Slik skriver du en pressemelding for oppropet ditt

Bestem nyhetsvinklingen først

Journalister trenger en sak, ikke bare en lenke til oppropet. Før du skriver, bør du avgjøre hvorfor dette bør være nyheter akkurat nå. Et opprop med 37 underskrifter og ingen frist kan bety mye for den som har startet det, men det er kanskje ennå ikke en sak for en redaksjon.

Sterke nyhetsvinklinger for opprop inkluderer:

• Et betydelig eller raskt voksende antall underskrifter
• En kommende avstemning, frist, høring, kommunestyremøte eller rettsdato
• Overlevering av oppropet til en beslutningstaker
• En lokal konflikt som berører innbyggere, studenter, arbeidstakere, foreldre, pasienter eller kunder
• En personlig historie som viser den menneskelige konsekvensen av saken
• En respons, avvisning eller taushet fra institusjonen oppropet retter seg mot

Hvis du ikke kan forklare nyhetsvinklingen i én setning, bør du jobbe videre før du sender pressemeldingen.

Skriv en overskrift som forteller saken

Overskriften bør oppsummere nyheten i én tydelig linje. Den trenger ikke være kreativ. Den må være konkret.

Gode overskrifter for opprop inneholder ofte et tall, et sted, en beslutningstaker og et konkret krav.

Unngå vage overskrifter som «Lokalsamfunnet samler seg» eller «Folk krever endring», med mindre overskriften også sier hva endringen er.

Sett de viktigste opplysningene først

Første avsnitt er ingressen. Den bør svare på de viktigste spørsmålene: hvem gjør hva, hva de ønsker, hvorfor det betyr noe, hvor det skjer, og hva som skjer videre.

Skriv som om journalisten kanskje bare leser første avsnitt. Hvis saken ikke er tydelig der, kan pressemeldingen bli ignorert.

Følg den vanlige strukturen

En pressemelding er enklest å bruke når den følger et kjent format. Bruk korte avsnitt og en tydelig rekkefølge på seksjonene.

• Utgivelsesmerking: Vanligvis «For umiddelbar publisering» med mindre saken er embargo-belagt.
• Overskrift: Én linje som oppsummerer nyheten.
• Datolinje: By og dato for utsendelsen.
• Ingress: Hovedsaken i to eller tre setninger.
• Brødtekst: To eller tre korte avsnitt med kontekst, dokumentasjon og bakgrunn.
• Sitat: En personlig uttalelse fra oppropstifteren eller noen som er berørt.
• Oppropsdetaljer: Lenke til oppropet, antall underskrifter, frist og beslutningstaker.
• Kontaktinformasjon: Navn, e-postadresse, telefonnummer og tilgjengelighet for intervju.

Hold pressemeldingen på én side, vanligvis rundt 400 til 500 ord.

Ta med et sitat journalister kan bruke

Journalister bruker sitater for å gi saken en menneskelig stemme. Et godt sitat bør ikke gjenta opplysninger som allerede står i pressemeldingen. Det bør forklare hvorfor saken betyr noe for vanlige mennesker.

Et svakt sitat sier: «Vi er veldig bekymret for denne saken.»

Et sterkere sitat sier: «Det er her barna mine gjør leksene sine mens jeg fullfører kveldsskiftet mitt. Hvis biblioteket legges ned, mister familier som min mer enn bøker. Vi mister et av de få trygge offentlige rommene som er igjen i nabolaget.»

Bruk naturlig språk. Ikke få sitatet til å høres ut som en slagordtekst eller en juridisk erklæring.

Legg til nyttige tall og dokumentasjon

Tall hjelper journalister å vurdere omfanget og hvor presserende saken er. Ta med dagens antall underskrifter, hvor raskt underskriftene ble samlet inn, hvor mange mennesker som blir berørt, og når beslutningen skal tas.

Bruk dokumentasjon med omtanke. Hvis du viser til et offentlig dokument, en formell beslutning, en rapport, en møteagenda eller et budsjettbeløp, bør det være lett for journalisten å kontrollere det.

Ikke overdriv. En pressemelding som overdriver fakta, kan skade troverdigheten til hele kampanjen.

Finn og kontakt de riktige journalistene

En god pressemelding sendt til feil innboks er ofte bortkastet. Lag en liten medieliste før du begynner å sende e-poster.

• Lag en medieliste: Søk etter lokale aviser, radiokanaler, TV-stasjoner, lokale nyhetsbrev og bloggere i området ditt. Se etter navngitte journalister som dekker lokalpolitikk, nærmiljøsaker, utdanning, helse, miljø, transport, bolig, forbrukersaker, arbeidslivssaker eller ditt spesifikke tema.
• Skriv en personlig e-post: Ikke send bare pressemeldingen til en generell redaksjonsadresse hvis du kan finne en bedre kontakt. Skriv en kort melding til en bestemt journalist og forklar hvorfor saken passer inn i deres dekning. Emnefeltet kan vanligvis være overskriften i pressemeldingen.
• Velg riktig tidspunkt: For lokale nyheter og generell nyhetsdekning fungerer ofte tirsdag til torsdag morgen godt. Mandager kan være travle med oppfølging etter helgen, og innen fredag planlegger mange redaksjoner allerede en lettere helgedekning.

Velg riktig tidspunkt

Send pressemeldingen når nyhetsvinklingen er sterkest. Gode tidspunkter er når dere når en viktig underskriftsmilepæl, dagen før et offentlig møte, morgenen oppropet skal overleveres, eller rett etter at en beslutningstaker har svart.

Unngå å sende sent på fredag, med mindre saken haster eller er knyttet til et arrangement i helgen.

Hvis oppropet er knyttet til et arrangement, bør du sende pressemeldingen tidlig nok til at journalistene kan planlegge dekning. Ved overlevering av oppropet er to eller tre dagers varsel ofte bedre enn å sende det etter at overleveringen allerede har skjedd.

Følg opp én gang

Hvis du ikke får svar, kan du sende én kort oppfølging etter en dag eller to. Legg til ny informasjon hvis du har det, for eksempel et høyere antall underskrifter, en bekreftet intervjuobjekt eller en respons fra en beslutningstaker.

Ikke mas videre hvis journalisten ikke er interessert. Et respektfullt forhold kan hjelpe ved senere kampanjer eller framtidige oppdateringer.