonen. Det vestlige alternativet regnes for å være et bedre alternativ med hensyn til bærekraftig utvikling, da veilinja ikke har noen mål som motvirkes helt, og balansen mellom dimensjonenen er akseptabel. Når dette så tydelig presiseres i optimaliseringsarbeidet som har blitt gjort, bør dette i seg selv være nok til å ekskludere det østlige alternativet fra planprogrammet.

Implementer den nye veinormalen

Som Statsforvalteren i Rogaland påpeker i «Merknadsbehandling etter varsel om oppstart» bør veistandard og hastighet vurderes som en del av planarbeidet. Veistandard og trasé må revurderes for at arealbeslag kan reduseres. Statsforvalteren i Vestland ber også om å utrede et traséalternativ med lavere hastighet enn 110 km/t for å unngå inngrep i verneområder og viktige naturtyper, redusere beslag på areal og naturmangfold, redusere utslipp i anleggsfase og utslipp som følge av arealbruksendringer. Vestland fylkeskommune (VFK) avdeling for Strategisk utvikling og digitalisering fremmer også et alternativ for 90 km/t for å redusere arealbeslaget (Ref.nr MIME: 22_86773-26).

NAF har tidligere gjort beregninger som viser at forbruket til elektiske biler så vel som bensin- og dieselbiler øker med 22 prosent ved kjøring på motorvei med 110 km/t sammenlignet med tilsvarende strekninger med lavere snitthastighet. Nyere studier viser også at redusert hastighet kan være et effektivt tiltak for å redusere utslipp av mikroplast i miljøet. Veitrafikken bidrar til ca. 8000 tonn mikroplast i miljøet og står med dette for 40% av det totale utslippet av mikroplast fra landbaserte kilder i Norge. Veier med lavere hastigheter kan også tilpasses terrenget i større grad, og kan dermed ofte legges utenom de mest verdifulle naturområdene. De vil også kunne ha lavere anleggskostnader og mindre behov for massetransport vil igjen føre til lavere CO2-utslipp knyttet til utbyggingen. Ved å gå fra 23 til 20 meter bredde på flere motorveier mener Nye Veier også at det er mulig å spare 150 millioner kroner per mil ved en slik breddereduksjon. Dette er et uttrykk for hvor mye det er å spare på å gjøre veiene smalere og redusere hastigheten.

Ved å senke farten og redusere bredden på veien kan dermed arealbeslag, mikroplast- og klimagassutslipp reduseres i tillegg til at kostnadene reduseres. På denne måten kan man eksempelvis benytte det vestlige alternativet langs Førlandsfjorden uten større kostnader, samt ivareta natur-, landbruk- og samfunnsinteresser.

Jorunn Karina Skadsem Gil    Kontakt personen bak underskriftskampanjen