JA til trygg framkommelighet for MENNESKER og DYR på norske veier!

Dette er et opprop for å gjøre norske veier tryggere for mennesker og dyr. Vi håper at så mange som mulig signerer!

Hvert år dør det eller blir skadd et unødvendig stort tall mennesker og dyr på norske veier.  

Oversikt over antall skadde/drepte per år (gjennomsnitt):

Det trenger ikke å være slik!

Enkle tiltak som skilting i faresoner og viltgjerder med tunnelover- eller underganger har vist seg å være svært effektive for å forhindre grusomme og ofte dødelige kollisjoner mellom mennesker og dyr.

Krev at alle reisende kommer tryggere fram. Skriv under forslaget om å sette opp «Del veien»-skilt med reelle bilder (se eksempler), å redusere fartsgrenser og å bygge viltgjerder med veiover- eller underganger. Forslaget sendes til samferdselsminister Jon Georg Dale.    

Du kan gjøre en forskjell med din signatur under oppropet og ved å være selv mer oppmerksom på å kjøre saktere.  

LES MER UNDER bildet eller går til våres webside Trafikk og Dyr!

Ja til trygg framkommelighet for MENNESKER og DYR på norske veier!  

Åpent brev til samferdselsminister Jon Georg Dale

Vi ønsker at staten prioriterer tiltak som beviselig har stor effekt for å unngå kollisjon mellom mennesker og dyr i trafikken i neste statsbudsjett.

I en studie fra Statens Vegvesen som ble gjennomført mellom 2005 og 2011 ble det fastslått at det blir gjennomsnittlig 70 mennesker skadd eller drept i ulykker med dyr hvert år. Viltpåkjørsler utgjør ca. 90 % av ulykker hvor dyr er innblandet. Videre sier statistikken at det ble registrert gjennomsnittlig 4366 ulykker med dyr som motpart hvert år.¹   Mellom april 2017 og mars 2018 ble 10 196 hjortevilt påkjørt av tog eller andre motorkjøretøy i Norge (1593 individer påkjørt av tog, 8603 individer påkjørt av motorkjøretøy).²  

Vi har kontaktet Finansnorge, Statens Vegvesen, Statistisk Sentralbyrå, Viking, Miljødirektoratet og Agria Forsikring for å få statistikk på trafikkulykker hvor andre dyr blir drept eller skadd. Det finnes dessverre ingen pålitelige tall på skadde/drepte fugler, rovdyr, beitedyr, katt, hund og andre dyr som bor i Norge, men det betyr ikke at skading/dreping av de nevnte dyr ikke skjer. I tillegg må de statistisk tilgjengelige tall ansees som minimumstall siden ikke alle påkjørsler blir registrert av ulike grunner. Mørketallene er visst mye høyere.⁵  

Det er etisk uakseptabelt at så mange levende vesen betaler med livet sitt hvert år for menneskets ønske om å komme seg raskest fram fra A til B. Det er på tide å vise at vi viser hensyn slik at vi mennesker og våre ville og tamme naboer kommer seg trygt fram. Dyrebeskyttelsen Norge fikk vite at de samfunnsmessige kostnadene for viltpåkjørsler ligger på omtrent 600 millioner kroner hvert år.⁶ Vi mener at disse midlene bør brukes på tiltak som forhindrer påkjørsler.  

Tiltak:

1.      Sette opp skilt med realistiske bilder langs veiene for å øke bevisstheten om at vi ikke er alene på reise (se eksempler).

Allerede eksisterende «Del veien» skilt fra Statens Vegvesen viser effekt nettopp fordi de ikke viser skjematiske bilder av et syklende menneske og en bil men ekte mennesker.¹¹ 

2.      Senke farten for både motorkjøretøy og tog for å minske muligheten for kollisjon med dyr. «Fart har mye å si for sannsynligheten for å oppdage dyr på vegen og i området nært vegen. Jo høyere fart desto høyere risiko (risiko=sannsynlighet x konsekvens). Dette fordi høyere fart gir større sannsynlighet for ikke å oppdage dyret tidsnok til å reagere med nedbremsing eller unnamanøvre. Jo høyere fart desto høyere/alvorligere konsekvens når kollisjonen er et faktum.»¹ «Antallet viltpåkjørsler øker, og høyere hastighet på veiene er en medvirkende årsak. Kjører du i 70 kilometer i timen i stedet for 80, minsker risikoen for ulykker med 50 prosent, viser tall fra Transportøkonomisk institutt.»⁷  

3.      Sette opp viltgjerder sammen med å bygge veiover- og underganger i mye større grad enn i dag langs veier og toglinjer. Etter internettsøk gjennomført av oss i november i 2018 må vi anta at det bare finnes noen få overganger ved vei i Norge, selv om dette blir ansett å ha god effekt av Statens vegvesen selv. «Viltgjerder settes kun opp sammen med egne passasjer der viltet kan krysse vegen. Dette kan være åpninger i gjerdet som dyrene ledes mot, egne tunneloverbygg eller underganger. Tunneloverbygg som er bygd og plassert riktig har god effekt, men er kostbare.»¹  

På forespørsel til Statens Vegvesen om hvor mange slike over-, underganger som finnes i Norge, fikk vi som svar at det ikke eksisterer tall på dette.

En kombinasjon av viltgjerder og over-/undergang viser en 83 % reduksjon av påkjørsel av dyr, viser rapporten «How Effective Is Road Mitigation at Reducing Road-Kill? A Meta-Analysis» publisert av non profit organisasjonen PLOS i 2016.⁸  

Bane Nor jobber med å redusere togpåkjørsler av villdyr, sau og tamrein langs jernbaneveier siden det gjennomsnittlig blir påkjørt om lag 2000 dyr hvert år.⁹ Over- og underganger (faunapassasjer) i forbindelse med viltgjerder er «brukt i begrenset grad i Norge (kun Gardermobanen, nyere strekninger og et par steder langs eksisterende bane)»¹⁰ selv om Bane Nor anser disse tiltak til å ha god effekt. «Gjerder med tilstrekkelig høyde og lengde i kombinasjon med faunapassasjer kan være et effektivt tiltak for å redusere antall påkjørsler av hjortedyr.» ¹⁰  

Hovedsakelig satser Bane Nor videre på «vegetasjonsrydding som hovedtiltak for å redusere antall påkjørsler av elg, men det er behov for å optimalisere tiltaket. Det planlegges ca. 43 km med viltgjerde i handlingsplanens periode på strekninger hvor det er høyt konfliktnivå med høyt antall påkjørsler av både tamrein og elg og på strekninger hvor gjerdene kan monteres mellom naturlige viltoverganger (tunneltak).» ¹⁰  

Utdraget fra PLOS “How Effective Is Road Mitigation at Reducing Road-Kill? A Meta-Analysis” viser tydelig at en kombinasjon av gjerder og faunapassasjer er den mest effektive metoden for å forhindre trafikkulykker hvor dyr er involvert. Et sammendrag vises i tabellen under teksten.  

«Road traffic kills hundreds of millions of animals every year, posing a critical threat to the populations of many species. To address this problem there are more than forty types of road mitigation measures available that aim to reduce wildlife mortality on roads (road-kill). […] Overall, mitigation measures reduce road-kill by 40% compared to controls. Fences, with or without crossing structures, reduce road-kill by 54%. We found no detectable effect on road-kill of crossing structures without fencing. We found that comparatively expensive mitigation measures reduce large mammal road-kill much more than inexpensive measures. For example, the combination of fencing and crossing structures led to an 83% reduction in road-kill of large mammals, compared to a 57% reduction for animal detection systems, and only a 1% for wildlife reflectors. We suggest that inexpensive measures such as reflectors should not be used until and unless their effectiveness is tested using a high-quality experimental approach.»⁸  

Oversikt over virkemidler tilsvarende reduksjon i påkjørsler i prosent:

Vi vil med dette oppfordre staten å sette opp flere «Del veien» skilt med reelle bilder, redusere fartsgrensen og bygge viltgjerder med veiover- eller underganger for å gjøre norske veier tryggere for mennesker og dyr.  

Med vennlig hilsen,

Melanie Merz og Anja Leibiger  

 Referanser

1 Henrik Wildenschild, L. A.-S. (2013). Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vilt og andre dyr i perioden 2005-2011, Nr. 191. Region Nord: Statens vegvesen, s. 20, 30, og 45.

2 Avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt. (2018, 8 30). Hentet fra Statistisk Sentralbyrå: https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/hjortavg

3 Cock, K. (2018, 10 16). Også kjæledyr trenger refleks. Hentet fra: Nyhetsbyrået Newswire https://www.newswire.no/art/11222

4 Husby, M. (2016, 6 6). Factors affecting road mortality in birds. Hentet fra https://www.ornisfennica.org/pdf/latest/164Husby.pdf

5 Johannessen, M. S. (2017, 1 13). Flere bilførere stikker av og mange dyr lider. Hentet fra NRK: https://www.nrk.no/rogaland/redd-mange-dyr-lider-1.13315234

6 Hustoft, E. (4/2018). Hjortevilt I faresonen. Hentet fra Dyrenes Forsvarer.

7 Norsk institutt for naturforskning (NINA) . (u.d.). Slik kan du unngå viltpåkjørsler. Hentet fra Hjortevilt: http://www.hjortevilt.no/hjortevilt-og-trafikk/

8 Trina Rytwinski, K. S. (2016, 11 21). How Effective Is Road Mitigation at Reducing Road-Kill? A Meta-Analysis. Hentet fra PLOS: ttps://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371%2Fjournal.pone.0166941#sec008

9 Bane NOR. (2018, 9 12). Dyrepåkjørsler og dyrevelferd. Hentet fra https://www.banenor.no/Om-oss/Miljo/Dyrepakjorsler-og-dyrevelferd/

10 Bane NOR. (2018, 4). Handlingsplan for å redusere antall dyr påkjørt med tog 2018 –2021. Hentet fra https://www.banenor.no/contentassets/0022d09b4df2416bbaef86d075e8c79e/handlingsplan-for-a-redusere-antall-dyr-pakjort-med-tog-2018---2021.pdf

11 «Del veien»-skilt fungerer. (2014, 11 4). Hentet fra Statens Vegvesen: https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/nasjonalt/del-veien-skilt-fungerer  

Bilder: https://www.shutterstock.com/home       

Melanie Merz og Anja Leibiger    Kontakt personen bak underskriftskampanjen