OPPROP FOR ROVDYRENE I NORSK NATUR

OPPROP FOR ROVDYRENE I NORSK NATUR

Til statsminister Erna Solberg

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Leder for Energi- og miljøkomiteen Ola Elvestuen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nylig tok jeg flyet til Andenes i Vesterålen for å se og ta bilder av hvaler, først og fremst spekkhoggere, «havets ulver». Mange lokale selskaper der oppe tilbyr safarier på havet for turister fra omtrent hele verden slik at de kan oppleve disse fantastiske dyrene på nært hold. Pengene er en viktig inntektskilde for reiselivet og den lokale befolkningen i vinterstid, og så profiterer begge parter på naturen, både turistene og dem som bor der oppe. Selv om noen fiskere allerede har krevd jakt på spekkhoggerne er faren for at dette skjer nok ikke stor, siden hvalene i nord så å si har blitt kjendiser i hele verden, og den offentlige motstanden hadde blitt altfor stor for å gjennomføre slike planer. Spekkhoggerne går altså veldig sannsynlig en trygg framtid i møte.

Verre ser det ut for våre store rovdyr i skog og fjell. Da jeg kikket ut fra flyet og så ned på de uendelige fjell- og skogstraktene ble det enda vanskeligere å forstå at det ikke skal være plass til flere en 30 ulver, 150 bjørner, 350 gauper og 350 jerver i landet vårt. I tillegg skal ulvene oppholde seg i et bittelite område (den såkalte «ulvesonen» ved den svenske grensa), og heller ikke de andre rovdyra kan leve der hvor det er egnet livsrom, siden mennesket bestemmer hvor de skal være og hvor de ikke skal være. Ikke engang i nasjonalparker får naturen lov å gå sin gang, og Norge er nok det eneste landet i Europa hvor det er lov å jakte på truete dyrearter også der.

Bjørn, ulv, gaupe og jerv er sterkt truete dyrearter i Norge. Likevel blir det jaktet på dem, til og med ved helt uetiske hiuttak (jerv) eller vårjakt, når bjørnen akkurat har kommet ut fra hiet. Hvert år blir det gitt fellingstillatelse på rundt ¼ av gaupe- og jervebestanden, selv om bestandsmålet er langt fra nådd engang av gaupa  - som i år.

Når det gjelder ulven er situasjonen verst. Det er rundt 30 ulver som holder seg bare i norske revir. Så snart de unge hannulvene forlater flokken og dermed ulvesonen, blir de som regel skutt. I jaktsesongen 2016 er det lov å skyte 16 ulver! År etter år ignorerer de norske myndighetene avtaler de har gjort med andre europeiske land, f.eks. Bernkonvensjonen, hvor Norge har forpliktet seg «å bevare den ville floraen og faunaen og deres naturlige habitater og det biologiske mangfoldet». Grunnen til dette er sauenæringen. Hvert år slipper sauebønder nesten 2 millioner sauer ut i skog og fjell - uten hensyn! Rundt 120 000 av disse kommer aldri tilbake år etter år, og dør av forskjellige årsaker (beinbrudd, ryggvelt, drukning, påkjørsler, sykdommer, rovdyr osv.). I 2015 ble det søkt om erstatning for ca. 40 000 sau tatt av rovdyr, 21 000 ble erstattet (ca. 51 mio. kroner). Ulvens dokumentert andel av det totale tapet var bare på 8,35%! Likevel blir det gitt fellingstillatelser for fote så snart ulver er utenfor ulveområdet og kan utgjøre en fare for sauer som går fritt uten tilsyn.

Rovdyrmotstandere krever allerede avvikling av ulvesonen og fri jakt på ulv over hele landet og, helt aktuelt, jakt i ulvesonen fordi det har sannsynligvis vært flere enn de tre tillatte ynglinger der! Den bittelite ulvesonen er for tiden dessverre den eneste muligheten å holde ulvebestanden på det (uansett lave) nivået den er nå, så lenge myndighetene ignorerer og ikke klarer å oppfylle kravene som står f.eks. i Bernkonvensjonen som de var med på å signere.

En av våre beste naturfilmere, som jobber mye i nasjonalparkene i USA, Asgeir Helgestad, sa på et foredrag, at der er en kjempestor forskjell om man jobber med wildlife-foto i USA eller i Norge. Her til lands er det utrolig vanskelig å få bilder av ville dyr, siden det jaktes på alt nesten hele året rundt. Mange dyr er derfor kjempeskye, og noen ganger kunne man nesten tro at det er ingen liv ute når man ferdes i skog og mark.  

Jeg som naturfotograf og friluftsmenneske, som fortsatt bare kan drømme om et møte med et av de fire store rovdyra i norsk natur, spør meg mer og mer: Hvem er det som tar seg til rette og tar fra meg muligheten å se dyr som hører til norsk natur, og holder dem på et unaturlig lavt nivå? Hvem er det som tar seg til rette og tvinger folk som lever av naturfotografering eller – filming til å dra til utlandet for å få de opptakene de trenger? Hvem er det som tar seg til rette og bestemmer hvor mange dyr som har rett til å leve (eller ikke) og hvor? Er det bare sauebønder og noen jegere som skal ha innflytelse på det biologiske mangfoldet i norsk natur? Har ikke vi som drømmer om opplevelsen og et skudd med kameraet istedenfor geværet, den samme retten? Er det ikke mange flere som vil ha et stort biologisk mangfold i norsk natur og har lyst til å se alle dyrene som hører til i den?

Det er på tide at myndighetene våkner og skjønner at de må gjøre noe med en håpløs rovdyrforvaltning, en erstatningsordning for husdyr tapt til rovdyr, som blir utnyttet på en helt uforsvarlig måte, og en gammeldags og utidsmessig måte å holde husdyr på (som er til og med det rene dyreplageriet, siden den norske «syntetiske sauen» er ikke lagd for å være overlatt til seg selv i skog og mark)!

Vi som er glad i norsk natur og vil ha alle dyrearter i en livskraftig bestand må si dette klar og tydelig og sørge for at myndighetene får vite det! Organiser dere i en av foreningene som står for rovdyra (Bygdefolk for rovdyr, Foreningen Våre Rovdyr e.l.), skriv til politikere og si din mening, del underskriftskampanjer på sosiale medier! Det er en lang og tung vei å gå, men kanskje en eller annen gang blir det en solskinnshistorie som den med spekkhoggerne, og vi kan dra på rovdyrsafari her til lands og ikke er nødt til å dra utenlands for å gjøre jobben vår eller oppfylle våre drømmer…

Naturfotograf og biolog

Tilman Wischuf

 

For Naturfotografer, villmarksprofiler og friluftsfolk

Tilman Wischuf, biolog og naturfotograf         

Maria Grøntjernet, Villmarksjenta       

Roger Strandli Brendhagen, naturfotograf

Marcel Leliënhof, fotograf/naturfotograf        

Tom Schandy, naturfotograf og biolog                    

 Roy Mangersnes, Naturfotograf og biolog     

 Jostein Hellevik, naturfotograf

Thomas Mørch, naturfotograf

Asgeir Helgestad, naturfotograf

Tommy Solberg, naturfotograf

Pål M. Laukli, fotograf/naturfotograf

 

 

Foto gaupe: Tilman Wischuf