For et fargerikt Kristiansand

Noen mennesker gror fast. Noen byer likedan.

Det er helt naturlig, og for mange en del av det å bli gammel. Allikevel er det sånn at verken mennesker eller byer kan la seg definere kun ut fra ett enkelt synspunkt. Noen mennesker drar på jordomseiling når de er godt over middagshøyden. Noen byer tør å utfordre det vedtatte ved å ta flere skritt inn i det nye årtusenet, og gjøre ting på en annen måte enn sånn det alltid har blitt gjort. For det er nemlig ikke et mål i seg selv. Å bevare for å bevare.

Kristiansand har gjennom kunstner Sedin Zunic fått dekorert en av vortene i byens ansikt. En ren ansiktsløftning vil mange påstå. Kulturskolens lokaler både kan og bør skille seg mer ut i bybildet enn for eksempel advokatbyråer, banker og diverse andre representanter for byens borgere.

FB_IMG_1500449148049.jpgByen har nå i Kongensgate 54 fått en fargeklatt. Noe som skaper en følelse av hva som rører seg på innsiden av veggene utover det som står skrevet på inngangsdøren.

En byantikvar har selvfølgelig ansvar for å bevare, men til hvilken pris? 

I en artikkel ved Andreas Benjamin Guthe hos NRK Sørlandet går tidligere byantikvar Ernst Aukland ut med at vernede bygg ikke skal brukes til tagging, og karakteriserer det som hærverk.

Lenke til nevnte artikkel; https://www.nrk.no/sorlandet/kjemper-for-gatekunst-1.13605588

I samme artikkel nevner han bruk av kjemikalier som er skadelig for bygningen. Allerede her blir det veldig tydelig at han ikke aner hva han prater om, og at han heller ikke ønsker å gå i dialog med KRS Gadekunstlaug for å finne ut hva som er fakta her. All argumentasjonen fra den siden er altså basert på synsing og mangel på kunnskap. Malingen som er brukt er pustende murmaling som ble handlet hos en leverandør kommunen også benytter seg av. Man kan gå utfra at den malingen som har blitt brukt tidligere, og skal brukes senere på kommunale bygg ikke har noen bedre kvaliteter enn den malingen som har blitt brukt til å skape kunstverket. Ernst Aukland ser tydeligvis på seg selv som enda bedre informert enn både kommunale leverandører og kunstnerne som bruker malingen.

Når (hvis) tiden blir inne for å male over kunstverket med tidligere fargekode vil det ikke eksistere spor etter gatekunsten. Dette er en av tingene disse kunstnerne prioriterer. Man ser verdien av å kunne bruke eksisterende bygg som lerret for kunsten, men har selvfølgelig også forståelse for at det muligens skal tilbakeføres en dag. Det brukes mye tid på å planlegge, for å sikre at dette tilfredsstiller alle krav. For som tiden allerede har vist, om det finnes noe å klage på, ja så blir det klagd på. Om det så ikke finnes gode argumenter for å klage, så klager man allikevel. Dette overrasker ingen, derfor blir man nødt til å sørge for å ha alt sitt på det rene. Det mener jeg KRS Gadekunstlaug i aller høyeste grad har lykkes med.

Her er et kart over årets kunstverk fra KRS Gadekunstlaug: http://gadekunst.no/gadekunst-2017/

Alle har rett til en mening, men når man melder inn et kunstverk som hærverk med syltynne og feilaktige argumenter tenker jeg at man kanskje ikke bør lufte meningene sine i hverken media eller det generelle offentlige rom. Og det er helt greit, man trenger ikke forstå alt, men man bør la være å uttale seg om ting man ikke har noe grunnlag for å uttale seg om, og som man heller ikke forstår.

Det er allerede mange år siden gatekunsten kom inn i varmen og ble akseptert som en uttrykksform og noe mer enn bare tagging. Gatekunsten er i sin natur flyktig, og akkurat derfor evner den å si noe helt direkte og aktuelt om samfunnet vi lever i.

Det er 376 år siden Kristiansand ble grunnlagt. Kristiansand var en by med levende mennesker, barn, kunstnere og alt innimellom i 1717, i 1817 og 1917. Det skulle bare mangle at det fremdeles var liv i byen i 2017. Det er viktig at det ikke bare er det gamle og etablerte som har definisjonsmakt. Det er viktig å se fremover. Legg øret til bakken og lytt. Det er ikke farlig. Det er ikke motkultur. Det er ikke hærverk. Det er et uttrykk for tidsånden i dag, representert på et kommunalt bygg som inneholder fremtidens kunstnere, utøvere, musikere, forfattere og alt innimellom. Det skulle bare mangle.

Jeg håper mange er enig med meg i at Kristiansand trenger flere fargeklatter i bybildet. Det er på høy tid.

Med denne underskriftskampanjen ønsker jeg å sette fokus på de stemmene som gjerne ikke roper høyest. De som liker at Kristiansand er en by i endring, og ikke bare betongkolosser og fasader med børstet stål og frostet glass. Noe som gir byen en identitet utover Kaptein Sabeltann, reker, båtliv og en festival som vi tok livet av for mange år siden. La oss se fremover. La barna våre gå rundt i byen med store øyne og fascineres over alt det forskjellige som finnes. La oss basere byens fremtid på positivitet heller enn negativitet.

 

"Jeg gjør i hvert fall min gjerning i tro på fremtiden, og at det positive skal seire over det negative." -Jens Bjørneboe

 


ELLER

Din e-postadresse vil ikke bli publisert på vår side. Uansett, så vil forfatteren av underskriftskampanjen se all informasjon du oppgir i dette skjemaet.

Du vil motta en e-post med en link for å bekrefte din signatur. Vennligst sjekk innboksen din (og søppelpostkassen).
Facebook