Altfor mange kvinner står i dag uten en tydelig og forutsigbar oppfølging når kreftbehandling fører til medisinsk eller kirurgisk overgangsalder. I praksis betyr det at viktige plager som hetetokter, søvnproblemer, smerter, slimhinneplager, uro, fatigue og redusert seksuell helse ofte blir håndtert tilfeldig, avhengig av hvor pasienten bor og hvem hun møter i helsevesenet.
Jeg har selv vært gjennom brystkreftbehandling og lever med medisinsk overgangsalder. Det gjør saken personlig, men det gjør den ikke mindre allmenn: Tusenvis av kvinner lever med de samme konsekvensene etter kreftbehandling, og mange får ikke den oppfølgingen de trenger for å mestre hverdagen og bevare helse og livskvalitet over tid.
Når oppfølgingen er utydelig, faller kvinner lett mellom spesialister, fastlege og sykehus. Det kan føre til at symptomer ikke blir kartlagt systematisk, at behandling kommer for sent, og at forebygging av langsiktige helsekonsekvenser uteblir. Resultatet er dårligere livskvalitet, mer utrygghet og i noen tilfeller unødvendige helseplager som kunne vært forebygd eller redusert.
Derfor trenger vi nasjonale, helhetlige og tverrfaglige retningslinjer for oppfølging av kvinner som opplever medisinsk eller kirurgisk overgangsalder som følge av kreftbehandling. Retningslinjene må sikre informasjon før behandling, systematisk kartlegging av symptomer, individuell behandling, forebygging av langtidskonsekvenser og tilgang til relevant rehabilitering.
Helse- og omsorgsminister Christian Vestre må ta initiativ til at slike nasjonale retningslinjer blir utarbeidet og innført nå, og at ansvaret for oppfølgingen blir tydelig fordelt mellom onkolog, gynekolog og fastlege. Kvinner som overlever kreft, skal ikke også måtte leve med et uavklart ansvarssystem og manglende hjelp i etterkant. Vi skal ikke være en glemt gruppe kvinner.