Denne underskriftskampanjen krever følgende av Regjeringen og Helseministeren:

 - Styrk Helsebiblioteket med de ressurser som skal til for å opprettholde institusjonen

 - Gi brukerne av helsebiblioteket.no tilbake tilgangen til alle 4500 medisinske tidsskrift og databaser dere tidligere har gitt tilgang til, inkludert JAMA, BMJ og Norsk Elektronisk Legehåndbok

 - Tenk grundig over de demokratiske og medisinsk-etiske prinsipper beskrevet under og fundér over hvorvidt bestemmelsen om kutt til Helsebiblioteket stemmer overens med folkeviljen.

Bakgrunn

Tilskudd til Helsebiblioteket kuttes med 10 millioner i Proposisjon 1 S (2020-2021). Helsebiblioteket.no har i 14 år gitt alle som ønsket det tilgang til medisinske databaser og tidsskrift. Dette har vært en gratis tjeneste og er unik i verdenssammenheng fordi det har gjort at de enkelte leger, institusjoner, interesseorganisasjoner, enkeltpersoner og andre interesserte ikke har måttet betale av egen lomme i dyre dommer for å få tilgang til denne informasjonen. I samfunnsperspektiv er dette langt billigere enn å skulle gi støtte til alle som trenger slik tilgang. 

De siste år har Helsebiblioteket blitt utsatt for stadig flere kutt. I 2009 ble tilgang til NEL (Norsk Elektronisk Legehåndbok) fjernet, tross protester fra legene. I 2020 ble tilgangen til rundt 4500 medisinsk tidsskrift fjernet. Blant disse er tidsskrift innen spesialiseringer som f eks indremedisin (Annals of Internal Medicine), de fleste psykologiske/psykiatriske tidsskrift og JAMA, et av de største tidsskrift i verden, fra det landet i verden som produserer mest forskning - USA. 

Det vises til erklæring på Helsebibliotekets nettside https://www.helsebiblioteket.no/om-oss/artikkelarkiv/reduksjon-i-helsebibliotekets-tilbud-fra-2021 

Proposisjonen for Statsbudsjettet 2021 fra Helse- og Omsorgsdepartementet, Helseminister Bent Høie https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20202021/id2768429/

Begrunnelse for underskriftskampanjen

Thyroidea Norge (thyroidea.no) er en pasientorganisasjon for dem med stoffskiftesykdommer. Vi har hatt stor nytte av å kunne lese originalforskning fra mange tidsskrifter, både det nyeste og også fra mange tiår bakover på helsebiblioteket.no og har kunnet gi våre medlemmer forskningsbasert kunnskap og råd om hvordan de kan få en bedre dialog med sin lege. Vi vet at mange pasientorganisasjoner og selvsagt enkeltpasienter finner dette svært nyttig; å selv kunne lære om egen sykdom. Det er mer enn viktig; det er et fundamentalt demokratisk prinsipp at kunnskap skal være tilgjengelig for alle - også de med dårlig råd, eller som ikke er medlem i en spesifikk yrkesgruppe. Vi ser på dette som et alvorlig brudd på den funksjonen interesseorganisasjoner har i vårt demokrati; nemlig å kunne ha kunnskap og informasjon nok til å kunne stille kritiske og faglig seriøse spørsmål til leger og helsemyndigheter. Vi kan ikke forstå annet enn at en av de viktigste kontrollmekanismene overfor den autoritet som helsemyndigheter en gang er, i stor grad blir fratatt syke mennesker og organisasjonene som arbeider for dem. 

Andre demokratiske problemer verdt å nevne i forbindelse med kutt til Helsebiblioteket

 - Man skal kunne ha tilgang til den samme kunnskapen uansett hvor man bor i landet. I landlige strøk er ikke tilgangen til databaser den samme som i byene, hvor alle høgskoler og universiteter kan tilby dette. På dette grunnlaget mener vi at å fjerne den digitale tilgangen til medisinske databaser og tidsskrift er dypt udemokratisk. 

 - Leger, forskere og annet helsepersonell vil miste mye av tilgangen til å kunne holde seg oppdatert på utviklingen innenfor sitt fagfelt og nyere medisinsk forskning. En pasient vil føle seg tryggere på behandlingen hun får dersom de som skal behandle henne synes å være oppdaterte. Å sikre at pasienten føler seg trygg og ivaretatt er et viktig prinsipp i medisinsk etikk. Vi kan ikke forstå at dårligere tilgang til det nyeste innen medisinsk forskning på noe vis kan styrke helsetilbudet til pasienter. Vi anser også at dette bryter med likebehandlingsprinsippet, der alle pasienter har rett til lik behandling - og dermed også godt oppdatert helsepersonell - uansett hvor i landet de bor

 - Medias direktiv om og rett til å skulle stille myndighetene til ansvar på vegne av den generelle befolkning vanskeliggjøres dersom de ikke har generell tilgang til denne informasjonen. Er betaling for tilgang til medisinske databaser riktig bruk av pressestøtten?

 - Proposisjonen bemerker at det skal være et samarbeid mellom helsemyndigheter og næringslivet. Også næringslivet har behov for tilgang til informasjon om de skal kunne være innovative, nyskapende og kvalitetssikre produkter og tjenester rettet mot helsetjeneste og helsetilbud. 

 - Tilgang til kunnskap for den allmenne befolkning så vel som fagpersoner, er essensielt for å ha en god samfunnsdebatt. Ikke minst er dette også viktig for å kunne kvalitetssikre forskning som legges til grunn for behandlinger, medisinering, retningslinjer og lovverk.

Til sist forundrer det oss at Regjeringen tror de sparer ti millioner på kutt i Helsebiblioteket samtidig som de må gi langt større summer til ulike helseinstitusjoner, universiteter, høgskoler o.a. for at de skal måtte betale en mye høyere sum for den samme tilgangen. Hvordan er dette fornuftig prioritering av et alltid sprengt helsebudsjett?

Vi oppfordrer følgende til å skrive under:

Pasientorganisasjoner

Andre interesseorganisasjoner

Leger

Leger med spesialisering

Sykepleiere

Forskere

Pasient- og brukerombudet

Næringslivsaktører innen helse

Annet helsepersonell

Pasienter

Alle som interesserer seg for at befolkningen og fagmedisinsk helsepersonell skal kunne holde seg godt oppdatert med bred tilgang til medisinsk forskning og som er bekymret over hvordan redusert tilgang til fagkunnskap bryter med fundamentale demokratiske prinsipper.

Thyroidea Norge    Kontakt personen bak underskriftskampanjen