Ved forslag til reguleringsplan skal ROS-analysen bygge på den kunnskapen som til enhver tid er tilgjengelig. Dersom ny kunnskap er tilgjengelig, feks knyttet til grunnforhold og nye faresoner, bør (skal?) det ergo kunne kreves at det utarbeides ny ROS-analyse som må foregås av evt. supplerende grunnundersøkelser, før planen endelig kan vedtas?

NVE skal varsles ved oppstart av planarbeid som berører dems interesse. (Er de varslet?). NVE kan fremme innsigelse for eksempel dersom kommunen i sitt planforslag ikke oppfyller krav i plan- og bygningsloven og TEK17 knyttet til sikker byggegrunn.

Statsforvalteren kan og rette innsigelse dersom (blant annet) selve ROS-analysen er mangelfull.

Pbl § 4-3 om ROS-analyser slås det fast at område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Det skal følge bestemmelser med hensynssoner.

I ROS analyse for dette planområdet står det at "Lokalstabilitet må
dokumenteres ved
prosjektering av tiltaket.
Dette må fastsettes i
reguleringsbestemmelsene.
Forslag til tiltak for å unngå
erosjon er beskrevet av
Løvlien Georåd (12), men
dette må avklares i
detaljprosjektering."

Leser en bestemmelsen knyttet til grunnforhold i forslag til denne planen er den veldig lite beskrivende og synes ikke å ivareta dette forholdet som vist i ROS-analysen, på en tilstrekkelig detaljert eller adekvat måte.

(NVE har f.ø. forslag på gode formuleringer i veileder 1/2019 som kan brukes til bestemmelser i planarbeid dersom saken går dithen)