Når vi vet at søvn er så viktig for små og store, hvorfor finnes det ikke flere tiltak? Ja, til søvnskoler i Norge.

De som har strevd med søvn over tid bør søke hjelp og få hjelp, men tilbudet i Norge er mangelfullt.

Småbarnsforeldre får for lite informasjon om søvn. Vi snakker om skrikekurer, sier vi må akseptere at dette er en tøff tid og forteller skrekkhistorier som gir nybakte mødre unødig angst og skyldfølelse. Det bidrar til er å gjøre problemene enda større for slitne foreldre.

Jeg har to barn. Den første sov «aldri». Våknet tidlig, sov nesten ikke på dagen, hadde innsovningsproblemer og våknet flere ganger i løpet av natten. Vi samsov, prøvde egen seng, ammet og fortvilte. Håret mitt falt av, jeg fikk hukommelsestap, dobbeltsyn og klamret meg til et skranglende sosialt liv. Jeg gråt hos fastlegen og jeg gråt hos helsesøster. Jeg ble anbefalt en skrikekur.

Det fungerte ikke. Det var bare fælt og mammahjertet mitt brast. Vi prøvde om og om igjen fordi vi var så utrolig desperate, jeg tror mange glemmer hvor grusomt det er når man ikke får sove på natten og må stå opp tidlig for å ta vare på barn.

Andremann ble født i Australia. Jeg var midt i en fødselsdepresjon og jeg visste at dette kunne påvirke søvnmønsteret til både mor og barn. I Australia sendte de meg på noe som het «sleep school», heretter søvnskolen.

Et fantastisk tiltak for alle trøtte foreldre, ikke bare dem som slet mentalt. I barselgruppen hadde rundt halvparten vært på søvnskolen. Alle nikket og var enige hver gang noen pratet om søvnskolen. Søvnskolen var «the holy grail».

Søvnskolen var gratis og offentlig støttet. Den handlet ikke om å lukke døren, ignorere barnet og la bittesmå babyer gråte seg i søvn uten å få omsorg. De sa ikke at samsoving var uheldig eller at vi skulle bruke metoder som ikke føltes rett. Den var et hus med mange soverom og felles stue og kjøkken. Et sted der pappaer og mammaer tok med babyen sin, søsken var også velkommen.

Noen sov, andre drakk te og noen var midt i en ´session´ og lærte om søvn og andre babyting. Vi fikk informasjon som var tilpasset trøtte foreldre og lærte ved å gjøre ting sammen. Et sted der vi ikke følte oss som verdens verste foreldre. Mestring.

Så hva lærte vi? Vi lærte om søvnsykluser, om utviklingshopp, hvor mye søvn de trenger, når de skal sove, hvor lenge de bør sove, hva vi kunne prøve om a, b, c skjedde, vi lærte begynnelsen på kunsten «hvordan lese ditt barn», at timing var viktig og at vi var gode foreldre som prøvde så hardt. Alt vi lærte var verdifullt, trygt, gradvis og fleksibelt.

Jeg var to dager på søvnskolen og de to dagene har i stor grad påvirket livet jeg lever i dag. Jeg har en gutt på tre år som elsker å sove. Han er trygg, trøtt, sover godt og våkner uthvilt og glad nesten hver eneste dag. Jeg sier nesten, for naturligvis har vi også perioder der vi får lite søvn. Dette er under sykdom, utviklingshopp, eller om han trenger meg for noe. Helt normalt og naturlig. Han er en glad gutt og jeg er en glad mamma.

Jeg etterlyser et lignende tiltak her i Norge. Et sted som gir oss gode teknikker, trygge råd og enkel informasjon som kan løfte oss opp og gi oss ben å gå videre på.

De første to årene av et barns liv er kritiske, det er her vi legger grunnlaget for resten av livet. Søvn er forebyggende og hjelper oss med å finne den gode balansen i livet. Helsesøstre gjør sitt beste med de ressursene og den tiden de har, men vi trenger en bedre løsning.

Du er ditt barns største beskytter, og du trenger søvn for å klare den jobben.

Skriv under på oppropet om du føler det er et behov for en søvnskole eller søvntiltak i Norge. Et sted der vi tar kunnskapsbaserte avgjørelser og lærer ved å gjøre ting sammen.

Amming, tilknytning og samsoving <3

Mvh Lena Engelsen

https://www.nrk.no/ytring/sovnlose-foreldre_-sok-hjelp-_-1.14231710

Lena Engelsen    Kontakt personen bak underskriftskampanjen