Støtt Olaåsen Gård

Her er et brev fra ei av de som er i tiltak på gården og blir delt her med tillatelse fra henne.


Min framtid.
Hei, jeg heter Benedickte.
Jeg er snart 20 år gammel og har nå jobbet ved Olaåsen i snart et år. Jeg har en syn og hørselshemming som gjør at det er litt vanskeligere å finne seg en jobb ute i den normale hverdagen. Der er mange som tenker at det er vanskelig å ha meg i jobb siden jeg ikke hører og fordi at det er vanskelig å kommunisere, folk blir på en måte litt redd da de hører at jeg bruker tegnspråk. Hos Britt oppe på Olaåsen har det ikke vært slik! Britt tok imot meg med åpne armer fra dag en og der har jeg fått lov å være slik som alle andre er, jeg deltar på lik linje som alle andre å gjør akkurat samme arbeidsoppgaver som de andre. Jeg får være meg selv! Det er andre ungdommer der også, som jeg er blitt kjent med, venn med og som står på for å lærer seg tegnspråk for at jeg skal kunne føle meg inkludert og som en del av fellesskapet. Det er så viktig for meg og det er godt for meg, for slik har jeg ikke hatt det før her i nord. Jeg dro tidlig til Trondheim for å bli sosialisert sammen med andre døve, men i mitt hjerte så er jeg nordlending og det er her jeg vil være. Jeg lengtet hjem i alle de 5 årene jeg bodde i sør og snakket mye med mine foreldre om det å komme hjem, men de var redde for at det ville bli for vanskelig for meg å komme nordover. Både i forhold til å skulle få et sosialt miljø, jobb og en mening i hverdagen. De var redde for at jeg skulle bli sittende ensom på en hybel uten noe å gjøre, eller bare være på oppbevaring i en bedrift som bare ser utfordringer eller problemer. Hos Britt oppe på Olaåsen er det ikke slik, og en av de fineste tingene jeg opplever hos Britt er det at hun ser ikke mest alt de begrensningene som folk gjerne ser hos personer med mine utfordringer. Hun ser mest muligheter og hun lar meg få lov å prøve, feile og lære selv hva som er mine begrensninger. Pluss at jeg får bruke Olaåsen som et lærested for å få meg en utdannelse og på sikt et ordentlig yrke, og deretter en fast jobb. Det å få lov å realisere seg selv som et normalt oppegående individ til tross for mine funksjonshemminger er så utrolig viktig og en menneskerett som vi alle har. Som jeg nevnte før så er det mange flere som jobber, har et tiltak og av forskjellige andre grunner bruker Olaåsen som sin arbeidsplass. Men nå har nav bestemt at det skal være slutt på dette. De vil heller at deres brukere skal benytte en annen plass, noe som for meg er fullstendig uforståelig. Dette er noe som er utrolig trist og som gjør meg så sint, lei meg og frustrert. For selv om min individuelle sak er ganske trygg så har jeg behov for det sosiale miljøet som vi har der oppe. Jeg trenger folk å jobbe sammen med, snakke med, være sosial med. Og jeg trenger å omgås andre for å kunne lære meg samfunnets normer og regler, både skrevne og uskrevne. Dette er viktig for meg, DETTE ER MIN RETT. Nå har jeg fortalt litt om hva jeg føler og hvor viktig Olaåsen og Britt og den jobben hun gjør der oppe er for meg, og jeg er bare en liten del av dette. Det er mange flere som meg, mange flere som av forskjellige grunner trenger og vil komme til å trenge en plass å få lov til å komme til for å være seg selv. En plass å lære nye ting, en plass og føle seg velkommen på, en plass å få føle seg akkurat som alle andre mennesker. For alt dette får man på Olaåsen!! Så vær så snill, hvem det nå enn er som kan hjelpe. Hjelp meg til å få fortsette å ha et godt miljø rundt meg, hjelp meg til å få fortsette å jobbe sammen med de vennene jeg allerede har fått, hjelp oss alle til å få lovt til å fortsette, og hjelp andre til å kunne få lov til å oppleve det fantastiske som vi opplever oppe på Olaåsen og hjelp Britt til å kunne få lov å fortsette å gjøre den fantastiske jobben hun gjør med å knytte folk og dyr sammen.
Hilsen Benedickte

 

Dette innlegget er skrevet av Britt Marthinussen og forteller veldig godt hva som skjer på Olaåsen Gård i forhold til tiltak/NAV:

"Absurditetens verden.... Tiu Similä beskriver det så godt i sitt innlegg. VI er flere IPT bønder som i det siste året har opplevd hvordan NAV legger ned gode velfungerende tiltak. Mantraet er Arbeid først så behandling, mot tidligere behandling først så arbeid.
For oss som har arbeidet i feltet i snart 10 år, ser vi at det ikke kan være enten eller, men både og.

Jeg er stolt over det jeg har fått til på gården og jeg er uendelig stolt over det mine 4 beinte medarbeidere har fått til. Jeg har nesegrus beundring for det mine 2 beinte kollegaer har klart, som regel på tross av det systemet de har vært bundet av. For det kan jeg bare skriver under på etter den prosessen jeg nå har vært en del av både privat og profesjonelt; Du skal være sterk for å stå støtt i møte med mastodonten NAV.

Historien er slik:
I oktober 15 fikk jeg beskjed om at grønt arbeid skulle ut av NAV. Det fungertet vistnok ikke. Merkelig.... Ja jeg bruker tid, men det er det mange grunner til. Samtlige av de som har vært hos meg er avklarte og videre i systemet.
Oppsigelsen kom 24. desember. Takk for den julegaven.... 1.juli 16 var siste dag.
I mai 16 kom noen trivelige saksbehandler fra NAV på besøk. Dette var vistnok et av de beste tiltakene de hadde og de ville for alt i verden ikke miste det. Så da fikk jeg tilbud om ny avtale på mentor. Det er mange gårdbrukere rundt i landet som har det, så det var greit. Æ satte selvsagt særdeles stor pris på en slik anerkjennelse og takket i gledesrus ja. Æ føle mæ så utrolig privligert som får arbeide med det fineste yrket som finnes <3
De som var på tiltak hos meg og ikke ferdig avklart var også lykkelig for de fikk lovnad om å fullføre perioden sin på gården.
I løpet av høsten har vi arbeidet jevnt og trutt mot avklaring for disse. I tillegg har vi tatt inn gratis "passasjerer" fra NAV, Inko og Frisk. Det har vi alltid gjort. Så for de 3 Nav har betalt for har de fått veiledning og oppfølging av 7.
Når så oppgjørets time kom fikk jeg beskjed om at det var brukt feil tiltak hos meg og at mentor ikke kunne brukes likevel. Derfor kunne jeg ikke få betaling for arbeidet mitt. Etter mye frem og tilbake har jeg fått betaling for høst 16, men lite for det som er gjort vår 17. Det skal vel ikke mye befriftsøkonomisk forståelse til for å skjønne at dette tar knekken på en liten bedrift. Tilbakemelding fra NAV er at JEG burde skjønne at de valgte feil tiltak....

Den største utfordringen er likevel behandlingen mine brukere har fått. Samtlige i en innspurt av sin avklaring og viktige veivalg fremover. Den behandlingen de har fått er hinsides.....

Æ håpe fortsatt at "noen" skal skjønne hva dette tilbudet har betydd for mange skoleeelver og voksne og snu. Det er ikke lenge siden Utdanningsforbundet hadde innlegg i HT om frykt for at flere barn vil falle utenfor i skolen. I psykiatrien er det store utfordringer i Harstad. Gården har siden 2006 betydd forskjellen på være og ikke være for mange barn, unge og voksne. Det har vært rimelige tiltak som har ivartatt de som har kommet til gården og som tiltaket har passet for.
At det nå blir historie er bare trist......."

 

 For de som ønsker å lese flere brev fra de som har vært i tiltak på gården så kan dere gå inn på facebooksiden "Vi som støtter Olaåsen gård"

 

Vi setter utrolig stor pris på alle underskriftene vi får og håper mange ønsker å hjelpe oss i denne saken <3