Opprop til støtte for kronikere og smertepasienter

OPPROP FOR KRONIKERE OG SMERTEPASIENTER

Oppropet har grobunn i smertegruppen Kroniske lidelser/smerter Norge på Facebook.
Vi opplever at stadig flere medlemmer i gruppen vår forteller tragiske historier i møte med helse og velferdsnorge.

Det er stort fokus på å få ned bruk av opiater. Mange smertepasienter har, etter å ha forsøkt et uttall andre medisiner, blitt satt på dette av legene sine fordi det har vært den eneste måten å få lindring på. Nå opplever mange at legene deres fjerner medisinene og sender dem hjem med beskjed om å tenke positivt og begynne å trene. I tilegg mister mange støtte til transport, behandlinger, rehabilitering og medisiner. Egenandelene er økt, kravene for å få ting innvilget høyere og gjerne knyttet til spesifikke diagnoser.

Det virker nesten umulig å få en spesialist time for mange, og svært mange støtteordninger får man ikke lenger søke på annet enn via en spesialist. Folk forteller de har forsøkt å få time i over ett år.

Når man knekker i dette så får man en psykisk diagnose som i etterkant forklarer alle symptomer man måtte ha – bortsett fra selve årsaken som er en fysisk sykdom i bunnen. Man mister sin autoritet og blir avskrevet som ”frynsete” og ikke i stand til å selv formidle hvordan man har det. Symptomer som oppstår blir forklart med psyken av legen din.

En kronisk sykdom er ikke ”bare” at man skal forholde seg til smerter og ubehag. Den infiltrerer alle sidene ved et liv. Man mister nattesøvnen sin, man går konstant med smerter som aldri gir seg, man sliter med tap av arbeidsevne og et normalt familieliv. En familie økonomi som knekker under nye utgifter og tapte inntekter. Bekymringene bare baller på seg. De fleste blir isolert fordi omgangskretsen blir lei av at man aldri kan si sikkert om man kan delta på arrangementer eller ikke. Det er også tungt å føle at man sjelden har noe positivt å bidra med til fellesskapet. Hele tiden skal man også forsøke å være en minst mulig belastning for dem rundt, slik at de får levd sine liv som normalt, ellers blir det også en tilleggsbelastning.

For oss er det fastlegen og helsevesenet som skal være redningen, det er dit vi går for å få hjelp – det skal være vår klippe. Nå opplever flere og flere at dette systemet river grunnen under bena på dem, og de gir opp.

Vi føler vi blir overlatt helt til oss selv. Økonomien vår faller i grus, familielivene våre rakner, sykdommene våre forverres og ingen bryr seg. I gruppen vår ser vi at medlemmene våre mister håpet og det øker på med suicidale meldinger.

Vi ber om:

Fokus på en helhet i et menneskes liv, og ikke at man bruker psyken som en grunn til å underminere oss som pasientgruppe. Det er naturlig at smerter, søvnmangel, stress, håpløshet og økonomisk ruin lager psykiske reaksjoner i et menneske. Begynn å behandle oss med respekt og ikke ta fra oss håpet.

Pål Kenneth Thomassen    Kontakt personen bak underskriftskampanjen