La Grensen stå!

Bevaring og utvikling er ikke nødvendigvis sterke motsetninger, men kan gå hånd i hånd. 

Under NTNU sin mulighetsstudie for campusutvikling vurderes flere bygninger på Grensen revet for å gi plass til nytt campus. Alternativet som innebærer riving er innenfor NTNU sitt styre sett på som det beste alternativet. Politikerne er ennå uenige, selv om flertallet i bygningsrådet åpner opp for riving.

Bystyret sin endelige avgjørelse vil gjøres 25. April, så her gjelder det å si fra raskt!

Grensen er et godt bevart trehusmiljø fra andre halvdel av 1800-tallet med lokal vernestatus. Thingvallagården som nettopp ble restaurert er planlagt å få stå, men verdien til denne er høyest om man lar bygningene rundt den få stå samlet, der de alltid har stått.

Å rive for å gi plass til det nye senteret for kunst, arkitektur, musikk og design(KAM) er ikke så fremtidsrettet som det er tragikomisk. Særlig når bygningene fremdeles kan bringes til sin fulle prakt og har potensial til ny bruk. Ikke bare er det miljøfiendtlig latskap, det er også historieløst.

Det burde være fullt mulig å kunne implementere trehusbebyggelsen inn i et fremtidig campusplan på en innovativ måte. Her har politikerne et ansvar for å tenke utvikling på lang sikt, ikke miste kontakt med historien og involvere relevante faggrupper. Til sammenligning hadde ikke Møllenberg, Bakklandet og Ila med flere vært attraktive byområder i dag om man hadde jevnet dem med jorden. Grensen har et utvilsomt potensial til å være en ressurs i et fremtidig campus og samtidig bidra til et rikt og identitetssterkt bybilde i Trondheim. 

Spørsmålet er bare hvordan, men svaret er ikke riving!

Karoline Smenes, arkitektstudent, NTNU    Kontakt personen bak underskriftskampanjen