Støtt opp ny brygge på Nordre Sandøy. Vi ønsker ikke at Makø skal bli eneste brygge på øya.

OMGJØRING AV VEDTAK OM Å TA PROSJEKT FOR NY FERGEKAI PÅ NORDRE SANDØY UT AV KOMMUNE PLANENS AREALDEL 2018 - 2030BAGRUNN Hvaler fergene har i alle år hatt fast anløp til kai på Nordre Sandøy mot Gravningsund. Hovedmengden av fritidsboliger ligger med adkomst til denne kaien. Bare en mindre del av eiendommene ligger med adkomst til kaien på Makø. Avstanden mellom de to kaiene er ca. 3 km. Kaien til Gravningsund tilhører Sandø Gaard, og kommunen har sagt opp avtalen som gir rett til anløp. Det har vært en overlang dialog og planlegging mellom Sandø Gaard og Kommunen for å anlegge ny kai. Sandø Gaard har levert et innspill med forslag til omregulering av et lite område til ny kai, og adkomst for passasjerer og last, som en del av Kommuneplanens arealplan 2018 - 2030. Arealplanen, hvor kaiprosjektet var en del, ble behandlet i formannskapet og i utvalgene for samfunnsutvikling og personrettede tjenester 31.1. 2018  uten merknader. Den 15. februar 2018 ble arealplanen behandlet i kommunestyret. Etter forslag fra Mona Vauger (Ap) vedtok kommunestyre enstemmig å ta kaiprosjektet ut av arealplanen. Begrunnelsen var at prosjektet ville medføre «store inngrep i sårbart landskap. Behovet veier ikke opp for ødeleggelsene.» Av referatene fremgår det ikke hvilken – om noen – analyser som ligger bak begrunnelsen.

BEHOVET FOR KAI Konsekvensen av kommunestyrets vedtak er at Nordre Sandøy kan miste sitt fergeanløp ved Gravningsund. Å benytte Makø for innlandstigning vil reise nærmest uoverstigelig hindringer for de fleste som bor på Nordre Sandøy. Vedtaket har to svakheter: Det overdriver konsekvensen av inngrepet av naturen på den ene siden, og tar overhode ikke opp behovet for kai på den andre. Uttrykket «ødeleggelse» som brukes om inngrepene er uansvarlige og ubegrunnet. Utviklingen i samfunnet krever endringer som gjør det nødvendig med avveininger mellom natur- og miljøhensyn mot innbyggernes andre behov, for eksempel for infrastruktur. Det er myndighetene, ikke minst kommunene, som foretar slike avveininger etter forsvarlige analyser og vurderinger. Dette skjer hele tiden når kommunen legger til rette for boligbygging, vann og avløp, parkering, båtplasser og vei og sykkelstier. Referatet fra møte i Hvaler kommunestyre 15.2.2018 viser akkurat det. Det har ikke skjedd i vårt tilfelle. Våre behov for kai og fergeforbindelse blir neglisjert. Vi, som har eiendommer på Nordre Sandøy, tilbringer ferier og helger der – for mange blir det sammenhengende uker i store deler av året. Vi er skattebetalere i Hvaler kommune og en viktig del av kommunens næringsgrunnlag. Bruken av eiendommene er knyttet til bruken av ferge og kai. Fergeanløpene er en forutsetning for bebyggelsen i området. Kaien er forutsetningen for at personer og varer kommer i land slik at eiendommene kan brukes. Den er en forutsetning for at avgangen sikres også for dem med barnevogn og rullestol, for barnefamilier og for dem som ikke lenger har like gode hofter, knær og balanse som tidligere. Kaien og ferga gjør eiendommene tilgjengelig året rundt og er grunnlaget for den verdien de har. Dersom det eneste ferganaløpet blir på Makø vil eiendommene for mange bli nærmest utilgjengelige. Det innebærer store tap, også økonomisk. Kaiprosjektet har derfor avgjørende betydning for innbyggerne på Nordre Sandøy. Slik vi forstår det, er det ingenting i eksisterende lovgivning som hindrer utbyggingen dersom nødvendige hensyn til miljø og natur blir ivaretatt. Slik kaien nå er planlagt, blir utbyggingen skånsom, og administrasjonen i kommunen, som har ansvar for å tilrettelegge for ansvarlige beslutninger i kommunestyret, har anbefalt at prosjektet tas inn i arealplanen. På ettersommeren 2017 syntes alt å ligge til rette for en endelig avklaring av kaiprosjektet på Nordre Sandøy ved at det ble tatt inn i kommunens arealplan. Dermed kunne beboernes behov for kai og ferge bli ivaretatt. På kommunestyrets møte 15.2.2018 fremmet imidlertid representanten Mona Vauger (Ap) sitt forslag, som i virkeligheten fratar beboerne det fergeanløpet bebyggelsen er basert på. Hva hadde skjedd?  

ARIKTEKT ØSTGAARDS INNSPILL. En rimelig antagelse er at et innspill fra arkitekt Michael Ramm Østgaard har fått en avgjørende – etter vår mening både betenkelig og ubegrunnet – innflytelse over den politiske beslutningsprosessen. Innspillet er datert 20.8.2017. Her brukes spesifikk ordet «ødeleggelse», som også er representanten                                  Vaugers uttrykk om konsekvensene av å bygge kai, i hennes forslag om å skrinlegge kaiprosjektet.. Det er derfor nødvendig å knytte noen kommentarer til dette innspillet. I sin utforming er arkitekt Østgaards innspill som ventet – han er en kjent arkitekt med store ressurser tilgjengelig – det er profesjonelt utført ved et omfattende billedmateriale. Argumentene som fremføres er ikke like imponerende. Det er et snevert og spekulativt utgangspunkt når han hevder at «Den reelle begrunnelsen for å flytte fergeleiet er ønske om å etablere en fritidsbolig innenfor strandsonens 100 metersbelte». Det innskrenker perspektivet. Hele innspillet bærer preg av at han bruker fritidsboligen, som argument for å hindre flytting av ferjeleiet. Dermed blir hans lovforståelse for snever og hans analyse av konsekvensene av utbyggingen utilstrekkelig.    Han ser ikke, eller makter i hvert fall ikke å formidle, at det er et selvstendig og påtrengende behov for en ny kai, nå når kommunen har sagt opp leieavtalen om å bruke den nåværende, private kaien. Østgaard skriver bl.a. a t kaien fungerer tilfredsstillende med hensyn til levering av avfall. Dette er feil. Kaiområdet er kronglete og trangt, og søppelkontaineren som er plassert der skaper meget store luktproblemer for de reisende, men ikke minst for naboene Et problem med arkitekt Østgaards lovforståelse er at han stadig skriver at etablering av en ny kai er «i strid med miljø og vernebestemmelsene.» Utvikling av samfunnet, for eksempel når det anlegges ny infrastruktur, betyr at det hele tiden må finnes praktiske løsninger innfor disse bestemmelsene. Samfunnets behov for utbygging må konkret avveies mot lovens bestemmelser om natur – og kulturvern. Vi ser også at fritidsboliger renoveres, restaureres og gjenoppbygges innenfor 100 metersbeltet over hele Hvaler Kommunes tidligere administrative behandling av saken i dialog med Sandø Gaard, som endte med en positiv i innstilling om prosjektet, er et eksempel på slik avveiinger av forskjellige hensyn og behov. For å vinne frem i sin argumentasjon mot kaien, sier Østgaard at det er tale om å «ødelegge det eneste friområde på øyas søndre del.» Dette er galt fordi det omtalte friområdet i det alt vesentlige blir bevart. Da Østgaard leverte sitt innspill, hadde han helt nylig kjøpt en eiendom på Nordre Sandøy. Han hadde derfor begrenset kunnskap om behov og bruk av friområdene. I innspillet gjør Østgaard seg helt konsekvent til talsmann for allmenheten. Det er en rolle han ikke kan ha. Den tilligger politiske myndigheter, i dette tilfelle kommunen. Han er heller ikke talsmann for andre som har eiendommer på Nordre Sandøy. (Unntaket er de to som har undertegnet sammen med ham). Han representerer seg selv og sine interesser. Men han lar oss aldri få vite hvorfor han vil stoppe prosjektet. Siden ha har en høytliggende gammel eiendom med utsikt over den nye kaien, kan kanskje innsigelsene ha noe med utsikten å gjøre. Arkitekt Østgaard innser at det kan være behov for en kai. Han foreslår derfor at kommunen eksproprierer eksisterende kai og tomt. Det er en mulighet. Det blir kostbart og vil ta tid. Alternativet er bedre: Prosjektet slik det er planlagt godkjennes og gjennomføres. Det er ennå ikke detaljprosjektert. Alt tyder på at det blir mindre omfattende enn det som fremgår av Østgaards bilde og modeller.  

KONKLUSJON: Vi ber kommunen om å omgjøre sitt vedtak av 15.2.2018 om å ta kai prosjektet på Nordre Sandøy ut av kommunenes arealplan 2018/2030, eventuelt fatte et annet, gyldig vedtak som gjør det mulig å bygge nytt fergeleie etter de planene som foreligger.

Med vennlig hilsen

Lieselotte Holmene / Erik Hivju

Tove & Erling Rebnord

Erling Rebnord    Kontakt personen bak underskriftskampanjen