Opprop.net

Rapporter et opprop

Nei til DnB's støtte til Dakota Access Pipeline

Opprop uttrykker meninger. Det å være uenig i et opprop, eller synes det er meningsløst, er ikke grunnlag for en rapport, og slike rapporter lukkes automatisk. Rapportér et opprop bare hvis det bryter loven eller våre fellesskapsregler, for eksempel hatytringer, ærekrenkelse av en person eller organisasjon, publisering av private opplysninger eller svindel. Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem.

Denne rapporten går til dem som driver dette nettstedet, ikke til oppropets forfatter eller til noen myndighet. Hvis du har et spørsmål eller tilbakemelding til forfatteren, send vedkommende en melding.

Kan du skrive rapporten din på engelsk? Da kan vi behandle den raskere, siden vi slipper å bestille oversettelse.
Hvorfor rapporterer du dette?
Hva er galt med navnet?
Fortell oss i tekstfeltet nedenfor hva som gjør at du tror det.

Opprop uttrykker meninger. Det å være uenig i et opprop, eller synes det er meningsløst, er ikke grunnlag for en rapport, og vi fjerner ikke opprop fordi folk er imot dem.

Hvis du sender dette, blir uenigheten din registrert, og rapporten lukkes automatisk uten noen behandling. Beslutningen sendes til e-postadressen din. Hvis innholdet bryter loven eller våre fellesskapsregler, velger du det alternativet ovenfor i stedet.

Du kan også starte ditt eget opprop eller kontakte forfatteren.

Gjelder den falske påstanden deg, organisasjonen din eller en annen identifiserbar person eller organisasjon?

Hvilket avsnitt er feil? Du kan klikke på flere setninger i oppropsteksten, og for hver av dem fortelle oss hva som er riktig. Dette er valgfritt.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

Nei til DnB's støtte til Dakota Access Pipeline

Stopp finansieringen av Dakota Access Pipeline Gjennom DNB Capitol LLC og DNBs filial på Caymanøyene er DNB med på å sikre økonomien til en oljerørledning som er uforenelig med DNBs samfunnsansvar.

Vi krever at DNB stanser finansieringen av Sunoco Logistics, Energy Transfers Partners og Energy Transfer Equity.

I DNBs konsernpolicy for samfunnsansvar kan vi lese at «DNB forplikter seg til å ta hensyn til klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring i alle sine aktiviteter» og «DNB skal ikke medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som grovt uetiske».

Dette er prinsipper som blir brutt i utbyggingen av Dakota Access Pipeline, som har støttet med hel 2,8 milliarder kroner, gjennom rammelån til selskapene bak prosjektet.

Alvorlig krenkelse av menneskerettigheter Standing Rock Sioux Tribe som er direkte berørt av inngrepet på deres eget land, sikret av Fort Laramie-traktaten av 1851, er ikke konsultert og har ikke gitt sitt frie forhåndsinformerte samtykke (FPIC) som beskrevet i FNs erklæring for urfolks rettigheter (UNDRIP) artikkel 32. Oljerørledningen vil gå gjennom hellig land, og flere kulturminner og vernede områder til Standing Rock Sioux Tribe er allerede ødelagt av selskapet som bygger Dakota Access pipeline. Den 3. september ble kulturminner som hellige gravplasser, gravmarkører og gjenstander som varder og bønneringer i stein ødelagt av selskapets bulldozere. Dette overtrampet førte til at over 1200 arkeologer, antropologer, historikere og museumsarbeidere krevde at Obama måtte stoppe oljerørledningen. I artikkel 11 i UNDRIP står det: «Urfolk har rett til å praktisere og gjenopplive sine kulturelle skikker og tradisjoner. Dette omfatter retten til å bevare, verne og videreutvikle tidligere, nåværende og fremtidige kulturuttrykk, som arkeologiske og historiske steder, artefakter, mønstre, seremonier, teknologier, bildende og utøvende kunst samt litteratur». Ødeleggelsen av arkeologiske og historiske viktige steder som skjedde den 3. september samt brudd på FPIC er bare noen av bruddene på urfolks rettigheter. I flere måneder har det vært store protester og aksjoner mot utbyggingen, med urfolk i spissen. Demonstrasjonene har samlet over 300 ulike urfolksnasjoner, og er den største urfolksbevegelsen noensinne på verdensbasis. Det private sikkerhetsselskapet som er ansatt av Dakota Access har brukt vold mot demonstrantene en rekke ganger. Hunder har blitt sluppet løs mot demonstrantene, inkludert en gravid kvinne, de ansatte i sikkerhetsselskapet har trampet på demonstranter som ligger nede, og har truet demonstrantene med vold.

Ikke forsvarlig i et klimaperspektiv Oljerørledningen Dakota Access vil frakte 470 000 - 570 000 fat olje hver eneste dag. I året vil dermed denne oljerørledningen transportere produkter som, når brennes, vil føre til utslipp på 101,4 millioner tonn CO2. Dette er utslipp som tilsvarer 30 amerikanske kullkraftverk hvert eneste år. Ved at denne oljerørledningen bygges vil man låse inne CO2 utslipp for flere tiår frem i tid. Det er ventet at de totale investeringskostnadene vil være på 3,8 milliarder amerikanske dollar. Når bygd vil dermed de økonomiske incentivene for å drive oljerørledningen være vanskelig å overkomme, og man har dermed ytterligere låst inne infrastruktur som i aller høyeste grad er med på å undergrave avtalen fra Paris.

Stort potensiale for alvorlig miljøskade Oljerørene i Nord-Amerika utgjør en svært stor miljørisiko. I september måtte to stater i USA erklære nødsituasjon etter at oljerørledningen Colonial som frakter olje fra Houston til østkysten fikk en stor lekkasje. Denne lekkasjen var den femte lekkasjen fra et oljerør i Alabama i 2016 og førte til at 8000 fat olje slapp ut i nærmiljøet. Selskapet som skal drifte Dakota Access oljerørledningen, Sunoco, har de siste seks årene hatt over 200 oljelekkasjer fra sine oljerørledninger. Siden demonstrasjonene begynte ved Standing Rock i begynnelsen av september har selskapet hatt to ulykker ved to ulike oljerørledninger. Den 10. september førte en oljelekkasje ved Sweetwater i Texas til at 125 000 liter med olje ble sølt, og 21. oktober lakk 208 000 liter bensin ut til Susquehanna elven i Pennsylvania. Konsekvensene ved en oljelekkasje på Dakota Access oljerørledningen vil være katastrofale. Oljerørledningen er planlagt å gå under elven Missouri som er drikkevannskilde for millioner av mennesker nedstrøms. Oljesøl fra rørledninger i USA er ikke en sjelden begivenhet. Så langt i 2016 har det vært hele 26 ulykker på olje- og gassrørledningene i USA. Disse har ført til at olje har blitt sølt i elver, at grunnvann har blitt forurenset, at leveområdene til mennesker har blitt ødelagt og at mennesker har mistet livet. Siste rapporterte ulykke ved en av rørledningene i USA skjedde 31. oktober, ved Helena, Alabama. Denne ulykken ført til at et menneske mistet livet, og flere andre er skadet. Investeringer i selskapene som står bak Dakota Access er i sterk konflikt med DNBs samfunnsansvar hva gjelder menneskerettigheter, klima og miljø. På bakgrunn av dette ber vi DNB om å stanse all finansiering av selskapene som står bak prosjektet.

Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem. Hvis du sender dette, blir det registrert, og rapporten lukkes automatisk uten noen behandling. Beslutningen sendes til e-postadressen din.

Du kan starte ditt eget opprop med informasjonen du mener er riktig, eller kontakte forfatteren.

En falsk påstand om en identifiserbar person eller organisasjon er ærekrenkelse, og det håndterer vi.

Fortsett: rapporter ærekrenkelse

Hvem gjelder innholdet?
Er personen innholdet gjelder, en politiker, en beslutningstaker eller en annen offentlig person?
Hva kritiserer innholdet?

Offentlig kritikk av hvordan en politiker eller beslutningstaker opptrer i en offentlig rolle er tillatt, også når hendelsene er gamle. At en sak er gammel, er ikke i seg selv grunnlag for fjerning. Vi kan likevel reagere på en falsk påstand om personen eller på annet ulovlig innhold.

Hvis saken er gammel eller ikke lenger aktuell, er det best å kontakte oppropets forfatter direkte. Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, det kan ikke vi.

Er personen innholdet gjelder, en politiker, en beslutningstaker eller en annen offentlig person?
Hva kritiserer innholdet?

Offentlig kritikk av hvordan en politiker eller beslutningstaker opptrer i en offentlig rolle er tillatt, også når hendelsene er gamle. At en sak er gammel, er ikke i seg selv grunnlag for fjerning. Vi kan likevel reagere på en falsk påstand om personen eller på annet ulovlig innhold.

Hvis saken er gammel eller ikke lenger aktuell, er det best å kontakte oppropets forfatter direkte. Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, det kan ikke vi.

Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem. Vi reagerer på en falsk påstand når den gjelder en identifiserbar person eller organisasjon. Hvis du bare er uenig i påstanden, kan du starte ditt eget opprop eller kontakte forfatteren.

Klikk på de uriktige setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er hatefulle ytringer? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som oppfordrer til vold? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som glorifiserer eller oppfordrer til terrorisme? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som trakasserer eller mobber noen? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som avslører private opplysninger? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som anklager noen for en forbrytelse? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som oppfordrer til dødsstraff eller tortur? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

Nei til DnB's støtte til Dakota Access Pipeline

Stopp finansieringen av Dakota Access Pipeline Gjennom DNB Capitol LLC og DNBs filial på Caymanøyene er DNB med på å sikre økonomien til en oljerørledning som er uforenelig med DNBs samfunnsansvar.

Vi krever at DNB stanser finansieringen av Sunoco Logistics, Energy Transfers Partners og Energy Transfer Equity.

I DNBs konsernpolicy for samfunnsansvar kan vi lese at «DNB forplikter seg til å ta hensyn til klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring i alle sine aktiviteter» og «DNB skal ikke medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som grovt uetiske».

Dette er prinsipper som blir brutt i utbyggingen av Dakota Access Pipeline, som har støttet med hel 2,8 milliarder kroner, gjennom rammelån til selskapene bak prosjektet.

Alvorlig krenkelse av menneskerettigheter Standing Rock Sioux Tribe som er direkte berørt av inngrepet på deres eget land, sikret av Fort Laramie-traktaten av 1851, er ikke konsultert og har ikke gitt sitt frie forhåndsinformerte samtykke (FPIC) som beskrevet i FNs erklæring for urfolks rettigheter (UNDRIP) artikkel 32. Oljerørledningen vil gå gjennom hellig land, og flere kulturminner og vernede områder til Standing Rock Sioux Tribe er allerede ødelagt av selskapet som bygger Dakota Access pipeline. Den 3. september ble kulturminner som hellige gravplasser, gravmarkører og gjenstander som varder og bønneringer i stein ødelagt av selskapets bulldozere. Dette overtrampet førte til at over 1200 arkeologer, antropologer, historikere og museumsarbeidere krevde at Obama måtte stoppe oljerørledningen. I artikkel 11 i UNDRIP står det: «Urfolk har rett til å praktisere og gjenopplive sine kulturelle skikker og tradisjoner. Dette omfatter retten til å bevare, verne og videreutvikle tidligere, nåværende og fremtidige kulturuttrykk, som arkeologiske og historiske steder, artefakter, mønstre, seremonier, teknologier, bildende og utøvende kunst samt litteratur». Ødeleggelsen av arkeologiske og historiske viktige steder som skjedde den 3. september samt brudd på FPIC er bare noen av bruddene på urfolks rettigheter. I flere måneder har det vært store protester og aksjoner mot utbyggingen, med urfolk i spissen. Demonstrasjonene har samlet over 300 ulike urfolksnasjoner, og er den største urfolksbevegelsen noensinne på verdensbasis. Det private sikkerhetsselskapet som er ansatt av Dakota Access har brukt vold mot demonstrantene en rekke ganger. Hunder har blitt sluppet løs mot demonstrantene, inkludert en gravid kvinne, de ansatte i sikkerhetsselskapet har trampet på demonstranter som ligger nede, og har truet demonstrantene med vold.

Ikke forsvarlig i et klimaperspektiv Oljerørledningen Dakota Access vil frakte 470 000 - 570 000 fat olje hver eneste dag. I året vil dermed denne oljerørledningen transportere produkter som, når brennes, vil føre til utslipp på 101,4 millioner tonn CO2. Dette er utslipp som tilsvarer 30 amerikanske kullkraftverk hvert eneste år. Ved at denne oljerørledningen bygges vil man låse inne CO2 utslipp for flere tiår frem i tid. Det er ventet at de totale investeringskostnadene vil være på 3,8 milliarder amerikanske dollar. Når bygd vil dermed de økonomiske incentivene for å drive oljerørledningen være vanskelig å overkomme, og man har dermed ytterligere låst inne infrastruktur som i aller høyeste grad er med på å undergrave avtalen fra Paris.

Stort potensiale for alvorlig miljøskade Oljerørene i Nord-Amerika utgjør en svært stor miljørisiko. I september måtte to stater i USA erklære nødsituasjon etter at oljerørledningen Colonial som frakter olje fra Houston til østkysten fikk en stor lekkasje. Denne lekkasjen var den femte lekkasjen fra et oljerør i Alabama i 2016 og førte til at 8000 fat olje slapp ut i nærmiljøet. Selskapet som skal drifte Dakota Access oljerørledningen, Sunoco, har de siste seks årene hatt over 200 oljelekkasjer fra sine oljerørledninger. Siden demonstrasjonene begynte ved Standing Rock i begynnelsen av september har selskapet hatt to ulykker ved to ulike oljerørledninger. Den 10. september førte en oljelekkasje ved Sweetwater i Texas til at 125 000 liter med olje ble sølt, og 21. oktober lakk 208 000 liter bensin ut til Susquehanna elven i Pennsylvania. Konsekvensene ved en oljelekkasje på Dakota Access oljerørledningen vil være katastrofale. Oljerørledningen er planlagt å gå under elven Missouri som er drikkevannskilde for millioner av mennesker nedstrøms. Oljesøl fra rørledninger i USA er ikke en sjelden begivenhet. Så langt i 2016 har det vært hele 26 ulykker på olje- og gassrørledningene i USA. Disse har ført til at olje har blitt sølt i elver, at grunnvann har blitt forurenset, at leveområdene til mennesker har blitt ødelagt og at mennesker har mistet livet. Siste rapporterte ulykke ved en av rørledningene i USA skjedde 31. oktober, ved Helena, Alabama. Denne ulykken ført til at et menneske mistet livet, og flere andre er skadet. Investeringer i selskapene som står bak Dakota Access er i sterk konflikt med DNBs samfunnsansvar hva gjelder menneskerettigheter, klima og miljø. På bakgrunn av dette ber vi DNB om å stanse all finansiering av selskapene som står bak prosjektet.

Klikk på de uriktige setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er hatefulle ytringer? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som avslører private opplysninger? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er terrorrelatert eller ekstremistisk innhold? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

Nei til DnB's støtte til Dakota Access Pipeline

Stopp finansieringen av Dakota Access Pipeline Gjennom DNB Capitol LLC og DNBs filial på Caymanøyene er DNB med på å sikre økonomien til en oljerørledning som er uforenelig med DNBs samfunnsansvar.

Vi krever at DNB stanser finansieringen av Sunoco Logistics, Energy Transfers Partners og Energy Transfer Equity.

I DNBs konsernpolicy for samfunnsansvar kan vi lese at «DNB forplikter seg til å ta hensyn til klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring i alle sine aktiviteter» og «DNB skal ikke medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som grovt uetiske».

Dette er prinsipper som blir brutt i utbyggingen av Dakota Access Pipeline, som har støttet med hel 2,8 milliarder kroner, gjennom rammelån til selskapene bak prosjektet.

Alvorlig krenkelse av menneskerettigheter Standing Rock Sioux Tribe som er direkte berørt av inngrepet på deres eget land, sikret av Fort Laramie-traktaten av 1851, er ikke konsultert og har ikke gitt sitt frie forhåndsinformerte samtykke (FPIC) som beskrevet i FNs erklæring for urfolks rettigheter (UNDRIP) artikkel 32. Oljerørledningen vil gå gjennom hellig land, og flere kulturminner og vernede områder til Standing Rock Sioux Tribe er allerede ødelagt av selskapet som bygger Dakota Access pipeline. Den 3. september ble kulturminner som hellige gravplasser, gravmarkører og gjenstander som varder og bønneringer i stein ødelagt av selskapets bulldozere. Dette overtrampet førte til at over 1200 arkeologer, antropologer, historikere og museumsarbeidere krevde at Obama måtte stoppe oljerørledningen. I artikkel 11 i UNDRIP står det: «Urfolk har rett til å praktisere og gjenopplive sine kulturelle skikker og tradisjoner. Dette omfatter retten til å bevare, verne og videreutvikle tidligere, nåværende og fremtidige kulturuttrykk, som arkeologiske og historiske steder, artefakter, mønstre, seremonier, teknologier, bildende og utøvende kunst samt litteratur». Ødeleggelsen av arkeologiske og historiske viktige steder som skjedde den 3. september samt brudd på FPIC er bare noen av bruddene på urfolks rettigheter. I flere måneder har det vært store protester og aksjoner mot utbyggingen, med urfolk i spissen. Demonstrasjonene har samlet over 300 ulike urfolksnasjoner, og er den største urfolksbevegelsen noensinne på verdensbasis. Det private sikkerhetsselskapet som er ansatt av Dakota Access har brukt vold mot demonstrantene en rekke ganger. Hunder har blitt sluppet løs mot demonstrantene, inkludert en gravid kvinne, de ansatte i sikkerhetsselskapet har trampet på demonstranter som ligger nede, og har truet demonstrantene med vold.

Ikke forsvarlig i et klimaperspektiv Oljerørledningen Dakota Access vil frakte 470 000 - 570 000 fat olje hver eneste dag. I året vil dermed denne oljerørledningen transportere produkter som, når brennes, vil føre til utslipp på 101,4 millioner tonn CO2. Dette er utslipp som tilsvarer 30 amerikanske kullkraftverk hvert eneste år. Ved at denne oljerørledningen bygges vil man låse inne CO2 utslipp for flere tiår frem i tid. Det er ventet at de totale investeringskostnadene vil være på 3,8 milliarder amerikanske dollar. Når bygd vil dermed de økonomiske incentivene for å drive oljerørledningen være vanskelig å overkomme, og man har dermed ytterligere låst inne infrastruktur som i aller høyeste grad er med på å undergrave avtalen fra Paris.

Stort potensiale for alvorlig miljøskade Oljerørene i Nord-Amerika utgjør en svært stor miljørisiko. I september måtte to stater i USA erklære nødsituasjon etter at oljerørledningen Colonial som frakter olje fra Houston til østkysten fikk en stor lekkasje. Denne lekkasjen var den femte lekkasjen fra et oljerør i Alabama i 2016 og førte til at 8000 fat olje slapp ut i nærmiljøet. Selskapet som skal drifte Dakota Access oljerørledningen, Sunoco, har de siste seks årene hatt over 200 oljelekkasjer fra sine oljerørledninger. Siden demonstrasjonene begynte ved Standing Rock i begynnelsen av september har selskapet hatt to ulykker ved to ulike oljerørledninger. Den 10. september førte en oljelekkasje ved Sweetwater i Texas til at 125 000 liter med olje ble sølt, og 21. oktober lakk 208 000 liter bensin ut til Susquehanna elven i Pennsylvania. Konsekvensene ved en oljelekkasje på Dakota Access oljerørledningen vil være katastrofale. Oljerørledningen er planlagt å gå under elven Missouri som er drikkevannskilde for millioner av mennesker nedstrøms. Oljesøl fra rørledninger i USA er ikke en sjelden begivenhet. Så langt i 2016 har det vært hele 26 ulykker på olje- og gassrørledningene i USA. Disse har ført til at olje har blitt sølt i elver, at grunnvann har blitt forurenset, at leveområdene til mennesker har blitt ødelagt og at mennesker har mistet livet. Siste rapporterte ulykke ved en av rørledningene i USA skjedde 31. oktober, ved Helena, Alabama. Denne ulykken ført til at et menneske mistet livet, og flere andre er skadet. Investeringer i selskapene som står bak Dakota Access er i sterk konflikt med DNBs samfunnsansvar hva gjelder menneskerettigheter, klima og miljø. På bakgrunn av dette ber vi DNB om å stanse all finansiering av selskapene som står bak prosjektet.

Vi bruker dette til å bekrefte at vi har mottatt meldingen din og informere deg om utfallet.
Jeg rapporterer
Hva ber du om? Du kan velge mer enn én.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.

Rapporterte opprop gjennomgås av vårt team for å avgjøre om de bryter våre vilkår for bruk eller retningslinjer for fellesskapet.