La forskningen være fri - ta akademisk frihet inn i Grunnloven

Fri og uavhengig forskning og kunnskapsformidling er en forutsetning for demokratiet vårt, og for at vi skal kunne utvikle et bedre samfunn basert på den beste forskningen vi har. 

Den beste forskningen er drevet av sannhetssøken og faglig integritet. Forskerne må selv kunne bestemme framgangsmåten, trekke konklusjoner og publisere resultater uten press eller innblanding utenfra. Kunnskapen må være etterprøvbar og så åpen som mulig. Vitenskapens frihet må også gjelde i den forskningsbaserte undervisningen som norsk høyere utdanning bygger på. Akademisk frihet er en forutsetning for faglig utvikling og at studenter kan tilegne seg den kompetansen samfunnet trenger.

I dag er forskningens frihet under økende press, særlig internasjonalt. Politisk styring av forskning og forskere har fått alvorlige konsekvenser i mange land, også i land med sterke demokratiske tradisjoner. Academic Freedom Index viser nå at mer enn halvparten av jordens befolkning bor i land der den akademiske friheten er svært begrenset.

Situasjonen er en annen i Norge, men også her kan økonomiske føringer, styringskrav og antivitenskapelige strømninger utfordre den frie forskningen. Vi har sett i andre land at situasjonen kan endre seg raskt.

Akademisk frihet er i dag regulert i universitets- og høyskoleloven, som kan endres med simpelt flertall i et enkelt storting. En grunnlovfesting av akademisk frihet vil sende et viktig signal om forskningens frihet, beskytte den frie forskningen bedre mot politiske svingninger og beskytte forskning også utenfor universiteter og høyskoler.

Jeg støtter dette forslaget som skal til behandling i Stortinget om å grunnlovsfeste den vitenskapelige forskningens frihet, og oppfordrer Stortinget til å samle seg tverrpolitisk om å gi forskningen det vernet demokratiet og samfunnet avhenger av.

Forskerforbundet    Kontakt personen bak underskriftskampanjen