Opprop.net

Rapporter et opprop

Stopp klatteplanleggingen – gi Lillestrøm vakre fasader!

Opprop uttrykker meninger. Det å være uenig i et opprop, eller synes det er meningsløst, er ikke grunnlag for en rapport, og slike rapporter lukkes automatisk. Rapportér et opprop bare hvis det bryter loven eller våre fellesskapsregler, for eksempel hatytringer, ærekrenkelse av en person eller organisasjon, publisering av private opplysninger eller svindel. Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem.

Denne rapporten går til dem som driver dette nettstedet, ikke til oppropets forfatter eller til noen myndighet. Hvis du har et spørsmål eller tilbakemelding til forfatteren, send vedkommende en melding.

Kan du skrive rapporten din på engelsk? Da kan vi behandle den raskere, siden vi slipper å bestille oversettelse.
Hvorfor rapporterer du dette?
Hva er galt med navnet?
Fortell oss i tekstfeltet nedenfor hva som gjør at du tror det.

Opprop uttrykker meninger. Det å være uenig i et opprop, eller synes det er meningsløst, er ikke grunnlag for en rapport, og vi fjerner ikke opprop fordi folk er imot dem.

Hvis du sender dette, blir uenigheten din registrert, og rapporten lukkes automatisk uten noen behandling. Beslutningen sendes til e-postadressen din. Hvis innholdet bryter loven eller våre fellesskapsregler, velger du det alternativet ovenfor i stedet.

Du kan også starte ditt eget opprop eller kontakte forfatteren.

Gjelder den falske påstanden deg, organisasjonen din eller en annen identifiserbar person eller organisasjon?

Hvilket avsnitt er feil? Du kan klikke på flere setninger i oppropsteksten, og for hver av dem fortelle oss hva som er riktig. Dette er valgfritt.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

Stopp klatteplanleggingen – gi Lillestrøm vakre fasader!

Lillestrøm må planlegges av kommunen, ikke av utbyggerne.

Vi som bor i Lillestrøm og på Romerike, er glade i byen vår - men mange av oss er fortvilet over det som er bygget de siste årene, og over det som er planlagt. Lillestrøm blir nå brukt som skrekkeksempel på byutvikling i hele landet. De fleste av oss får ikke med oss planene før gravemaskinene er på plass, og da er det for sent.

Reguleringsplanen er godkjent, men hvordan byggene skal se ut, avgjøres i byggesaken. Målet med dette oppropet er å samle minst 300 underskrifter fra innbyggerne i kommunen, slik at det kan leveres som et innbyggerforslag. Da er kommunestyret pliktig til å behandle det (kommuneloven § 12-1).

Innbyggerforslaget:

Vi foreslår at kommunestyret vedtar at nye bygg ved Torvet og i Lillestrøm sentrum skal få fasader i tegl, puss eller naturstein, tilpasset Telegrafen og den eldre bebyggelsen i Storgata, og at dette sikres med bindende krav i planene.

Underskriftene leveres til Lillestrøm kommune, adressert til kommunestyret. Kommunestyret må ta stilling til forslaget senest seks måneder etter at det er levert.

Dette skjer nå:

I disse årene avgjøres hvordan sentrum skal se ut i 100 år:

• Kvartal 8 og Torvet: hjertet av byen, med et signalbygg på 53 meter tett på Telegrafgården fra 1925. Planen er godkjent, og byggene avgjøres nå i byggesak.

• Kvartal 6 ved stasjonen: på høring nå.

• Lillestrøm NXT (Nova Spektrum): en helt ny bydel på messeområdet.

• Den nye bussterminalen: et nytt kvartal og ny inngang til byen fra stasjonen.

• Lillestrøm by nord: en ny boligbydel mellom sentrum og Kjeller.

• Nye OsloMet Campus Lillestrøm: 4 500–5 000 studenter i sentrum, og et offentlig bygg som skal stå i generasjoner.

Problemet: ingen styrer helheten

Kommunen har en byplan, Byplan 2060. Men den er bare veiledende, ikke førende (kommunestyresak 6/23). Kommuneplanen sier at 3–6 etasjer er normen i Lillestrøm sentrum, og at enkelte felt kan få inntil 10 etasjer. Likevel er det regulert et bygg på 53 meter ved Torvet. Høyden forhandles frem sak for sak, tomt for tomt. Professor Knut Selberg kalte det «klatteplanlegging» under debatten 11. november.

Hva skal vi med en byplan som ingen må følge?

Andreas Halvorsrud (Sp) fortjener ros for å ha tatt opp dette i kommunestyret. I mars sendte han en interpellasjon der han spurte om Lillestrøm burde få en arkitekturveileder. Han har helt rett i at byen mangler et rammeverk og en helhet, men vi mener vi kan foreslå noe bedre. En veileder vil ha samme svakhet som Byplan 2060: den er bare et råd. Det Lillestrøm trenger, er føringer som må følges.

Utbyggerne bygger det som lønner seg på sin tomt. Det er ikke deres oppgave å ta vare på helheten i byen. Det er kommunens.

Plan- og bygningsloven gir kommunen full anledning til å bestemme utforming, høyder og materialer i reguleringsplaner (§ 12-7). Arkitekt André Aksetøy bekreftet i debatten at det er «mulig å bestemme det i en reguleringsplan».

Det finnes et bedre alternativ

På debattmøtet la Arkitekturopprøret frem et motforslag for kvartalet ved Torvet. Det er et lukket bykvartal med bakgård, rolige pussede fasader, saltak og en tydelig base, et midtparti og en topp, i samme ånd som Telegrafen. Salen applauderte. Aksetøy sa at det klassiske alternativet etter hans vurdering ikke ville være dyrere å bygge, «i dette tilfellet heller tvert imot». Utbyggeren sa at det er «bare spørsmål om man vil det».

Det opprinnelige forslaget ved Torvet:

Arkitekturopprørets alternativ, tegnet av Matteis Houtsma:

Forskning og meningsmålinger viser det samme gang på gang: de fleste foretrekker tradisjonell arkitektur og bymessige kvartaler med gater og torg.

• En gjennomgang av undersøkelser om hva folk liker å se, fant at over 60 % foretrakk tradisjonell arkitektur i hver eneste undersøkelse, og i mange av dem over 85 % (Works in Progress).

• I en stor måling fra Harris Poll (2020, over 2 000 spurte) foretrakk 72 % tradisjonell arkitektur for offentlige bygg. Andelen var nesten den samme blant velgere fra alle partier.

• Forskere ved NMBU fant at tradisjonelle byrom ga mer positive følelser hos deltakerne enn moderne byrom.

Samtidig sliter utbyggerne med å selge. DNB beskrev i august 2026 boligmarkedet i Akershus som preget av «høyt tilbud, svak prisvekst og lang omsetningstid». Arkitekt André Aksetøy sa at folk er «litt lei av det generiske», at det er «litt tyngre å få solgt», og at utbyggerne derfor er mer åpne for å tenke nytt.

Når de vanlige prosjektene ikke selger, er det på tide å bygge det folk faktisk vil ha. Da får både innbyggerne, kommunen og utbyggerne noe å vinne.

Vi ber også kommunestyret i Lillestrøm om å:

1. Ta styringen: Kommunen skal selv lage områdeplaner for sentrum, med bindende bestemmelser om høyder, kvartalsstruktur, materialer og fasadeutforming. Det skal ikke overlates til hver enkelt utbygger.

2. Gjøre Byplan 2060 førende: Hovedgrepene skal tas inn som bindende bestemmelser i kommuneplanens arealdel, som revideres nå.

3. Holde høyden: Normen på 3–6 etasjer skal følges, og ingen bygg i sentrum skal gå over 10 etasjer. Det skal lages en bindende høyhusstrategi for hele byen, etter modell av Edinburgh.

4. Tilpasse Torvet: Byggene i Kvartal 8 skal tilpasses Telegrafen og den eldre bebyggelsen i Storgata, og et klassisk alternativ skal vurderes før byggesaken avgjøres.

5. Åpne for klassiske fasader: Kravet om minst 80 % glass i fasaden på gateplan skal endres, slik at butikkfasader i tegl og puss blir mulige.

6. Vise innbyggerne planene tidlig: Innbyggerne skal få se realistiske illustrasjoner og si sin mening før planene er låst.

Lillestrøm har alle forutsetninger for å bli en vakker, levende by – med særpreg, kvalitet og respekt for sin historie. Sammen kan vi påvirke fremtidens Lillestrøm!

Med støtte til Arkitekturopprøret Lillestrøm

Arkitekturopprøret: Arkitekturopprøret

Ny Urbanisme: Ny Urbanisme Norge | Klassisk arkitektur, byutvikling og foredrag

Se også Arkitekturopprøret Lillestrøm og Arkitekturopprøret Norge på Facebook for artikler, bilder og illustrasjoner:

https://www.facebook.com/share/g/1DamDRpEQm/?mibextid=wwXIfr

https://www.facebook.com/share/g/1FNu1bTqJn/?mibextid=wwXIfr

Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem. Hvis du sender dette, blir det registrert, og rapporten lukkes automatisk uten noen behandling. Beslutningen sendes til e-postadressen din.

Du kan starte ditt eget opprop med informasjonen du mener er riktig, eller kontakte forfatteren.

En falsk påstand om en identifiserbar person eller organisasjon er ærekrenkelse, og det håndterer vi.

Fortsett: rapporter ærekrenkelse

Hvem gjelder innholdet?
Er personen innholdet gjelder, en politiker, en beslutningstaker eller en annen offentlig person?
Hva kritiserer innholdet?

Offentlig kritikk av hvordan en politiker eller beslutningstaker opptrer i en offentlig rolle er tillatt, også når hendelsene er gamle. At en sak er gammel, er ikke i seg selv grunnlag for fjerning. Vi kan likevel reagere på en falsk påstand om personen eller på annet ulovlig innhold.

Hvis saken er gammel eller ikke lenger aktuell, er det best å kontakte oppropets forfatter direkte. Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, det kan ikke vi.

Er personen innholdet gjelder, en politiker, en beslutningstaker eller en annen offentlig person?
Hva kritiserer innholdet?

Offentlig kritikk av hvordan en politiker eller beslutningstaker opptrer i en offentlig rolle er tillatt, også når hendelsene er gamle. At en sak er gammel, er ikke i seg selv grunnlag for fjerning. Vi kan likevel reagere på en falsk påstand om personen eller på annet ulovlig innhold.

Hvis saken er gammel eller ikke lenger aktuell, er det best å kontakte oppropets forfatter direkte. Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, det kan ikke vi.

Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem. Vi reagerer på en falsk påstand når den gjelder en identifiserbar person eller organisasjon. Hvis du bare er uenig i påstanden, kan du starte ditt eget opprop eller kontakte forfatteren.

Klikk på de uriktige setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er hatefulle ytringer? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som oppfordrer til vold? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som glorifiserer eller oppfordrer til terrorisme? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som trakasserer eller mobber noen? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som avslører private opplysninger? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som anklager noen for en forbrytelse? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som oppfordrer til dødsstraff eller tortur? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

Stopp klatteplanleggingen – gi Lillestrøm vakre fasader!

Lillestrøm må planlegges av kommunen, ikke av utbyggerne.

Vi som bor i Lillestrøm og på Romerike, er glade i byen vår - men mange av oss er fortvilet over det som er bygget de siste årene, og over det som er planlagt. Lillestrøm blir nå brukt som skrekkeksempel på byutvikling i hele landet. De fleste av oss får ikke med oss planene før gravemaskinene er på plass, og da er det for sent.

Reguleringsplanen er godkjent, men hvordan byggene skal se ut, avgjøres i byggesaken. Målet med dette oppropet er å samle minst 300 underskrifter fra innbyggerne i kommunen, slik at det kan leveres som et innbyggerforslag. Da er kommunestyret pliktig til å behandle det (kommuneloven § 12-1).

Innbyggerforslaget:

Vi foreslår at kommunestyret vedtar at nye bygg ved Torvet og i Lillestrøm sentrum skal få fasader i tegl, puss eller naturstein, tilpasset Telegrafen og den eldre bebyggelsen i Storgata, og at dette sikres med bindende krav i planene.

Underskriftene leveres til Lillestrøm kommune, adressert til kommunestyret. Kommunestyret må ta stilling til forslaget senest seks måneder etter at det er levert.

Dette skjer nå:

I disse årene avgjøres hvordan sentrum skal se ut i 100 år:

• Kvartal 8 og Torvet: hjertet av byen, med et signalbygg på 53 meter tett på Telegrafgården fra 1925. Planen er godkjent, og byggene avgjøres nå i byggesak.

• Kvartal 6 ved stasjonen: på høring nå.

• Lillestrøm NXT (Nova Spektrum): en helt ny bydel på messeområdet.

• Den nye bussterminalen: et nytt kvartal og ny inngang til byen fra stasjonen.

• Lillestrøm by nord: en ny boligbydel mellom sentrum og Kjeller.

• Nye OsloMet Campus Lillestrøm: 4 500–5 000 studenter i sentrum, og et offentlig bygg som skal stå i generasjoner.

Problemet: ingen styrer helheten

Kommunen har en byplan, Byplan 2060. Men den er bare veiledende, ikke førende (kommunestyresak 6/23). Kommuneplanen sier at 3–6 etasjer er normen i Lillestrøm sentrum, og at enkelte felt kan få inntil 10 etasjer. Likevel er det regulert et bygg på 53 meter ved Torvet. Høyden forhandles frem sak for sak, tomt for tomt. Professor Knut Selberg kalte det «klatteplanlegging» under debatten 11. november.

Hva skal vi med en byplan som ingen må følge?

Andreas Halvorsrud (Sp) fortjener ros for å ha tatt opp dette i kommunestyret. I mars sendte han en interpellasjon der han spurte om Lillestrøm burde få en arkitekturveileder. Han har helt rett i at byen mangler et rammeverk og en helhet, men vi mener vi kan foreslå noe bedre. En veileder vil ha samme svakhet som Byplan 2060: den er bare et råd. Det Lillestrøm trenger, er føringer som må følges.

Utbyggerne bygger det som lønner seg på sin tomt. Det er ikke deres oppgave å ta vare på helheten i byen. Det er kommunens.

Plan- og bygningsloven gir kommunen full anledning til å bestemme utforming, høyder og materialer i reguleringsplaner (§ 12-7). Arkitekt André Aksetøy bekreftet i debatten at det er «mulig å bestemme det i en reguleringsplan».

Det finnes et bedre alternativ

På debattmøtet la Arkitekturopprøret frem et motforslag for kvartalet ved Torvet. Det er et lukket bykvartal med bakgård, rolige pussede fasader, saltak og en tydelig base, et midtparti og en topp, i samme ånd som Telegrafen. Salen applauderte. Aksetøy sa at det klassiske alternativet etter hans vurdering ikke ville være dyrere å bygge, «i dette tilfellet heller tvert imot». Utbyggeren sa at det er «bare spørsmål om man vil det».

Det opprinnelige forslaget ved Torvet:

Arkitekturopprørets alternativ, tegnet av Matteis Houtsma:

Forskning og meningsmålinger viser det samme gang på gang: de fleste foretrekker tradisjonell arkitektur og bymessige kvartaler med gater og torg.

• En gjennomgang av undersøkelser om hva folk liker å se, fant at over 60 % foretrakk tradisjonell arkitektur i hver eneste undersøkelse, og i mange av dem over 85 % (Works in Progress).

• I en stor måling fra Harris Poll (2020, over 2 000 spurte) foretrakk 72 % tradisjonell arkitektur for offentlige bygg. Andelen var nesten den samme blant velgere fra alle partier.

• Forskere ved NMBU fant at tradisjonelle byrom ga mer positive følelser hos deltakerne enn moderne byrom.

Samtidig sliter utbyggerne med å selge. DNB beskrev i august 2026 boligmarkedet i Akershus som preget av «høyt tilbud, svak prisvekst og lang omsetningstid». Arkitekt André Aksetøy sa at folk er «litt lei av det generiske», at det er «litt tyngre å få solgt», og at utbyggerne derfor er mer åpne for å tenke nytt.

Når de vanlige prosjektene ikke selger, er det på tide å bygge det folk faktisk vil ha. Da får både innbyggerne, kommunen og utbyggerne noe å vinne.

Vi ber også kommunestyret i Lillestrøm om å:

1. Ta styringen: Kommunen skal selv lage områdeplaner for sentrum, med bindende bestemmelser om høyder, kvartalsstruktur, materialer og fasadeutforming. Det skal ikke overlates til hver enkelt utbygger.

2. Gjøre Byplan 2060 førende: Hovedgrepene skal tas inn som bindende bestemmelser i kommuneplanens arealdel, som revideres nå.

3. Holde høyden: Normen på 3–6 etasjer skal følges, og ingen bygg i sentrum skal gå over 10 etasjer. Det skal lages en bindende høyhusstrategi for hele byen, etter modell av Edinburgh.

4. Tilpasse Torvet: Byggene i Kvartal 8 skal tilpasses Telegrafen og den eldre bebyggelsen i Storgata, og et klassisk alternativ skal vurderes før byggesaken avgjøres.

5. Åpne for klassiske fasader: Kravet om minst 80 % glass i fasaden på gateplan skal endres, slik at butikkfasader i tegl og puss blir mulige.

6. Vise innbyggerne planene tidlig: Innbyggerne skal få se realistiske illustrasjoner og si sin mening før planene er låst.

Lillestrøm har alle forutsetninger for å bli en vakker, levende by – med særpreg, kvalitet og respekt for sin historie. Sammen kan vi påvirke fremtidens Lillestrøm!

Med støtte til Arkitekturopprøret Lillestrøm

Arkitekturopprøret: Arkitekturopprøret

Ny Urbanisme: Ny Urbanisme Norge | Klassisk arkitektur, byutvikling og foredrag

Se også Arkitekturopprøret Lillestrøm og Arkitekturopprøret Norge på Facebook for artikler, bilder og illustrasjoner:

https://www.facebook.com/share/g/1DamDRpEQm/?mibextid=wwXIfr

https://www.facebook.com/share/g/1FNu1bTqJn/?mibextid=wwXIfr

Klikk på de uriktige setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er hatefulle ytringer? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som avslører private opplysninger? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er terrorrelatert eller ekstremistisk innhold? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

Stopp klatteplanleggingen – gi Lillestrøm vakre fasader!

Lillestrøm må planlegges av kommunen, ikke av utbyggerne.

Vi som bor i Lillestrøm og på Romerike, er glade i byen vår - men mange av oss er fortvilet over det som er bygget de siste årene, og over det som er planlagt. Lillestrøm blir nå brukt som skrekkeksempel på byutvikling i hele landet. De fleste av oss får ikke med oss planene før gravemaskinene er på plass, og da er det for sent.

Reguleringsplanen er godkjent, men hvordan byggene skal se ut, avgjøres i byggesaken. Målet med dette oppropet er å samle minst 300 underskrifter fra innbyggerne i kommunen, slik at det kan leveres som et innbyggerforslag. Da er kommunestyret pliktig til å behandle det (kommuneloven § 12-1).

Innbyggerforslaget:

Vi foreslår at kommunestyret vedtar at nye bygg ved Torvet og i Lillestrøm sentrum skal få fasader i tegl, puss eller naturstein, tilpasset Telegrafen og den eldre bebyggelsen i Storgata, og at dette sikres med bindende krav i planene.

Underskriftene leveres til Lillestrøm kommune, adressert til kommunestyret. Kommunestyret må ta stilling til forslaget senest seks måneder etter at det er levert.

Dette skjer nå:

I disse årene avgjøres hvordan sentrum skal se ut i 100 år:

• Kvartal 8 og Torvet: hjertet av byen, med et signalbygg på 53 meter tett på Telegrafgården fra 1925. Planen er godkjent, og byggene avgjøres nå i byggesak.

• Kvartal 6 ved stasjonen: på høring nå.

• Lillestrøm NXT (Nova Spektrum): en helt ny bydel på messeområdet.

• Den nye bussterminalen: et nytt kvartal og ny inngang til byen fra stasjonen.

• Lillestrøm by nord: en ny boligbydel mellom sentrum og Kjeller.

• Nye OsloMet Campus Lillestrøm: 4 500–5 000 studenter i sentrum, og et offentlig bygg som skal stå i generasjoner.

Problemet: ingen styrer helheten

Kommunen har en byplan, Byplan 2060. Men den er bare veiledende, ikke førende (kommunestyresak 6/23). Kommuneplanen sier at 3–6 etasjer er normen i Lillestrøm sentrum, og at enkelte felt kan få inntil 10 etasjer. Likevel er det regulert et bygg på 53 meter ved Torvet. Høyden forhandles frem sak for sak, tomt for tomt. Professor Knut Selberg kalte det «klatteplanlegging» under debatten 11. november.

Hva skal vi med en byplan som ingen må følge?

Andreas Halvorsrud (Sp) fortjener ros for å ha tatt opp dette i kommunestyret. I mars sendte han en interpellasjon der han spurte om Lillestrøm burde få en arkitekturveileder. Han har helt rett i at byen mangler et rammeverk og en helhet, men vi mener vi kan foreslå noe bedre. En veileder vil ha samme svakhet som Byplan 2060: den er bare et råd. Det Lillestrøm trenger, er føringer som må følges.

Utbyggerne bygger det som lønner seg på sin tomt. Det er ikke deres oppgave å ta vare på helheten i byen. Det er kommunens.

Plan- og bygningsloven gir kommunen full anledning til å bestemme utforming, høyder og materialer i reguleringsplaner (§ 12-7). Arkitekt André Aksetøy bekreftet i debatten at det er «mulig å bestemme det i en reguleringsplan».

Det finnes et bedre alternativ

På debattmøtet la Arkitekturopprøret frem et motforslag for kvartalet ved Torvet. Det er et lukket bykvartal med bakgård, rolige pussede fasader, saltak og en tydelig base, et midtparti og en topp, i samme ånd som Telegrafen. Salen applauderte. Aksetøy sa at det klassiske alternativet etter hans vurdering ikke ville være dyrere å bygge, «i dette tilfellet heller tvert imot». Utbyggeren sa at det er «bare spørsmål om man vil det».

Det opprinnelige forslaget ved Torvet:

Arkitekturopprørets alternativ, tegnet av Matteis Houtsma:

Forskning og meningsmålinger viser det samme gang på gang: de fleste foretrekker tradisjonell arkitektur og bymessige kvartaler med gater og torg.

• En gjennomgang av undersøkelser om hva folk liker å se, fant at over 60 % foretrakk tradisjonell arkitektur i hver eneste undersøkelse, og i mange av dem over 85 % (Works in Progress).

• I en stor måling fra Harris Poll (2020, over 2 000 spurte) foretrakk 72 % tradisjonell arkitektur for offentlige bygg. Andelen var nesten den samme blant velgere fra alle partier.

• Forskere ved NMBU fant at tradisjonelle byrom ga mer positive følelser hos deltakerne enn moderne byrom.

Samtidig sliter utbyggerne med å selge. DNB beskrev i august 2026 boligmarkedet i Akershus som preget av «høyt tilbud, svak prisvekst og lang omsetningstid». Arkitekt André Aksetøy sa at folk er «litt lei av det generiske», at det er «litt tyngre å få solgt», og at utbyggerne derfor er mer åpne for å tenke nytt.

Når de vanlige prosjektene ikke selger, er det på tide å bygge det folk faktisk vil ha. Da får både innbyggerne, kommunen og utbyggerne noe å vinne.

Vi ber også kommunestyret i Lillestrøm om å:

1. Ta styringen: Kommunen skal selv lage områdeplaner for sentrum, med bindende bestemmelser om høyder, kvartalsstruktur, materialer og fasadeutforming. Det skal ikke overlates til hver enkelt utbygger.

2. Gjøre Byplan 2060 førende: Hovedgrepene skal tas inn som bindende bestemmelser i kommuneplanens arealdel, som revideres nå.

3. Holde høyden: Normen på 3–6 etasjer skal følges, og ingen bygg i sentrum skal gå over 10 etasjer. Det skal lages en bindende høyhusstrategi for hele byen, etter modell av Edinburgh.

4. Tilpasse Torvet: Byggene i Kvartal 8 skal tilpasses Telegrafen og den eldre bebyggelsen i Storgata, og et klassisk alternativ skal vurderes før byggesaken avgjøres.

5. Åpne for klassiske fasader: Kravet om minst 80 % glass i fasaden på gateplan skal endres, slik at butikkfasader i tegl og puss blir mulige.

6. Vise innbyggerne planene tidlig: Innbyggerne skal få se realistiske illustrasjoner og si sin mening før planene er låst.

Lillestrøm har alle forutsetninger for å bli en vakker, levende by – med særpreg, kvalitet og respekt for sin historie. Sammen kan vi påvirke fremtidens Lillestrøm!

Med støtte til Arkitekturopprøret Lillestrøm

Arkitekturopprøret: Arkitekturopprøret

Ny Urbanisme: Ny Urbanisme Norge | Klassisk arkitektur, byutvikling og foredrag

Se også Arkitekturopprøret Lillestrøm og Arkitekturopprøret Norge på Facebook for artikler, bilder og illustrasjoner:

https://www.facebook.com/share/g/1DamDRpEQm/?mibextid=wwXIfr

https://www.facebook.com/share/g/1FNu1bTqJn/?mibextid=wwXIfr

Vi bruker dette til å bekrefte at vi har mottatt meldingen din og informere deg om utfallet.
Jeg rapporterer
Hva ber du om? Du kan velge mer enn én.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.

Rapporterte opprop gjennomgås av vårt team for å avgjøre om de bryter våre vilkår for bruk eller retningslinjer for fellesskapet.




Betalt annonsering

Opprop.net annonserer dette oppropet til 3,000 personer.

Lær mer ...

Velg budsjettet ditt
Betalingsmåte
PayPalGoogle PayApple PayMobilePayKredittkort

Velg en betalingsmåte for å fortsette.