Opprop.net
Bla i opprop Søk Kontakt oppropets forfatter Kontakt oss Språk Administrer underskriftene dine Bekreft underskriften din med en kode Logg inn
Start et opprop

Rapporter et opprop

Åpent brev til Høyskolen i Innlandet og Felles klagenemnd

Opprop uttrykker meninger. Det å være uenig i et opprop, eller synes det er meningsløst, er ikke grunnlag for en rapport, og slike rapporter lukkes automatisk. Rapportér et opprop bare hvis det bryter loven eller våre fellesskapsregler, for eksempel hatytringer, ærekrenkelse av en person eller organisasjon, publisering av private opplysninger eller svindel. Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem.

Denne rapporten går til dem som driver dette nettstedet, ikke til oppropets forfatter eller til noen myndighet. Hvis du har et spørsmål eller tilbakemelding til forfatteren, send vedkommende en melding.

Kan du skrive rapporten din på engelsk? Da kan vi behandle den raskere, siden vi slipper å bestille oversettelse.
Hvorfor rapporterer du dette?
Hva er galt med navnet?
Fortell oss i tekstfeltet nedenfor hva som gjør at du tror det.

Opprop uttrykker meninger. Det å være uenig i et opprop, eller synes det er meningsløst, er ikke grunnlag for en rapport, og vi fjerner ikke opprop fordi folk er imot dem.

Hvis du sender dette, blir uenigheten din registrert, og rapporten lukkes automatisk uten noen behandling. Beslutningen sendes til e-postadressen din. Hvis innholdet bryter loven eller våre fellesskapsregler, velger du det alternativet ovenfor i stedet.

Du kan også starte ditt eget opprop eller kontakte forfatteren.

Gjelder den falske påstanden deg, organisasjonen din eller en annen identifiserbar person eller organisasjon?

Hvilket avsnitt er feil? Du kan klikke på flere setninger i oppropsteksten, og for hver av dem fortelle oss hva som er riktig. Dette er valgfritt.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

Åpent brev til Høyskolen i Innlandet og Felles klagenemnd

20. april i år ga Oslo tingrett staten medhold i fellelsen av en student ved Høyskolen i Innlandet (HINN) for å ha gjenbrukt to avsnitt fra en eksamensbesvarelse hun tidligere hadde strøket på. I dommen betegnes denne unnlatelsen som «et grovt tillitsbrudd, og både allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier at det må reageres strengt». Vi som skriver under på dette oppropet, og som alle er ansatt ved norske universitet og høyskoler, stiller oss uforstående til en slik karakteristikk. Å bygge videre på notater og annen egenprodusert tekst man ikke har publisert eller fått uttelling for på annet vis, kan vanskelig anses som et grovt tillitsbrudd. En slik tolkning av fusk- og plagiatbegrepet vil ramme de aller fleste som har sitt virke innenfor akademia, høyst sannsynlig også dem som har vært med på å felle HINN-studenten.

Vi er klar over at HINNs forskrift inneholder bestemmelser om at det å «benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger» regnes som fusk. Dette er uheldig fordi det ikke skiller mellom underkjente og beståtte besvarelser. At studenter ikke skal få dobbel uttelling på et arbeid, er en selvfølge. Men at det skal innebære fusk og grunnlag for utvisning i to semestre å unnlate å henvise til egne tekster som verken er publisert eller har gitt uttelling i studieløpet, bryter med etablert praksis og innebærer en urimelig mistenkeliggjøring av studentene.

Undertegnede håper at dommen fra Oslo tingrett vil bli anket, og at lagmannsretten reverserer avgjørelsen og gir studenten medhold. Vi vil uansett oppfordre både HINN og Felles klagenemnd til å ta en kritisk gjennomgang av forståelsen av regelverket i slike saker. Ingen er tjent med at studenter straffes for handlinger som andre studenter så vel som vitenskapelig ansatte rutinemessig utfører. Det bidrar til å undergrave fellesskapet mellom studenter og undervisere som utgjør en av universitetets bærende ideer.

Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem. Hvis du sender dette, blir det registrert, og rapporten lukkes automatisk uten noen behandling. Beslutningen sendes til e-postadressen din.

Du kan starte ditt eget opprop med informasjonen du mener er riktig, eller kontakte forfatteren.

En falsk påstand om en identifiserbar person eller organisasjon er ærekrenkelse, og det håndterer vi.

Fortsett: rapporter ærekrenkelse

Hvem gjelder innholdet?
Er personen innholdet gjelder, en politiker, en beslutningstaker eller en annen offentlig person?
Hva kritiserer innholdet?

Offentlig kritikk av hvordan en politiker eller beslutningstaker opptrer i en offentlig rolle er tillatt, også når hendelsene er gamle. At en sak er gammel, er ikke i seg selv grunnlag for fjerning. Vi kan likevel reagere på en falsk påstand om personen eller på annet ulovlig innhold.

Hvis saken er gammel eller ikke lenger aktuell, er det best å kontakte oppropets forfatter direkte. Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, det kan ikke vi.

Er personen innholdet gjelder, en politiker, en beslutningstaker eller en annen offentlig person?
Hva kritiserer innholdet?

Offentlig kritikk av hvordan en politiker eller beslutningstaker opptrer i en offentlig rolle er tillatt, også når hendelsene er gamle. At en sak er gammel, er ikke i seg selv grunnlag for fjerning. Vi kan likevel reagere på en falsk påstand om personen eller på annet ulovlig innhold.

Hvis saken er gammel eller ikke lenger aktuell, er det best å kontakte oppropets forfatter direkte. Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, det kan ikke vi.

Vi sjekker ikke om påstandene i et opprop er sanne, forfatteren er ansvarlig for dem. Vi reagerer på en falsk påstand når den gjelder en identifiserbar person eller organisasjon. Hvis du bare er uenig i påstanden, kan du starte ditt eget opprop eller kontakte forfatteren.

Klikk på de uriktige setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er hatefulle ytringer? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som oppfordrer til vold? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som glorifiserer eller oppfordrer til terrorisme? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som trakasserer eller mobber noen? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som avslører private opplysninger? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som anklager noen for en forbrytelse? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som oppfordrer til dødsstraff eller tortur? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

Åpent brev til Høyskolen i Innlandet og Felles klagenemnd

20. april i år ga Oslo tingrett staten medhold i fellelsen av en student ved Høyskolen i Innlandet (HINN) for å ha gjenbrukt to avsnitt fra en eksamensbesvarelse hun tidligere hadde strøket på. I dommen betegnes denne unnlatelsen som «et grovt tillitsbrudd, og både allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier at det må reageres strengt». Vi som skriver under på dette oppropet, og som alle er ansatt ved norske universitet og høyskoler, stiller oss uforstående til en slik karakteristikk. Å bygge videre på notater og annen egenprodusert tekst man ikke har publisert eller fått uttelling for på annet vis, kan vanskelig anses som et grovt tillitsbrudd. En slik tolkning av fusk- og plagiatbegrepet vil ramme de aller fleste som har sitt virke innenfor akademia, høyst sannsynlig også dem som har vært med på å felle HINN-studenten.

Vi er klar over at HINNs forskrift inneholder bestemmelser om at det å «benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger» regnes som fusk. Dette er uheldig fordi det ikke skiller mellom underkjente og beståtte besvarelser. At studenter ikke skal få dobbel uttelling på et arbeid, er en selvfølge. Men at det skal innebære fusk og grunnlag for utvisning i to semestre å unnlate å henvise til egne tekster som verken er publisert eller har gitt uttelling i studieløpet, bryter med etablert praksis og innebærer en urimelig mistenkeliggjøring av studentene.

Undertegnede håper at dommen fra Oslo tingrett vil bli anket, og at lagmannsretten reverserer avgjørelsen og gir studenten medhold. Vi vil uansett oppfordre både HINN og Felles klagenemnd til å ta en kritisk gjennomgang av forståelsen av regelverket i slike saker. Ingen er tjent med at studenter straffes for handlinger som andre studenter så vel som vitenskapelig ansatte rutinemessig utfører. Det bidrar til å undergrave fellesskapet mellom studenter og undervisere som utgjør en av universitetets bærende ideer.

Klikk på de uriktige setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er hatefulle ytringer? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som avslører private opplysninger? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Hvilket avsnitt er det egentlig som er terrorrelatert eller ekstremistisk innhold? Klikk på setningene i oppropsteksten.

Setninger ved siden av hverandre slås sammen til ett krav. Klikk på en setning igjen for å fjerne den.

Åpent brev til Høyskolen i Innlandet og Felles klagenemnd

20. april i år ga Oslo tingrett staten medhold i fellelsen av en student ved Høyskolen i Innlandet (HINN) for å ha gjenbrukt to avsnitt fra en eksamensbesvarelse hun tidligere hadde strøket på. I dommen betegnes denne unnlatelsen som «et grovt tillitsbrudd, og både allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier at det må reageres strengt». Vi som skriver under på dette oppropet, og som alle er ansatt ved norske universitet og høyskoler, stiller oss uforstående til en slik karakteristikk. Å bygge videre på notater og annen egenprodusert tekst man ikke har publisert eller fått uttelling for på annet vis, kan vanskelig anses som et grovt tillitsbrudd. En slik tolkning av fusk- og plagiatbegrepet vil ramme de aller fleste som har sitt virke innenfor akademia, høyst sannsynlig også dem som har vært med på å felle HINN-studenten.

Vi er klar over at HINNs forskrift inneholder bestemmelser om at det å «benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger» regnes som fusk. Dette er uheldig fordi det ikke skiller mellom underkjente og beståtte besvarelser. At studenter ikke skal få dobbel uttelling på et arbeid, er en selvfølge. Men at det skal innebære fusk og grunnlag for utvisning i to semestre å unnlate å henvise til egne tekster som verken er publisert eller har gitt uttelling i studieløpet, bryter med etablert praksis og innebærer en urimelig mistenkeliggjøring av studentene.

Undertegnede håper at dommen fra Oslo tingrett vil bli anket, og at lagmannsretten reverserer avgjørelsen og gir studenten medhold. Vi vil uansett oppfordre både HINN og Felles klagenemnd til å ta en kritisk gjennomgang av forståelsen av regelverket i slike saker. Ingen er tjent med at studenter straffes for handlinger som andre studenter så vel som vitenskapelig ansatte rutinemessig utfører. Det bidrar til å undergrave fellesskapet mellom studenter og undervisere som utgjør en av universitetets bærende ideer.

Vi bruker dette til å bekrefte at vi har mottatt meldingen din og informere deg om utfallet.
Jeg rapporterer
Hva ber du om? Du kan velge mer enn én.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.
Kan vi videresende forespørselen din til oppropets forfatter? Forfatteren kan fjerne oppropet av hvilken som helst grunn, og kan svare på forespørselen raskere enn moderatorene våre.

Rapporterte opprop gjennomgås av vårt team for å avgjøre om de bryter våre vilkår for bruk eller retningslinjer for fellesskapet.