Opprop mot planting av klimaskog!
Kontakt personen bak underskriftskampanjen
Misbruk av ordet ”kulturlandskap"
Jeg er en mor med to små barn som lenge har sett meg lei på snakket om ”kulturlandskap”. For hvem sin kultur er det det refereres til når dette tvilsomme ordet tas fram? Det er bondekulturen. Og bøndene er overivrige etter å omgjøre all vår felles natur til inntektskilde. Hver ei myr skal dreneres. Hver en skog skal snauhugges. De bruker ivrig ordet ”kulturlandskap” for å forsvare disse handlingene.
Mens folkekulturen, som står for en helt annen bruk av naturen, må lide.
Her ute på kysten i nord hvor jeg bor er det dessverre lite skog. Men heldigvis ble det plantet en del gran på 60 tallet. Denne representerer mange steder den eneste skogen vi har her oppe. Ungene elsker å forlate de forblåste åpne områdene og forsvinne inn blant tette høye graner. Hvor de finner en spennende verden fylt med fuglesang og dyreliv. Der er masse rom for utvikling og fantasi. De kan leke i granskogen time etter time og komme utslitt og lykkelige hjem og fortelle om hare og troll og annet spennende de har ”sett”. .
Men en dag kom de løpende gråtende hjem. Da hadde en bonde fått den fineste og tetteste skogen hugd ned. Alt var vekk. Til og med lekehytta de hadde der inne var borte. Jeg hadde lyst å gå bort til bonden og ta en alvorsprat, men jeg regnet ikke med at han evner å forstå at skog har annen verdi enn penger. Så jeg lot det være. (Fikk i ettertid høre av andre at han nesten ikke tjente noe som helst på denne meningsløse raseringen)
Slik jeg ser det har disse skogene uvurderlig verdi for den oppvoksende generasjon. Den er en viktig del av vår ”kulturarv” og må vernes. Oppfordrer til at de granskogene som er her oppe i dag fredes for videre hugst og at man i stedet planter mer. Til glede for nye generasjoner barn og voksne.
Rita
Gran og sitkagran
Det er ingen skam å lære av sin feil.
Jeg sier bare "sitkagran" så forstår alle på Vestlandet hva jeg mener.
Mer gran...!
Til dere som mener sitka er dårlig tremateriale... Gå og ta dere ei pære. Gjerne med krem på. Mulig dere har ei kantgran med kvister som ut fra en annen verden, men i lukka bestand vil det vokse frem kvalitetstømmer. Liten kvist og lang avstand mellom kvistkransene gir meget sterkt og godt tømmer.
Men foretrekker helst vanlig norsk gran. Plant igjen og driv aktivt skogbruk. Dere som sier det er verdiløst har ikke satt dere inn i saker og ting. Med den enorme kubikkmassen per dekar på Vestlandet så kan en skogeier på Østlandet ta seg en bolle med krem på. Få tak i planter og plant nå....!
Pøbelgran er jo blitt den folkelige betegnelsen på slikt.
Hva slags folk er det vi har i miljødirektoratet? Har de da ingen forstand på hvordan naturen er på kysten?
Dette er kan kalles faunakriminalitet. derimot kan det felles mye av den ekisterende granskog som ikke er en del av den opprinnelige norske fauna. Disse områdene må beplantes med blanding av lauvskog og furuskog som er naturlig i norge
Re: Grana, fine grana
#50: Kongla - Grana, fine grana
Det er ikke pynting av naturen vi snakker om her , nen derimot faunakriminlitet, grana må fjernes totalt!
| This discussion has been closed. |
Misforståelser om Miljødirektoratet og sitkagran
I klimaforliket på Stortinget ble det blant annet varslet mer skogplanting for å øke opptaket av CO2. I kjølvannet av dette ga Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet et oppdrag til Norsk institutt for skog og landskap, Statens landbruksforvaltning og Miljødirektoratet. De tre etatene skulle vurdere arealer som egner seg for skogplanting som klimatiltak, og hvilke miljøkriterier og virkemidler som bør ligge til grunn.
Svaret på dette oppdraget kom nylig i rapporten "Planting av skog på nye arealer som klimatiltak". Der sier vi tre etater at det er mulig å plante 50 000 dekar ny skog per år i 20 år, med akseptable effekter for naturmangfold. Vi gir ingen anbefaling om at det skal plantes så mye, ei heller om hvilke treslag som eventuelt skal benyttes. Vi har ikke anbefalt at det er sitkagran som skal brukes til denne eventuelle skogplantingen.
Dersom regjeringen går videre med skogplanting som et klimatiltak, har vi foreslått miljøkriterier som bør innfris. Både prioritering av arealer og valg av treslag må baseres på lokale vurderinger. I rapporten foreslår vi at det lages kommunevise planer for prioritering av arealer, og at man i prosessen sikrer muligheten for innspill og uttalelser fra berørte parter.
Vi anbefaler også at ulike tiltak kan vurderes for å unngå vesentlig konflikt med miljøverdier. Eksempler på slike tiltak er å tilpasse plantingen til landskapet, beholde et større innslag av lauvtrær i bartrebestander eller etablere blandingsskoger.
Gjeldende regelverk skal i så fall følges. Hvis noen skulle ønske å bruke utenlandske treslag – som sitkagran – må en søke om dette. Tillatelse til bruk av utenlandske treslag må være gitt før kommunene godkjenner arealer der utenlandske treslag planlegges brukt.
Til sjuende og sist blir det Stortinget som må ta stilling til om skogplanting skal tas i bruk som et klimatiltak.
Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet