Mist ikke bygdeidentiteten på veien mot nye adresser!

Nye adresser - mister vi identiteten på veien?

Nokså ofte har jeg med tilfredstillelse og ikke helt uten skadefrohet blitt «overmakta» svar skyldig når de har spurt etter min adresse. «Vet du; der vi bor har vi verken gater eller gatenummer». Det har føltes fritt å gi det svaret, og jeg tenker hver gang: Så heldig jeg er som bor på et sted hvor ikke hjemmet mitt er redusert til et nøyaktig nummerert punkt langs en vei. For nærmere beskrivelse relaterer jeg gjerne til naboene, formasjoner i naturen eller stedsnavn.

Jeg bor på Saur. Ei lita bygd med 35 innbyggere i Steigen kommune i Nordland. (Jeg kunne sagt at jeg bor på Nordheim eller inner-Strainna, men det ville blitt for de helt lokalkjente). Saure er et gammelnorsk ord for myr, og det plasserer meg fint på teppet av myrlandskap mellom Nakken og Sund, Småtindan og havet. Det setter meg i en geografisk og historisk sammenheng, og det ivaretar den lokale kulturen ved å holde stedsnavn i hevd.

I nytt forslag til vei- og områdenavn i Steigen, som nå er ute på høring, skal jeg bo i Nordskotveien - sannsynligvis i Nordskotveien 23, eller noe i den gata. I Nordskotveien skal jeg bo sammen med folkene i Saursfjorden (altså ved fjorden ved den store myrteppet), på Sund, Lund, Sørskot og Nordskot (også dette stedsnavn som beskriver virkeligheten akkurat der). -Jeg har ingen problemer med folkene i nabobygdene, men dette forslaget føles veldig fremmed. Og det gjør oss til noe annet enn vi er. -I byene er bosetningene sirlig planlagt og tilrettelagt for best mulig fremkommelighet og utnyttelse av plassen. Da blir ikke veien til mens man går, men veien er lagt dit noen vil du skal gå eller bosette deg. Dette betyr at folk blir innkvartert i, fra et bygdlig ståsted, relativt trange gater og parallelle veier med mer eller mindre virkelighetsfjerne eller tilfeldige navn. Visst kan det være sjarmerende det òg, men det er altså ikke slik jeg bor.

Bosettingene på Nordskot er eldre enn veien dit, og det er også de fleste bostedene langs den nye asfaltveien ut dit. Ingen kan påstå at bygdene og enkelthusstandene i disse områdene er nøye planlagt ut i fra fremkommelighets-, økonomiske eller praktiske hensyn i et moderne samfunnsperspektiv. Bilveien til Nordskot er bare et nytt middel for å komme seg til disse egenartede krinkelkrokene, etter at båtleia ikke lenger ble den mest naturlige. Det er dermed fremmed å skulle «hylle» veien og løfte den opp som «overskrifta» for mitt og naboenes bosted. Jeg har stor forståelse for at vi av hensyn til utrykningskjøretøy osv nå skal underordnes et mer nøyaktig og offentlig godkjent adressesystem etter Forskrift om eiendomsregistrering. Ikke alle vet at jeg bor ved siden av onkel Stig, eller kjenner det myrlandskapet jeg har sånn glede av. Men jeg vil at adressen min så langt det går, skal angi virkeligheten der jeg bor. Det er jo derfor jeg bor der, og det er en viktig del av min identitet. Av vår identitet.

Lignende adresseregistreringsprosesser pågår også utenfor Steigen. Jeg håper folk i rurale strøk i hele landet er våkne når de nå får tildelt ny bostedsidentitet gjennom adressen sin. Hvor vil dere bo -  hvem vil dere være? Det er vakkert på Nordskot, men jeg bor ikke der. Og jeg bor slettes ikke langs en vei. Den bare tar meg dit jeg bor. Jeg vil fortsette å si at jeg bor på Saur, og det mest praktiske hadde vært om jeg også kunne sagt det til saksbehandleren eller selgeren i andre enden av telefonrøret. «Jeg bor på Saur 4».

Å ubevisst tilpasse seg en urban tankegang hvor vei- og gatenavn får beskrive vårt bosted på bygda, synes jeg ville være synd. Det er å redusere vår måte å bo og leve på til noe annet enn det det er. Ord er viktige, og bevisstheten om hvordan vi bruker dem like viktig. En alternativ måte å navngi våre adresser på, kan være å løfte flotte stedsnavn og vedlikeholde vår identitet, geografi og historie inn i det nye adressesystemet. For at politi og ambulanse skal finne frem, kan vi gjerne nummerere husene; Saur 4, Lund 10, Sørskot 3 osv, men la stedsnavnene få stå som de er. Stolte, beskrivende og smekkfulle av kultur, historie og identitet!

Maria på Saur (språkinteressert bygdesosiolog og -beboer)