Vi krever en bedre og reell bemanningsnorm, bedre rammer for barnehagebarna og høyere lønn for barnehageansatte

I  et år har barnehageansatte landet over hatt mellom 9-18/20 nærkontakter hver eneste dag, bortsett fra da barnehagene stengte i mars 2020. Hvis vi skal regne med medarbeidere og forelde, blir tallet enda høyere. Hadde dette vært i en privat setting, hadde vi risikert å bli bøtelagt for å bryte coronarestriksjonene. 

Selv når det er en smitteøkning på 140% for barn i alderen 0-5 år, tvinges barnehagene til å holde åpne. Barnehageansatte tvinges ut på jobb og er svært eksponert for smitte. Vi har ikke beskyttelsesutstyr, og må vaske og sprite benker, leker, stoler, bord, vask og toalett gjennom hele dagen, samtidig som vi må passe på at barn fra en kohort, holder avstand til de andre. 

Gjelder ikke smittevern for oss barnehageansatte? Vi kan av erfaring bekrefte at barn hverken klarer å sosialt distansere seg fra voksne eller andre barn. Årsak: fordi de er barn. Det er tilnærmet umulig å holde to meter avstand til de andre kohortene også, bekrefter mange barnehageansatte landet over i gruppen #barnehageopprøret på Facebook. Den gruppen ble opprettet i 2016 som en reaksjon på nye krav vi skulle innfri i barnehagen, og siden den gang, har hundrevis av kronikker blitt skrevet, en dagsstreik arrangert i regi av #foreldreopprøret2018, uten at politikerne har vist handlingskraft for å bedre arbeidsvilkårene for dette yrket. 

Er vi kanskje ikke så viktige lenger? Vi minnes en tid vi ble kalt samfunnskritisk personell, og folk klappet for oss, sykepleierne, og renholderne bl.a, på balkongene. Men høyere lønn eller bedre bemanning fikk vi ikke. Vi fikk nøye oss med at yrket ikke ble sett på som et lavstatus yrke lenger, selv om arbeidsvilkårene og lønnen tilsa noe annet. Nå har det gått et år, og barnehagene blør. Barnehageansatte landet over er fortvilte, frustrerte og utslitte etter å ha stått i frontlinjen i et helt år, med enda flere arbeidsoppgaver i fanget, samtidig som mange har uttrykt frykt for å bli smittet av et dødelig virus. Mange har barn og familie i risikogruppene selv, men de møter opp på jobb likevel. Det er  fordi de ikke har noe valg, eller mulighet for hjemmekontor. 

Nå er de fleste barnehager på rødt nivå. Igjen. Det betyr at du jobber en hel arbeidsdag med en kohort uten pause. Det er veldig fint å være i mindre grupper, både for barna og oss voksne, men det er intenst. Det kan mange av oss ærlig innrømme. Du er heldig hvis du rekker å gå på do i løpet av dagen. 

Det har vært svært belastende å omstille seg fra gult til rødt nivå over natta i veldig mange omganger nå. Det tar tid før barna vender seg til disse nye rutinene og tiltakene. Noen barnehager har gjort det mest forsvarlige, nemlig å stenge nå, selv om det har kommet frem at barnehagene holder oppe for å ikke belaste foreldrene noe mer. Når ble barna barnehageansattes ansvar og ikke foreldrene selv? 

I stedet for å bli kalt "superhelter" eller at det oppfordres til å klappe for oss på balkongen, krever vi en bedre og reell bemanningsnorm, innleid vaskepersonell og bedre lønn. For i realiteten er vi også vaskepersonell og kokker, når vi ikke tørker tårer, slukker branner, småløper fra situasjon til situasjon, står i konflikt med foreldre, gir veiledning og følger opp og kartlegger barn. Vi har for mange oppgaver at det går over til det uforsvarlige.

Det er vi i denne yrkesgruppen som har den høyeste statistikken for kroniske sykdommer, som spenningshodepine og migrene, for eksempel, og langtidssykmeldinger. Hvis vi kunne forebygget mot det, er jeg sikker på at staten ville spart masse penger. Er det ikke det den nåværende regjeringen egentlig vil?

Hvorfor blir det ikke bevilget mer penger til vår fremtid: nemlig barna og deres pedagogiske tilbud, når Guri Melby senest for noen uker siden, ville innføre språkartlegging i barnehagen? Det vitner om en arrogant tilnærmelse til en profesjon en tilsynelatende ikke forstår hvordan fungerer i praksis.

Det er vanskelig å føle seg tilstrekkelig som barnehageansatt eller at man gir et godt pedagogisk tilbud til barna, når det man egentlig driver med brannslukningsarbeid. Vi tror ikke noen barnehagelærere eller pedagoger studerte for å bli brannkonstabel da de satt på skolebenken. Vi tror ikke barnehageansatte eller spesialpedagoger søkte seg til jobben for å slite seg ut heller.

Vi fortjener å bli behandlet som de "superheltene" vi omtales for å være. Vi har ropt lenge, skrevet hundrevis av kronikker og stått frem med personlige erfaringer i barnehagehverdagen under emneknaggene #egentlig og #faktisk i regi av #barnehageopprøret, uten at det har skjedd noen endringer for yrket vårt. Snarere, får vi flere krav i fanget. Vi opplever at de som tar valgene for oss, glemmer oss i lønnsoppgjøret gang på gang. Nå har vi fått nok og krever at vi får bedre lønn for jobben vi gjør og at vi får bedre arbeidsvilkår i form av en bedre bemanningsnorm. 

Vi trenger derfor deres signaturer for å vise at vi trenger flere ressurser for å skape en god og trygg barnehagehverdag med et godt pedagogisk tilbud, hvor alle barn blir sett og møtt, og hvor vi som jobber med dem ikke sliter oss ut. Får vi ikke det etter lønnsoppgjøret, kan det være at en streik må til. 

Mvh,

#barnehageopprøret


Chiara Victoria Cavallari Tøraasen    Kontakt personen bak underskriftskampanjen

Signer dette oppropet

Ved å signere godkjenner jeg at Chiara Victoria Cavallari Tøraasen kan overlevere signaturen min til dem som har innflytelse på denne saken.


ELLER

Du vil motta en e-post med en link for å bekrefte din signatur. For å sikre at du mottar e-postene våre, vennligst legg til info@opprop.net i adresseboken din eller i listen over trygge avsendere.

Merk at du ikke kan bekrefte signaturen din ved å svare på denne meldingen.




Betalt annonsering

Vi vil annonsere dette oppropet til 3000 mennesker.

Lær mer ...