Opprop.net

Rapporter et opprop

Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler

Opprop uttrykker meninger. Det å være uenig i et opprop, eller synes det er meningsløst, er ikke grunnlag for en rapport, og slike rapporter lukkes automatisk. Rapportér et opprop bare hvis det bryter loven eller våre fellesskapsregler, for eksempel hatytringer, ærekrenkelse av en person eller organisasjon, publisering av private opplysninger eller svindel. Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem.

Denne rapporten går til dem som driver dette nettstedet, ikke til oppropets forfatter eller til noen myndighet. Hvis du har et spørsmål eller tilbakemelding til forfatteren, send vedkommende en melding.

Kan du skrive rapporten din på engelsk? Da kan vi behandle den raskere, siden vi slipper å bestille oversettelse.
Hvorfor rapporterer du dette?
Hva er galt med navnet?
Fortell oss i tekstfeltet nedenfor hva som gjør at du tror det.

Opprop uttrykker meninger. Det å være uenig i et opprop, eller synes det er meningsløst, er ikke grunnlag for en rapport, og vi fjerner ikke opprop fordi folk er imot dem.

Hvis du sender dette, blir uenigheten din registrert, og rapporten lukkes automatisk uten noen behandling. Beslutningen sendes til e-postadressen din. Hvis innholdet bryter loven eller våre fellesskapsregler, velger du det alternativet ovenfor i stedet.

Du kan også starte ditt eget opprop eller kontakte forfatteren.

Gjelder den falske påstanden deg, organisasjonen din eller en annen identifiserbar person eller organisasjon?

Hvilket avsnitt er feil? Du kan klikke på flere setninger i oppropsteksten, og for hver av dem fortelle oss hva som er riktig. Dette er valgfritt.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler

Regjeringen foreslår nå at tilsatt rektor og ekstern styreleder blir normalordningen ved alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven. Departementet skal utnevne alle eksterne styremedlemmer, inkludert styrelederen. Forslaget betyr også i praksis at alle nye eller sammenslåtte institusjoner er avskåret fra å velge sin leder.

Undertegnede vil oppfordre Stortinget til å ikke vedta forslaget.

Vitenskapelige institusjoner har en egenart. De skal søke det vi ikke vet; de skal gi nye innsikter slik att menneskene kan te seg klokere på denne kloden; de skal gi rom for å artikulere alternativer og kritikk; de skal hevde faglighet; de skal stimulere til refleksjon. Nettopp for å tjene samfunnet slik må institusjonen ha et frirom, et sterkt innslag av autonomi.

En god leder må ha kjennskap til denne egenarten. Fordi målet er et annet kan de ikke ledes etter mønstre som hentes fra en bedrift eller en etat, eller av ledere med en slik bakgrunn. Ledere må ha lojalitet, men den skal primært gå til fagligheten, til universitetssamfunnet som bærer av denne verdien og til universitetenes brede samfunnskontrakt. Ansatte ledere kan tenkes å ha større lojalitet oppover, og dermed miste legitimitet hos de ansatte. Ledelse ovenfra og ned svekker den entusiasmen og innsatsviljen hos medarbeiderne, som i dag er en uvurderlig ressurs. Legitimitet handler om lojalitet og troverdighet som går begge veier. Ordningen med valgt rektor fungerer godt i så måte.

Forslaget med å svekke ordningen med valgt rektor hviler ikke på forskning eller erfaring, men kun på det premisset at det finnes dyktigere ledere utenfor institusjonen enn innenfor. Men tilgangen til ledere med vitenskapelig kompetanse, er begrenset. Ved ansettelsesprosessene der dette er innført, har det ikke vært mange kandidater; tallet har vært om lag som ved valg. I en lukket ansettelsesprosess vil ikke universitetssamfunnet kunne vurdere kandidatene. En valgt rektor vil for øvrig ha støtte hos en ansatt direktør med betydelige fullmakter.

Hvorfor da skifte ut et godt fungerende system? Muligheten for å ansette ledere finnes i dag. Men valgte ledere som normalordning har fungert greit under lov om høyere utdanning som ble vedtatt i 2005. Og hvorfor kaste vrak på prinsippet om selvstyre, som har gjort universiteter til noen av verdens mest levedyktige institusjoner?

Marianne Andenæs, Knut Aukrust, Jan Fridthjof Bernt, Torgeir Bruun Wyller, Geir Ellingsrud, Olav Gjelsvik, Jostein Gripsrud, Sigmund Grønmo, Kristian Gundersen, Aksel Hagen, Ruth Haug, Dag Hessen, Marianne Hobæk Haff, Knut Kjeldstadli, Ronny Kjelsberg, Marit Melhuus, Lars Mjøset, Jan Eivind Myhre, Dag Rune Olsen, Ole Petter Ottersen, Inger Johanne Sand, Hilde Sandvik, Camilla Serck-Hanssen, Jan Helge Solbakk, Mariann Solberg, Aslak Syse, Arne Johan Vetlesen, Karin Widerberg, Øyvind Østerud

KUF-komiteens innstilling skal diskuteres i Stortinget 11. juni. Vi overleverer underskrifter til KUF-komiteen 2. juni. Støtt oppropet og bidra i kampen for å bevare universitetsdemokratiet!

Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem. Hvis du sender dette, blir det registrert, og rapporten lukkes automatisk uten noen behandling. Beslutningen sendes til e-postadressen din.

Du kan starte ditt eget opprop med informasjonen du mener er riktig, eller kontakte forfatteren.

En falsk påstand om en identifiserbar person eller organisasjon er ærekrenkelse, og det håndterer vi.

Fortsett: rapporter ærekrenkelse

Hvem gjelder innholdet?
Er personen innholdet gjelder, en politiker, en beslutningstaker eller en annen offentlig person?
Hva kritiserer innholdet?

Offentlig kritikk av hvordan en politiker eller beslutningstaker opptrer i en offentlig rolle er tillatt, også når hendelsene er gamle. At en sak er gammel, er ikke i seg selv grunnlag for fjerning. Vi kan likevel reagere på en falsk påstand om personen eller på annet ulovlig innhold.

Hvis saken er gammel eller ikke lenger aktuell, er det best å kontakte oppropets forfatter direkte. Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, det kan ikke vi.

Er personen innholdet gjelder, en politiker, en beslutningstaker eller en annen offentlig person?
Hva kritiserer innholdet?

Offentlig kritikk av hvordan en politiker eller beslutningstaker opptrer i en offentlig rolle er tillatt, også når hendelsene er gamle. At en sak er gammel, er ikke i seg selv grunnlag for fjerning. Vi kan likevel reagere på en falsk påstand om personen eller på annet ulovlig innhold.

Hvis saken er gammel eller ikke lenger aktuell, er det best å kontakte oppropets forfatter direkte. Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, det kan ikke vi.

Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem. Vi reagerer på en falsk påstand når den gjelder en identifiserbar person eller organisasjon. Hvis du bare er uenig i påstanden, kan du starte ditt eget opprop eller kontakte forfatteren.

Klikk på de uriktige setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er hatefulle ytringer? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som oppfordrer til vold? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som glorifiserer eller oppfordrer til terrorisme? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som trakasserer eller mobber noen? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som avslører private opplysninger? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som anklager noen for en forbrytelse? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som oppfordrer til dødsstraff eller tortur? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler

Regjeringen foreslår nå at tilsatt rektor og ekstern styreleder blir normalordningen ved alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven. Departementet skal utnevne alle eksterne styremedlemmer, inkludert styrelederen. Forslaget betyr også i praksis at alle nye eller sammenslåtte institusjoner er avskåret fra å velge sin leder.

Undertegnede vil oppfordre Stortinget til å ikke vedta forslaget.

Vitenskapelige institusjoner har en egenart. De skal søke det vi ikke vet; de skal gi nye innsikter slik att menneskene kan te seg klokere på denne kloden; de skal gi rom for å artikulere alternativer og kritikk; de skal hevde faglighet; de skal stimulere til refleksjon. Nettopp for å tjene samfunnet slik må institusjonen ha et frirom, et sterkt innslag av autonomi.

En god leder må ha kjennskap til denne egenarten. Fordi målet er et annet kan de ikke ledes etter mønstre som hentes fra en bedrift eller en etat, eller av ledere med en slik bakgrunn. Ledere må ha lojalitet, men den skal primært gå til fagligheten, til universitetssamfunnet som bærer av denne verdien og til universitetenes brede samfunnskontrakt. Ansatte ledere kan tenkes å ha større lojalitet oppover, og dermed miste legitimitet hos de ansatte. Ledelse ovenfra og ned svekker den entusiasmen og innsatsviljen hos medarbeiderne, som i dag er en uvurderlig ressurs. Legitimitet handler om lojalitet og troverdighet som går begge veier. Ordningen med valgt rektor fungerer godt i så måte.

Forslaget med å svekke ordningen med valgt rektor hviler ikke på forskning eller erfaring, men kun på det premisset at det finnes dyktigere ledere utenfor institusjonen enn innenfor. Men tilgangen til ledere med vitenskapelig kompetanse, er begrenset. Ved ansettelsesprosessene der dette er innført, har det ikke vært mange kandidater; tallet har vært om lag som ved valg. I en lukket ansettelsesprosess vil ikke universitetssamfunnet kunne vurdere kandidatene. En valgt rektor vil for øvrig ha støtte hos en ansatt direktør med betydelige fullmakter.

Hvorfor da skifte ut et godt fungerende system? Muligheten for å ansette ledere finnes i dag. Men valgte ledere som normalordning har fungert greit under lov om høyere utdanning som ble vedtatt i 2005. Og hvorfor kaste vrak på prinsippet om selvstyre, som har gjort universiteter til noen av verdens mest levedyktige institusjoner?

Marianne Andenæs, Knut Aukrust, Jan Fridthjof Bernt, Torgeir Bruun Wyller, Geir Ellingsrud, Olav Gjelsvik, Jostein Gripsrud, Sigmund Grønmo, Kristian Gundersen, Aksel Hagen, Ruth Haug, Dag Hessen, Marianne Hobæk Haff, Knut Kjeldstadli, Ronny Kjelsberg, Marit Melhuus, Lars Mjøset, Jan Eivind Myhre, Dag Rune Olsen, Ole Petter Ottersen, Inger Johanne Sand, Hilde Sandvik, Camilla Serck-Hanssen, Jan Helge Solbakk, Mariann Solberg, Aslak Syse, Arne Johan Vetlesen, Karin Widerberg, Øyvind Østerud

KUF-komiteens innstilling skal diskuteres i Stortinget 11. juni. Vi overleverer underskrifter til KUF-komiteen 2. juni. Støtt oppropet og bidra i kampen for å bevare universitetsdemokratiet!

Klikk på de uriktige setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er hatefulle ytringer? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som avslører private opplysninger? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er terrorrelatert eller ekstremistisk innhold? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler

Regjeringen foreslår nå at tilsatt rektor og ekstern styreleder blir normalordningen ved alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven. Departementet skal utnevne alle eksterne styremedlemmer, inkludert styrelederen. Forslaget betyr også i praksis at alle nye eller sammenslåtte institusjoner er avskåret fra å velge sin leder.

Undertegnede vil oppfordre Stortinget til å ikke vedta forslaget.

Vitenskapelige institusjoner har en egenart. De skal søke det vi ikke vet; de skal gi nye innsikter slik att menneskene kan te seg klokere på denne kloden; de skal gi rom for å artikulere alternativer og kritikk; de skal hevde faglighet; de skal stimulere til refleksjon. Nettopp for å tjene samfunnet slik må institusjonen ha et frirom, et sterkt innslag av autonomi.

En god leder må ha kjennskap til denne egenarten. Fordi målet er et annet kan de ikke ledes etter mønstre som hentes fra en bedrift eller en etat, eller av ledere med en slik bakgrunn. Ledere må ha lojalitet, men den skal primært gå til fagligheten, til universitetssamfunnet som bærer av denne verdien og til universitetenes brede samfunnskontrakt. Ansatte ledere kan tenkes å ha større lojalitet oppover, og dermed miste legitimitet hos de ansatte. Ledelse ovenfra og ned svekker den entusiasmen og innsatsviljen hos medarbeiderne, som i dag er en uvurderlig ressurs. Legitimitet handler om lojalitet og troverdighet som går begge veier. Ordningen med valgt rektor fungerer godt i så måte.

Forslaget med å svekke ordningen med valgt rektor hviler ikke på forskning eller erfaring, men kun på det premisset at det finnes dyktigere ledere utenfor institusjonen enn innenfor. Men tilgangen til ledere med vitenskapelig kompetanse, er begrenset. Ved ansettelsesprosessene der dette er innført, har det ikke vært mange kandidater; tallet har vært om lag som ved valg. I en lukket ansettelsesprosess vil ikke universitetssamfunnet kunne vurdere kandidatene. En valgt rektor vil for øvrig ha støtte hos en ansatt direktør med betydelige fullmakter.

Hvorfor da skifte ut et godt fungerende system? Muligheten for å ansette ledere finnes i dag. Men valgte ledere som normalordning har fungert greit under lov om høyere utdanning som ble vedtatt i 2005. Og hvorfor kaste vrak på prinsippet om selvstyre, som har gjort universiteter til noen av verdens mest levedyktige institusjoner?

Marianne Andenæs, Knut Aukrust, Jan Fridthjof Bernt, Torgeir Bruun Wyller, Geir Ellingsrud, Olav Gjelsvik, Jostein Gripsrud, Sigmund Grønmo, Kristian Gundersen, Aksel Hagen, Ruth Haug, Dag Hessen, Marianne Hobæk Haff, Knut Kjeldstadli, Ronny Kjelsberg, Marit Melhuus, Lars Mjøset, Jan Eivind Myhre, Dag Rune Olsen, Ole Petter Ottersen, Inger Johanne Sand, Hilde Sandvik, Camilla Serck-Hanssen, Jan Helge Solbakk, Mariann Solberg, Aslak Syse, Arne Johan Vetlesen, Karin Widerberg, Øyvind Østerud

KUF-komiteens innstilling skal diskuteres i Stortinget 11. juni. Vi overleverer underskrifter til KUF-komiteen 2. juni. Støtt oppropet og bidra i kampen for å bevare universitetsdemokratiet!

Vi bruker dette til å bekrefte at vi har mottatt meldingen din og informere deg om utfallet.
Jeg rapporterer
Hva ber du om? Du kan velge mer enn én.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.

Rapporterte opprop gjennomgås av vårt team for å avgjøre om de bryter våre vilkår for bruk eller retningslinjer for fellesskapet.