Opprop.net

Rapporter et opprop

ÅPENT BREV FRA EUROPEISKE FORFATTERE

Opprop uttrykker meninger. Det å være uenig i et opprop, eller synes det er meningsløst, er ikke grunnlag for en rapport, og slike rapporter lukkes automatisk. Rapportér et opprop bare hvis det bryter loven eller våre fellesskapsregler, for eksempel hatytringer, ærekrenkelse av en person eller organisasjon, publisering av private opplysninger eller svindel. Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem.

Denne rapporten går til dem som driver dette nettstedet, ikke til oppropets forfatter eller til noen myndighet. Hvis du har et spørsmål eller tilbakemelding til forfatteren, send vedkommende en melding.

Kan du skrive rapporten din på engelsk? Da kan vi behandle den raskere, siden vi slipper å bestille oversettelse.
Hvorfor rapporterer du dette?
Hva er galt med navnet?
Fortell oss i tekstfeltet nedenfor hva som gjør at du tror det.

Opprop uttrykker meninger. Det å være uenig i et opprop, eller synes det er meningsløst, er ikke grunnlag for en rapport, og vi fjerner ikke opprop fordi folk er imot dem.

Hvis du sender dette, blir uenigheten din registrert, og rapporten lukkes automatisk uten noen behandling. Beslutningen sendes til e-postadressen din. Hvis innholdet bryter loven eller våre fellesskapsregler, velger du det alternativet ovenfor i stedet.

Du kan også starte ditt eget opprop eller kontakte forfatteren.

Gjelder den falske påstanden deg, organisasjonen din eller en annen identifiserbar person eller organisasjon?

Hvilket avsnitt er feil? Du kan klikke på flere setninger i oppropsteksten, og for hver av dem fortelle oss hva som er riktig. Dette er valgfritt.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

ÅPENT BREV FRA EUROPEISKE FORFATTERE

TIL EUROPEISKE MYNDIGHETER ÅPENT BREV FRA EUROPEISKE FORFATTERE (22 oktober 2015)

Opphavsretten trygger forfatterne

Vi, Europas forfattere, forstår ikke hvorfor man er så opptatt av å ”reformere” opphavsretten i Europa for enhver pris.

Europakommisjonen har valgt seg feil mål når den vil ofre opphavsretten for å kunne skape ”et digitalt indre marked”; opphavsretten er forutsetningen for at det overhodet blir skapt ny litteratur. En svekkelse av opphavsretten vil bety at det digitale bokmarkedet utarmes som inntektskilde allerede før det egentlig har tatt av. Svekket opphavsrett gir en fattigere litteratur.

Opphavsretten står ikke i veien for at verker kan omsettes fritt; systemet med rettighetsoverdragelse åpner for at våre verker kan oversettes til alle språk og spres i alle land. De egentlige hindrene er snarere økonomiske, teknologiske og skattemessige, og det er heller monopolene, eierskapsstrukturene og skattesvindelen det burde gjøres noe med.

Europaparlamentet vedtok ikke Julia Redas rapport før etter større revisjoner, og dermed ga man en sterk og tydelig bekreftelse på hvor viktig det er å verne opphavsretten og trygge den kreative økonomiens skjøre balanse. Dessverre åpnet man samtidig døra for en rekke unntak fra opphavsretten – unntak som det så er opp til kommisjonen å utforme, forstørre, standardisere og gjøre obligatoriske, ofte uten hensyn til eksisterende nasjonale løsninger, hvor lesernes og andre brukeres behov allerede er ivaretatt.

Hvordan mener man at de mange opphavsrettslige unntakene skal legge til rette for at det skapes ny litteratur? Hvor mange unntak skal til (arkiv, e-utlån, undervisning, forskning, digitale tekst- og datasøk, bearbeidelser, utilgjengelige verk, hitteverk) før unntaket blir regelen og opphavsretten reduseres til et unntak?

For oss som forfattere er opphavsretten avgjørende: Den sikrer oss økonomisk og ideell råderett over det vi selv har skapt.

Opphavsretten er det fundamentet vår europeiske litteratur er bygget på, den er en kilde til nasjonalinntekter og sysselsetting. Opphavsretten sikrer at nye verk kan finansieres, den trygger bokens verdikjede og er grunnlaget for forfatterhonorarer. Den lar oss høste fruktene av vårt arbeid, og garanterer slik vår frihet og uavhengighet. Vi ønsker oss ikke tilbake til mesenenes epoke og ønsker ikke å leve av offentlig understøttelse, vi vil leve av våre egne arbeider. Å skrive er et yrke, ikke en hobby.

Takket være opphavsretten er boken i løpet av de siste hundreårene blitt demokratisert, og det er den samme retten som i dag gjør det mulig å utgi bøker digitalt, slik at de når enda flere. Opphavsretten er en arv fra fortiden, men den er også et moderne verktøy som lar seg anvende på ny teknologi.

Vi vil ha slutt på at man setter forfattere og lesere opp mot hverandre. Uten forfattere ville ikke litteraturen ha eksistert, uten lesere er litteraturen meningsløs. Som forfattere er vi grunnleggende åpne og uredde overfor forandringer i den verden vi lever i. Det er forfatterne som er de sterkeste forsvarerne av meningsmangfold, kreativ frihet og ytringsfrihet; menings- og kunnskapsutveksling er forfatternes eksistensberettigelse. Vi er lesere før vi er forfattere.

Vi, Europas bokforfattere, ber europeiske myndigheter om å stanse planene om flere og mer vidtrekkende unntak fra opphavsretten. Forsikringer om ”vederlag” i en eller annen form kan ikke erstatte inntektene fra den kommersielle utnyttelsen av verkene våre, og forfattere opplever allerede økende materiell utrygghet. Vi ber europeiske myndigheter om å legge fra seg drømmen om at alt skal være gratis; de eneste som ville tjene på det, er store distribusjonsplattformer og andre innholdsleverandører. Vi ber dere sørge for en mer rettferdig fordeling av bokkrona, ikke minst på det digitale feltet, å forby urimelige kontrakter og effektivt bekjempe piratkopiering av arbeidene våre.

Den kunstneriske friheten og den europeiske kulturens levedyktighet avhenger også av dere.

(oversettelse : Ika Kaminka)

Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem. Hvis du sender dette, blir det registrert, og rapporten lukkes automatisk uten noen behandling. Beslutningen sendes til e-postadressen din.

Du kan starte ditt eget opprop med informasjonen du mener er riktig, eller kontakte forfatteren.

En falsk påstand om en identifiserbar person eller organisasjon er ærekrenkelse, og det håndterer vi.

Fortsett: rapporter ærekrenkelse

Hvem gjelder innholdet?
Er personen innholdet gjelder, en politiker, en beslutningstaker eller en annen offentlig person?
Hva kritiserer innholdet?

Offentlig kritikk av hvordan en politiker eller beslutningstaker opptrer i en offentlig rolle er tillatt, også når hendelsene er gamle. At en sak er gammel, er ikke i seg selv grunnlag for fjerning. Vi kan likevel reagere på en falsk påstand om personen eller på annet ulovlig innhold.

Hvis saken er gammel eller ikke lenger aktuell, er det best å kontakte oppropets forfatter direkte. Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, det kan ikke vi.

Er personen innholdet gjelder, en politiker, en beslutningstaker eller en annen offentlig person?
Hva kritiserer innholdet?

Offentlig kritikk av hvordan en politiker eller beslutningstaker opptrer i en offentlig rolle er tillatt, også når hendelsene er gamle. At en sak er gammel, er ikke i seg selv grunnlag for fjerning. Vi kan likevel reagere på en falsk påstand om personen eller på annet ulovlig innhold.

Hvis saken er gammel eller ikke lenger aktuell, er det best å kontakte oppropets forfatter direkte. Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, det kan ikke vi.

Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem. Vi reagerer på en falsk påstand når den gjelder en identifiserbar person eller organisasjon. Hvis du bare er uenig i påstanden, kan du starte ditt eget opprop eller kontakte forfatteren.

Klikk på de uriktige setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er hatefulle ytringer? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som oppfordrer til vold? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som glorifiserer eller oppfordrer til terrorisme? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som trakasserer eller mobber noen? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som avslører private opplysninger? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som anklager noen for en forbrytelse? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som oppfordrer til dødsstraff eller tortur? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

ÅPENT BREV FRA EUROPEISKE FORFATTERE

TIL EUROPEISKE MYNDIGHETER ÅPENT BREV FRA EUROPEISKE FORFATTERE (22 oktober 2015)

Opphavsretten trygger forfatterne

Vi, Europas forfattere, forstår ikke hvorfor man er så opptatt av å ”reformere” opphavsretten i Europa for enhver pris.

Europakommisjonen har valgt seg feil mål når den vil ofre opphavsretten for å kunne skape ”et digitalt indre marked”; opphavsretten er forutsetningen for at det overhodet blir skapt ny litteratur. En svekkelse av opphavsretten vil bety at det digitale bokmarkedet utarmes som inntektskilde allerede før det egentlig har tatt av. Svekket opphavsrett gir en fattigere litteratur.

Opphavsretten står ikke i veien for at verker kan omsettes fritt; systemet med rettighetsoverdragelse åpner for at våre verker kan oversettes til alle språk og spres i alle land. De egentlige hindrene er snarere økonomiske, teknologiske og skattemessige, og det er heller monopolene, eierskapsstrukturene og skattesvindelen det burde gjøres noe med.

Europaparlamentet vedtok ikke Julia Redas rapport før etter større revisjoner, og dermed ga man en sterk og tydelig bekreftelse på hvor viktig det er å verne opphavsretten og trygge den kreative økonomiens skjøre balanse. Dessverre åpnet man samtidig døra for en rekke unntak fra opphavsretten – unntak som det så er opp til kommisjonen å utforme, forstørre, standardisere og gjøre obligatoriske, ofte uten hensyn til eksisterende nasjonale løsninger, hvor lesernes og andre brukeres behov allerede er ivaretatt.

Hvordan mener man at de mange opphavsrettslige unntakene skal legge til rette for at det skapes ny litteratur? Hvor mange unntak skal til (arkiv, e-utlån, undervisning, forskning, digitale tekst- og datasøk, bearbeidelser, utilgjengelige verk, hitteverk) før unntaket blir regelen og opphavsretten reduseres til et unntak?

For oss som forfattere er opphavsretten avgjørende: Den sikrer oss økonomisk og ideell råderett over det vi selv har skapt.

Opphavsretten er det fundamentet vår europeiske litteratur er bygget på, den er en kilde til nasjonalinntekter og sysselsetting. Opphavsretten sikrer at nye verk kan finansieres, den trygger bokens verdikjede og er grunnlaget for forfatterhonorarer. Den lar oss høste fruktene av vårt arbeid, og garanterer slik vår frihet og uavhengighet. Vi ønsker oss ikke tilbake til mesenenes epoke og ønsker ikke å leve av offentlig understøttelse, vi vil leve av våre egne arbeider. Å skrive er et yrke, ikke en hobby.

Takket være opphavsretten er boken i løpet av de siste hundreårene blitt demokratisert, og det er den samme retten som i dag gjør det mulig å utgi bøker digitalt, slik at de når enda flere. Opphavsretten er en arv fra fortiden, men den er også et moderne verktøy som lar seg anvende på ny teknologi.

Vi vil ha slutt på at man setter forfattere og lesere opp mot hverandre. Uten forfattere ville ikke litteraturen ha eksistert, uten lesere er litteraturen meningsløs. Som forfattere er vi grunnleggende åpne og uredde overfor forandringer i den verden vi lever i. Det er forfatterne som er de sterkeste forsvarerne av meningsmangfold, kreativ frihet og ytringsfrihet; menings- og kunnskapsutveksling er forfatternes eksistensberettigelse. Vi er lesere før vi er forfattere.

Vi, Europas bokforfattere, ber europeiske myndigheter om å stanse planene om flere og mer vidtrekkende unntak fra opphavsretten. Forsikringer om ”vederlag” i en eller annen form kan ikke erstatte inntektene fra den kommersielle utnyttelsen av verkene våre, og forfattere opplever allerede økende materiell utrygghet. Vi ber europeiske myndigheter om å legge fra seg drømmen om at alt skal være gratis; de eneste som ville tjene på det, er store distribusjonsplattformer og andre innholdsleverandører. Vi ber dere sørge for en mer rettferdig fordeling av bokkrona, ikke minst på det digitale feltet, å forby urimelige kontrakter og effektivt bekjempe piratkopiering av arbeidene våre.

Den kunstneriske friheten og den europeiske kulturens levedyktighet avhenger også av dere.

(oversettelse : Ika Kaminka)

Klikk på de uriktige setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er hatefulle ytringer? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som avslører private opplysninger? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er terrorrelatert eller ekstremistisk innhold? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

ÅPENT BREV FRA EUROPEISKE FORFATTERE

TIL EUROPEISKE MYNDIGHETER ÅPENT BREV FRA EUROPEISKE FORFATTERE (22 oktober 2015)

Opphavsretten trygger forfatterne

Vi, Europas forfattere, forstår ikke hvorfor man er så opptatt av å ”reformere” opphavsretten i Europa for enhver pris.

Europakommisjonen har valgt seg feil mål når den vil ofre opphavsretten for å kunne skape ”et digitalt indre marked”; opphavsretten er forutsetningen for at det overhodet blir skapt ny litteratur. En svekkelse av opphavsretten vil bety at det digitale bokmarkedet utarmes som inntektskilde allerede før det egentlig har tatt av. Svekket opphavsrett gir en fattigere litteratur.

Opphavsretten står ikke i veien for at verker kan omsettes fritt; systemet med rettighetsoverdragelse åpner for at våre verker kan oversettes til alle språk og spres i alle land. De egentlige hindrene er snarere økonomiske, teknologiske og skattemessige, og det er heller monopolene, eierskapsstrukturene og skattesvindelen det burde gjøres noe med.

Europaparlamentet vedtok ikke Julia Redas rapport før etter større revisjoner, og dermed ga man en sterk og tydelig bekreftelse på hvor viktig det er å verne opphavsretten og trygge den kreative økonomiens skjøre balanse. Dessverre åpnet man samtidig døra for en rekke unntak fra opphavsretten – unntak som det så er opp til kommisjonen å utforme, forstørre, standardisere og gjøre obligatoriske, ofte uten hensyn til eksisterende nasjonale løsninger, hvor lesernes og andre brukeres behov allerede er ivaretatt.

Hvordan mener man at de mange opphavsrettslige unntakene skal legge til rette for at det skapes ny litteratur? Hvor mange unntak skal til (arkiv, e-utlån, undervisning, forskning, digitale tekst- og datasøk, bearbeidelser, utilgjengelige verk, hitteverk) før unntaket blir regelen og opphavsretten reduseres til et unntak?

For oss som forfattere er opphavsretten avgjørende: Den sikrer oss økonomisk og ideell råderett over det vi selv har skapt.

Opphavsretten er det fundamentet vår europeiske litteratur er bygget på, den er en kilde til nasjonalinntekter og sysselsetting. Opphavsretten sikrer at nye verk kan finansieres, den trygger bokens verdikjede og er grunnlaget for forfatterhonorarer. Den lar oss høste fruktene av vårt arbeid, og garanterer slik vår frihet og uavhengighet. Vi ønsker oss ikke tilbake til mesenenes epoke og ønsker ikke å leve av offentlig understøttelse, vi vil leve av våre egne arbeider. Å skrive er et yrke, ikke en hobby.

Takket være opphavsretten er boken i løpet av de siste hundreårene blitt demokratisert, og det er den samme retten som i dag gjør det mulig å utgi bøker digitalt, slik at de når enda flere. Opphavsretten er en arv fra fortiden, men den er også et moderne verktøy som lar seg anvende på ny teknologi.

Vi vil ha slutt på at man setter forfattere og lesere opp mot hverandre. Uten forfattere ville ikke litteraturen ha eksistert, uten lesere er litteraturen meningsløs. Som forfattere er vi grunnleggende åpne og uredde overfor forandringer i den verden vi lever i. Det er forfatterne som er de sterkeste forsvarerne av meningsmangfold, kreativ frihet og ytringsfrihet; menings- og kunnskapsutveksling er forfatternes eksistensberettigelse. Vi er lesere før vi er forfattere.

Vi, Europas bokforfattere, ber europeiske myndigheter om å stanse planene om flere og mer vidtrekkende unntak fra opphavsretten. Forsikringer om ”vederlag” i en eller annen form kan ikke erstatte inntektene fra den kommersielle utnyttelsen av verkene våre, og forfattere opplever allerede økende materiell utrygghet. Vi ber europeiske myndigheter om å legge fra seg drømmen om at alt skal være gratis; de eneste som ville tjene på det, er store distribusjonsplattformer og andre innholdsleverandører. Vi ber dere sørge for en mer rettferdig fordeling av bokkrona, ikke minst på det digitale feltet, å forby urimelige kontrakter og effektivt bekjempe piratkopiering av arbeidene våre.

Den kunstneriske friheten og den europeiske kulturens levedyktighet avhenger også av dere.

(oversettelse : Ika Kaminka)

Vi bruker dette til å bekrefte at vi har mottatt meldingen din og informere deg om utfallet.
Jeg rapporterer
Hva ber du om? Du kan velge mer enn én.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.

Rapporterte opprop gjennomgås av vårt team for å avgjøre om de bryter våre vilkår for bruk eller retningslinjer for fellesskapet.