Si JA til å gi barnevernsbarn rett til hjelp etter 18 år

GettyImages-931117932_(1).jpg

Ungdom i barnevernet har ingen tydelig rett på fortsatt hjelp etter fylte 18 år, også kalt ettervern.

I dag har barnevernet kun plikt til å vurdere ettervern, men det er ingen rettighet og i praksis må mange ungdommer flytte ut av barnevernsinstitusjonen eller fra fosterforeldre når de blir myndige. 

Ettervern er barnevernets siste mulighet til å hjelpe. Med dagens ordning er det helt tilfeldig hvem som får slik hjelp.  

Mange har ingen voksne å ringe til for å dele gleder eller bekymringer. Ingen å søke råd hos. Ingen søndagsmiddag eller litt praktisk hjelp. Ingen tur hjem en helg eller på ferie.  

Det vil vi i Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) og Fellesorganisasjonen (FO) gjøre noe med. Regjeringen jobber med forslag til ny barnevernslov og vi har en gylden mulighet til å sette ettervern på dagsorden slik at politikerne vedtar en tydelig rett til ettervern.   

Skriver under og støtt kravet vårt om at:  

  • Ungdom i barnevernet må få rett til ettervern til og med fylte 25 år
  • Ettervernet må være fleksibelt. Det skal være mulig å opprette, gjenopprette eller bytte ettervernstiltak kontinuerlig frem til og med fylte 25 år.  

 

Bakgrunn for oppropet og kampanjen #takkmamma #takkpappa

Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) ble opprettet i 1997 blant annet fordi ungdom i barnevernet opplevde et sterkt behov for oppfølging fra barnevernet etter at de fylte 18 år. Denne oppfølgingen kalles ettervern.   Mange av FO-medlemmene som er ansatt i barnevernet er svært bekymret for barnevernsungdoms overgang til voksenlivet.   Over hele landet kan voksne barn takke foreldrene sine. De slutter ikke å få hjelp på 18-årsdagen. Men det gjør mange ungdom i barnevernet. Skriv under på at barnevernsungdom må få retten til et bedre voksenliv. Da kan også de få noen å takke etter fylte 18.  

 

5 grunner til å signere oppropet:  

1. Det offentlige påtar seg et stort ansvar når barnevernet setter inn tiltak i en familie. Det ansvaret gir forpliktelser i overgangen til voksenlivet

Stortinget har vedtatt at barn skal ha rett på hjelp fra barnevernet. Det er usikkert om denne retten gjelder ungdom i barnevernet som har behov for oppfølging etter de har fylt 18 år. Forslaget til ny barnevernslov må derfor gi ungdom over 18 år en tydelig rett til ettervern.  

2. Ettervern gjør at unge med barnevernsbakgrunn strever mindre med voksenlivet

Statistikk viser at unge med barnevernsbakgrunn i mye større grad enn andre strever med voksenlivet. De som har fått ettervern klarer seg bedre enn de som ikke har fått det.    

3. Ettervern gjør at ungdom i barnevernet får følelsesmessig støtte og opplæring i sosiale og praktiske ferdigheter for å håndtere livet på egenhånd

Overgangen til voksenlivet byr på utfordringer på en rekke arenaer. Derfor må ettervernstilbudet være helhetlig og ta hensyn til blant annet behov for støtte knyttet på flere områder som utdanning, økonomi, sosialt nettverk, psykisk helse, ernæring og bosted.    

4. Ettervern blir bortprioritert når andre oppgaver er lovpålagt og ressursene er knappe

Det er for lett å la være og gi ungdom ettervern, selv om barnevernet har plikt til å vurdere det. Store forskjeller mellom kommuner når det gjelder kapasitet, ressurser og kompetanse gjør det helt tilfeldig hvem som får et godt og nødvendig tilbud fra barnevernet.    

5. Ettervern er en lønnsom investering

Dersom man reduserer antall ungdommer som faller utenfor arbeidslivet med 100 personer sparer man samfunnet for 1,1 milliard (Rasmussen, Dyb, Heldal og Strøm, 2010). 

 

LES MER PÅ FO.NO


Fellesorganisasjonen (FO) og Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB)    Kontakt personen bak underskriftskampanjen

Facebook