Høringsuttalelse Kåja kraftverk , Gudbrandsdalslågen ved Vinstra

Frist 15.03.2014

Gudbrandsdalslågen med sine sidevassdrag er under stort press fra en rekke nye  vannkraftutbygginger og andre inngrep. Ikke alle fiskere og friluftinteresserte er samlet i noen forening/organisasjon og det er slik att ett slik inngrep også berører tilreisende turister,og de er ofte ikke representert i viktige høringsuttalelser.Vi har nok vannkraftverk i Gudbrandsdalslågen m/sideelver,flere er godkjent og snart klare for bygging. Det hører med til saken att vi har mange gamle kraftverk her med lite eller ingen miljøvilkår som minstevannføring osv. Samlet utgjør disse en trussel mot naturmiljøet i og rundt elva. En bit for bit utbygging er også stikk i strid med EUs vanndirektiv om en helhetlig vassdragsforvaltning.

Denne utbyggingen vil føre til att nå tilgjengelige områder vil bli utilgjengelige for allmenheten og direkte farlig områder og oppholde seg i, også spesifisert i  konsekvensutredningen.

Link til saken inne hos NVE. Der ligger også søknad og konsekvensutredningene.

http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/?soknad=6007&type=11

En youtubevideo fra utbygger:

https://www.youtube.com/watch?v=Jl6GHSN-35g

Hørings uttalelelsen er som følger:

 

Høringsuttalelse Kåja kraftverk

Konsesjon til en vassdragsregulering bør vanligvis bare gis, hvis skader eller ulemper for allmenne eller private interesser anses for å være av mindre betydning i sammenligning med de fordeler som reguleringen vil medføre. Hensyn bør dessuten tas til andre skade- og nyttevirkninger av samfunnsmessig betydning."

De forskjellige artene påvirker hverandre, og balansen mellom artene er finstemt. Alle har de sine høyst forskjellige nisjer i økosystemene. En liten insekstart kan være helt avgjørende for livsgrunnlaget til mange forskjellige typer fugl, fisk og dyr. Endringer i enkeltbestander vil kunne ha alvorlige ringvirkninger for alt som er avhengig av den, og kan sette hele økosystemer ut av balanse.

Hensviser til Naturmangfoldloven :
§ 1.(lovens formål)
Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden.

Harpefossen og videre oppover elvesystemet er ett av de beste områdene for fiske etter ørret og harr på fisk som lever hele sitt liv på insekter.KU bekrefter att berørt område har høyere tettheter av Ørret sammenlignet med andre elver på Østlandet.

Lågen- fiskeelv selger idag totalt ca 3000 fiskekort fordelt på sine soner til en verdi av 623.000 kroner.
Gratis fiske for alle under 16år, noe som tilsier att det er langt flere som fisker uavhengi av fiskekortsalg.
En ny studie utørt av NINA på Lillehammer (se link nedenfor) viser att fiskekortinntektene kun utgjør 6% av totalinntektene fra fiske og friluftsliv.
Man kan med stor sannsynlighet si att dette også gjelder fiskekortinntektene til Lågen-Fiskeelv.

Rapporten fra Hedemark:
http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2014/1021.pdf
En slik rapport burde helt klart bli mer vanlig i konsekvenutredninger for og få fram reel verdiskapning med tanke på fiske og friluftliv.
Lågen fiskeelv satser nå videre på fisketurisme:
http://www.gd.no/nyheter/article7015870.ece
Sitat fra avisen datert 30.11.2013 Lokalavisa GD
"Saman med ei rekkje aktørar har dei nå planar om å starte ein større fisketurisme frå Lillehammer i sør til Lesja i nord. Ein av dei som er med på laget er Kåre Gravå. Han er involvert i fisketurismeprosjektet som vart starta i Sel kommune i sommar. Fem kilometer av Lågen i Sel kommune er sett av til flugefiskarar og vart opna i juni i år."

Det skal også nevnes når det gjelder god fiskeforvaltning er vi fiskere avhengi av att grunneierne tjener penger for ivaretagelse av en god tidsriktig fiskeforvaltning, fiskeoppsyn og for tilerettelegging av fiske.


Gudbrandsdalslågen delt i to
Fra Mjøsa til Harpefoss kraftverk har man det som kalles storørret- førende strekning. Også omtalt som Hunderørret og Losnaørret, som har levesett likt sjø-ørret og laks.
Fra Harpefoss kraftverk og videre oppover i elvesystemet har man ørret som lever hele sitt liv i elva og lever hovedsaklig av insekter hele livet.
Sone 4 er en av de sonene i Lågen med størst tetthet av fisk på hele Østlandet.
Årlig mottar Lågen Fiskeelv sin "fiskebørs" meldinger om fangster av ørret på flere kilo også ovenfor Harpefossen og høstfiske etter harr er unikt. Og den største fangsten vi kjenner til er en ørret på rundt fire kilo på baksida mellom Kvam og Sjoa.
Fisk på rundt 1,5-2 kilo tas hvert år.

Kort oppsumert kan man si att en 10år gammel ørret nedenfor harpefoss er ca 10kg mens en ørret ovenfor Harpefossen 10år gammel er ca 1kg.

Viktig for JF foreningene og fylkeslag

Den lokale Jeger&Fisker-foreningene (Sørfron JF.Nordfron JF og Kvam JF arrangerer fiskesommer etc . barn og unge, familier.
I 2014 er det sportsfiskerens år i NJFF der målet er og arrangere minst ett fiskesommerarrangement i hver kommune.Målet er og få flere ut i vann og elv.

Området er idag ett populært rekruteringsområde for fiskere ,elva er lett tilgjengelig med gå avstand ned til elva ,og sett med en lokal JF forenings øyne som tilfredstiller krav som kreves med hensyn til fisk og fiske.(mest mulig urørt)
Fiskestrekningen ovenfor harpefossen er derfor meget viktig for de lokale JF foreningene, det er stor tetthet og lett og få fisk ,sammenlignet med strekningen nedenfor hva ørret angår.
Det ble også i 2012 arrangert Norges cup i fluefiske i Sel, blir også arrangert NC i 2014.
Dette er meget bra reklame for Gudbrandsdalen.

Insektsartene Ephemerella Aurivilli (Aroni) og Heptagenia

Dette er nok ikke noe alle tenker på, vi har ofte hørt fiskere fortelle att fisken er "i bettet" Det skyldes i stor grad og treffe på viktige klekkinger.
Ett mangfold av bunndyr er viktig for og ha gode klekkinger utover hele sesongen.
Påvist i store mengder i influensaområdet. Det finnes knapt nok en insektart i Norge i rennende vann som er ett så stort trekkplaster for både utenlandske og Norske fiskere som denne.
De er både tallrike, de lokker opp den største fisken opp til vannoverflaten for og beite og det aller viktigste, de klekker i fellesferien fra 20juni og utover. Aurivillien begynner og klekke når vanntemperaturen i elva overstiger 10grader, henviser til temperaturlogg fra KU att temperaturen i elva stiger til over 10grader rundt 20.06 som bekrefter mine opplysninger.

Hvor mye bare disse insektartene bidrar til verdiskapning både lokalt og regionalt vites ikke, men det er snakk om mye penger på landsbasis.
(vel og merke en elv der denne arten ikke er negativt påvirket av vannkraft ,desverre begynner dette og bli ett problem)
Dette kan nok bekreftes av biologer ved NINA på Lillehammer også ,disse er de godt kjent med.
Det er ingen tvil om att de insektartene som klekker midt i fellesferien trekker mest gjestedøgn og dermed er den døgnfluene i Norge som er mest verdt i kroner og øre.


Steinflua Dinocras cephalotes påvist i Vinstra elv.
Norges største steinflue.
Klekker hovedsakelig på nattestid ved att den klekkeklare nymfa krabber til land og klekker der for så og umiddelbart søke inn i vegetasjon, men blåser ofte ut på vannet på dagtid, fisken tar den også med voldsom kraft i det hunnen flakser og setter seg på vannoverflaten for og legge egg. Tilgjengelig for fisken under nymfestadiet. En real munnfull for fisken ,lokker opp de største fiskene. 
En sikker fiskeflueimitasjon og sette på fortommen under fiske.

Minstemål ovenfor Harpefossen Kraftverk
Ikke spesifisert i KU.
Minstemålet på ørret er i følge fiskereglene til Lågen fiskeelv på 30cm, det er derfor svært viktig att ørretbestanden ikke påvirkes i negativ grad slik att man opprettholder en tetthet av fisk over 30cm slik som idag.
Det er grunn til og tro att en eventuell utbygging vil føre til en mer småvokst ørretbestand, årsakene kan direkte knyttes opp mot konsekvenser spesifisert i KU for bunndyr og fisk.
Temperatur, mattilgang,skjul,gode oppvekstvillkår, variert vannhastighet, konkurranse mellom samme art og andre arter, god tilgang på overvintringsområder og fiskepress er avgjørende for snittvekten på fisk.
Dette er også en av hovedgrunnene til att det blir mere og mere vanlig med rene fluefiskesoner der man i tillegg til minstemål oppretter ett Max mål på ørret og harr slik att man sikrer en god gytebestand og en represantiv bestand av fisk over minstemål lokalt på sårbare bestander på en gitt elvestrekning, f.eks. innført i sel ovenfor Otta.
Gjennomsnittlig lengde på gytefisk er 29cm og 6år.

Fiskevandringer og ett variert insektliv

For denne type fiske med imitasjoner av ett insekt er man avhengig av gode klekkinger og ett variert insektliv, med klekkinger av forskjellige arter insekter som overlapper hverandre ut over den korte sesongen.
Dette er temperaturavhengi , og både fisk og insekter styres av denne. Dette styrer også fiskens vandringer i elva.
Vannhastighet og bunnsubstrat bestemmer hvilke insekter som lever i ett elvesystem. Dette gjelder også for hvilke fiskeslag man kan forvente og finne på en gitt elvestrekning. Derfor er det viktig med varierte elvestrekninger slik att mangfoldet ivaretas.
Jeg vil også nevne att ett variert mangfold av spesielt døgnfluer er viktig fordi disse klekker hovedsakelig på dag og kveldstid da fisket utøves, mens mange arter vårfluer klekker i skjul av mørket, altså på nattestid. Døgnfluer klekker også ute i de frie vannmasser mens vårfluer svømmer enten i vannoverflaten eller langs bunn og klekker i vannkanten.
Man kan gjerne tilrettelegge for ett fiske ovenfor kraftverket (damområdet), men på grunn av att de fleste døgnfluer ikke trives i områder med svak eller ingen vannhastighet vil dette garantert føre til att fisken vil vandre til andre deler av elva oppstrøms for en periode på dagen med mer hastighet i elva og dermed være utilgjengelig for eventuelle fiskere som velger og fiske der,ett såkalt næringssøk.
Dette er det helt klart også vanskelig og kompensere med avbøtende tiltak.


Kantvegetasjon/flomvegetasjon langs elva

Livsviktig skjul for insekter og fisk.
Når en teppeklekking skjer, tiltrekker dette også mengder fugl, dette brukes også som en indikasjon av fluefiskere på att en klekking på gitt elvestrekning skjer, så skjul for andre predatorer som fugl er vegetasjon viktig.

Og det viktigste av alt skygge for sola.
Svært lite av insektene tar til seg væske eller spiser og er derfor sårbare for uttørking/dehydrering.

Når ei døgnflue, vårflue eller steinflue klekker søker den umiddelbart inn i vegetasjonen og oppholder seg der. Vårfluene og steinfluene spesielt parrer seg på greiner, kvister eller annet buskas, mens parringen til de fleste døgnfluer foregår i lufta oftest innimellom eller i nærhet av busker og trær. Det er slik de finner hverandre, og som dermed bestemmer hvor egglegging skjer, dette skjer spesielt på vindstille dager. Døgnflua baetis Rhodani skiller seg ut ifra de andre døgnfluene når det gjelder egglegging, men de andre artene legger egg ved og fly over vannet og duppe bakkroppen nedi vannet, krabber Rhodanien ned i vannet og legger sine egg blant steiner/kvister på bunnen.

Rhodanien er også den eneste døgnflua i Norge som har to generasjoner i året, i Vinstra/Kvam området klekker første gang rundt 15mai mellom kl 13 og 16.(dette gjelder forøvrig for mange andre døgnfluearter avhengig av vind og luftfuktighet) For så og klekkes spredt senhøstes gjerne sammen med Centroptilumen.
Rhodanien er den vanligste døgnflua i rennende vann i Norge, sammen med Aurivillien og Heptageniaen ,og det gjør de til en av de viktigste døgnflueartene for fisk og fugl.
For att fisken skal kunne se og fange ett insekt på solfulle dager, søker og vandrer den nær land og vegetasjon og er og finne på skyggesiden av elva på dagtid/ kveld når fisket utøves, også en sammenheng med klekking av enkelte vårfluearter/steinfluearter.
Fjerner man viktig kantvegetasjon, kan dette være nok til att drivkraften for fiskevandringer og insektliv forsvinner på en gitt elvestrekning.
Da hjelper det også lite og tilrettelegge oppvekst og gyteplasser hvis tilgangen på næring ikke er tilstede. Dette er en av forutsetningene for hvor en fisk velger sin standplass eller skjulplass i ei elv, det må være god tilgang på mat. Og som i verste fall er utslagsgivende om en fiskeunge overlever eller ei.
Drivkraften til fiskevandringer i henhold til næringssøk er idag omfattende , og fisken kan vandre store strekninger.

Vil gjerne sitere fra denne web siden.
http://www.stroudcenter.org


«Advancing the science of freshwater research for more than 40 years»
Scientists Set Buffer Width Minimum S
A strip of forest along a stream channel, also called a riparian forest buffer, has been proposed and used for decades as a best management practice to protect streams by filtering out contaminants from agriculture and other land uses before they can enter them .Their benefits are many, but one benefit has dominated social and political conversations, and that is their role in preventing contaminants from entering streams. A few years ago, Stroud Water Research Center proposed that riparian forest buffers also play another important role by improving the health of the stream and enabling it to provide more and better ecosystem services for both humans and wildlife — the processing of natural organic matter and pollutants, for example. Thus, a forest buffer provides a first line of defense(keeping sediment and nutrients out) as well asa secondary line of defense (keeping sediment and nutrients from moving downstream) for maintaining clean water in our streams and rivers.

Verdiskapning
En utbygging av Kåja kraftverk vil utgjøre 1% av Vinstra kommunens totale skatteinntekt ved utbygging?
Videre vil ett kraftoverskudd i Norge vil gi store samfunnsøkonomiske problemer, de som produserer kraft idag vil tape mye ved at EL-serfikatetene vil presse kraftprisen nedover, og da er det altså de som eier de kraftverkene som produserer idag som vil tape, det er staten og kommunene.


Store konsekvenser for fiske og friluftsliv
Vi stiller vi oss undrende til att søker begrunner sin søknad med att prosjektet planlegges i ett allerede regulert vassdrag og lokalisert nær Harpefossen, men har det fått negative konsekvenser? Harpefossen har en positiv effekt for fiskebestandene og er bygget på ett naturlig vandringshinder. Fisken kan idag vandre fritt opp fra Harpefossmagasinet og videre opp i Lågen.
Det kommer tydelig fram i KU for bunndyr og fisk ,att tetthet av fisk er meget bra, fiskevandringer intakte, bunndyrfauna er aldeles utmerket med ett variert mangfold av insektarter tilsier att elva er meget næringsrik som også gjenspeiler seg i både snittstørrelse og tetthet av fisk, uberørte naturlige gyteplasser og gode oppvekstområder både for ørret og harr.
Det begrunnes med att en utbygging vil gi økt tilgjengelighet til elva for friluftsliv og rekreasjon, dette er feil. Det man idag forbinder med friluftsliv er urørt natur og en levende naturlig elv. Idag kan man fiske hvor som helst i influensområdet.
Det skrives såldes i KU for friluftsliv att området oppstrøms kraftverket vil kunne legge til rette for andre aktiviteter og lette tilgangen for enkelte.
Dette vil vi gjerne ha ett mer spesifisert svar på av søker, hvilke aktiviteter dette dreier seg om, og ikke minst hvilke tiltak er det søker sikter til når man hevder disse tiltakene med tanke på reiseliv ,vil bidra til att Vinstra vil kunne bli ett mer attraktivt tettsted for turisme og rekreasjonsaktiviteter enn det allerede er?
Finnes det i dag konkrete eksempler på dette i andre kraftanlegg som nevneverdig har bidratt til økt reiseliv og rekreasjonsmuligheter?
Dette vil være meget viktig når NVE skal vurdere om skader eller ulemper for allmenne eller private interesser anses for å være av mindre betydning i sammenligning med de fordeler som reguleringen vil medføre.

.
Landskap
I NVE sin innstilling til OED angående Rosten kraftverk brukte NVE det som en fordel att dette kraftverket lå utenom tettbygd strøk, dette må da betraktes som en ulempe for byggingen av Kåja kraftverk.
Videre i sin innstilling til OED angående Rosten skriver NVE att Rosten kraftverk sitt kraftutløp blir liggende ovenfor nevnte gyteplasser og viktige oppvekstområder for fisk.Kåja kraftverk vi også ha denne ulempen,noe som også må tas med i NVE's vektskål.

Kåja idrettspark vil ligge under vannspeilet på demningen,- en ny vei over demninga kommer rett inn i idrettsområdet.Det arrangeres årlig Countryfestival i Kåja på Vinstra,med tusenvis av tilreisende cowboyer.

Farlige og utilgjengelige områder

Ved en eventuell utbygging vil nedstrøms kraftverket på kanalisert strekning bli direkte utilgjengelig og tildels ett farlig område og oppholde seg. Også spesifisert i KU.
Sitat fiskeregler Lågen fiskeelv,  Fra Hunderfossen kraftverk:
Alt fiske er til enhver tid forbudt fra kraftverksdammen og 255 m nedover til det gule fastmerket ved elva.
Deretter vil også deler av dammen oppstrøms kraftverk nær demning være utilgjengelig og direkte farlig for fiske fra båt når det er overløp i demningen. Det vil mest sannsynlig bli fiske forbudt og fastsatt en sikkerhetsavstand fra demning.

Kraftledninger
Hva angår kraftledninger over elva er dette ikke til særlig hinder for naturmiljø og friluftsliv idag.

.§ 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning)
Bit for bit utbygging, stikk i strid med vanndirektivets mål om helhetlig vassdragsforvaltning.
Det hører også med til saken att utbyggerne med sine mange gamle kraftverk i samme vassdrag med sine gamle utdaterte konsesjonsvilkår i elvesystemet samlet fra før er en belastning for friluftsliv, fiskebestandene, bunndyrfaunaen, og sediment transport/gytegrus .
Når det er sagt så har Harpefoss kraftverk derimot en positiv effekt idag ovenfor kraftverket, da fisken benytter dam til overvintringsplass. Mens den nedstrøms skaper problemer for storørreten med sin manglende minstevannsføring. NVE er godt kjent med bestandssituasjonen til bla Hunderørreten.

Bading og båtliv i influensområdet
Det nevnes att det legges til rette for nye aktiviteter som bading og båtliv?
Med tanke på temperatur pga brevann ifra Jotunheimen i G.lågen sommertid vil dette nevneverdig bli en aktivitet og snakke om, spesifisert i KU.
Stikkmygg er idag også ett problem, som det er lite og få gjort noe med og ikke en turistmagnet således.
Det er slik idag som ellers langs Gudbrandsdalslågen att aktiviteter og rekreasjon hovedsakelig er knyttet opp mot friluftsliv og fiske.
Eneste båtlivet som finnes idag er hovedsakelig knyttet opp mot fiske, og ikke fritidsbåter slik man har ved en innsjø som Mjøsa eller sjøen. Siden fisket merkbart vil bli dårligere er det grunn til og tro att også båtlivet vil bli negativt påvirket etter ett slik inngrep. Man har idag allerede en båtplass ved Harpefossen kraftverk, som mest sannsynlig vil bortfalle ved en eventuell utbygging da ett nytt kraftverk vil være til hinder også for båter når det gjelder og ta seg videre opp i elvesystemet.
En eventuell utbygging vil heller ha en negativ effekt på eksiterende båtliv.

4 graders grensa og vanntemperatur generelt
Ett problem som er forbundet med  4 graders grensa, ett vandringshinder som i dette tilfellet ett kraftverk vil påvirke og forsinke fisk, dette vil føre til att fisk senere ankommer gyteplass med overmodne egg som går utover overlevelsen til fiskeyngelen, den vil tvinge fisk til og måtte overvintre på plasser i elva fordi den blir forsinket og vanntemperatur vil falle til under 4grader.  4 graders grensa nevnes ofte i forbindelse med Hunderøretten. 
Den blir såpass forsinket på sin ferd opp i G.lågen for og gyte pga av fisketrapp att vanntemperaturen faller til under 4 grader att den instinktivt stopper opp slutter og vandre og blir stående i fiskefella, og dermed ikke får gytt på egnet gyteplass..
Ifølge målinger faller temperaturen til under 4 grader rundt den 08.10.Minner om att gytetiden til Ørret er 20.09 til 13.10
Harren har gytetid 18-05 til 15.06.
Temperaturen i elva stiger til over 4 grader fra 01.05.

Norges nasjonalgugl
Fossekallen bruker idag berørt elvestrekning sammen med andre fuglearter.En utbygging vil være svært negtiv for disse.


Kommentar til avbøtende tiltak som etablering av ny gyteplass:
(§ 9.(føre-var-prinsippet)(§ 8.(kunnskapsgrunnlaget)

Her vil jeg trekke fram Gytebestandsmål.
www.nina.no/Portals/0/dokumenter/Arrangementer%20og%20seminarer/energikonferanse/2013/Kraabøl_Mataukfestivalen.pdf
Gytebestandsmål er mye brukt i forvaltningen for laks og sjøørret.
Siden en brunørret slik vi har i Gudbrandsdalslågen opprinnelig er en sjø-ørret er dette nå overført til Hunderørreten. (NINA på Lillehammer)
Siden dette nå er overført til Hunderørret/Losnaørret, kan dette også overføres til ørret ovenfor Harpefossen.
Gytebestandsmål tar for seg antall kilo/tonn hunnfisk som er nødvendig for og utnytte reproduksjonsgrunnlaget i elva.
Dette forteller også om hvor mye som kan høstes av fisk.
Dette vil selvfølgelig være til stor hjelp når NVE skal vurdere om avbøtende tiltak som etablering ny gyteplass i stor grad kompenserer for gyteplasser som bortfaller ved eventuell utbygging. Og kanskje det viktigste gir ett større bilde av hva man ofrer av gyteplasser ved en eventuell utbygging.
Man kan også bruke dette for og regne ut hvilke kapasitet ett nyetablert gyteområde vil kunne ha, eller hvor stort ett slik område vil måtte være for og i det hele tatt bli ansett som ett godt avbøtende tiltak.
På folkemøte på Vinstra stilte jeg Jon Museth ett spørsmål som jeg selv visste svaret på, det er svært vanskelig og sette ett tall på hva man ofrer, reproduksjon, antall gytefisk osv. Og det mener jeg er viktig for att NVE skal ha grunnlag for og fatte sin beslutning angående bortgang av gyteplasser. Særlig når det finnes metoder og kartlegge dette på en bedre måte. Og NINA selv har utarbeidet dette for Hunderørrett og fastsatt gytebestandsmål for de fleste lakseelver i Norge.
Videre så ble det nevnt på folkemøte på Vinstra att det kan være andre naturlige områder i elva som kunne måtte tas i bruk av ørret og harr som har fått sitt gyteområde berørt. Da vil også andre naturlige alternative gyteområder hatt godt av og ha ett gytebestandsmål og blitt kvalitetssikret opp mot dette. Tettheten er stor og det er grunn til og tro att andre naturlige gyteområder idag har en tilnærmet Max kapasitet idag.
Av erfaring med Hunderørret på gyteplass nedenfor Hunderfossen slik det er idag, viser det seg att man opplever en overgraving av gytegroper opp til 5-6 ganger i løpet av gytetiden fordi kapasiteten på gyteareal er for liten i forhold til antall gytefisk. Noe som slår ut på reproduksjonen.
Det er grunn til og tro att dette også vil være gjeldene når alternative naturlige gyteplasser ovenfor harpefossen bortfaller og fisken tar i bruk andre gyteplasser, eller att alternativ og avbøtende gyteplass vil få slike konsekvenser hvis gyteareal er for liten opp mot den man skal erstatte.
Samtidig vil det og finne veien opp og forbi kraftverket forsinke gytefisk på tur opp til aktuelle gyteplasser eller for og rekke viktige klekkinger på næringssøk, konsekvensen er att gytefisk ikke rekker fram i tide, eggene modnes for tidlig , og gytefisk tvinges til og gyte på alternative gyteplasser den vanligvis ikke ville ha tatt i bruk naturlig.
Ørret er en høstgyter mens en harr er en vårgyter. Men både ørret og harryngelen klekker likt , dette har med temperatur og gjøre.
Avbøtende alternativ tiltak eller andre alternative gyteplasser kan føre til konsekvenser for gytegropene til ørret , hvis man legger til rette/tvinger harren i og ta i bruk samme gyteplass som ørret.Harren kan som kjent ta ibruk andre gyteområder. Konsekvensen er att harren da vil overgrave gytegropene til øretten. Harren spiser også ørretrogn, det samme gjør gytende ørrethunner når den overgraver gytegroper.
Dette er noe NVE må få utredet, for dette er svært viktig.
Dette burde helt klart utredes nærmere av fagfolk.

Produksjon på største og viktigste gyteplass som vil bortfalle ved en eventuell utbygging

(må kvalitetssikres av fagfolk, da flere faktorer kan spille inn)
Tar ett lite regnestykke på den største og viktigste gyteplassen for ørret oppstrøms bru ved Vinstra.
Brukt kart i KU og målt opp strl i meter på gyteplass ved hjelp av kart og oppmålingsfunksjon i Gule sider.

300m lang og 50m bred.
300x50=17000 Kvm2

Nå vil jeg bruke Hunderørret som eksempel fordi der er formelen dokumentert. Så får NVE tenke seg til hvis dette hadde vært en ørret på snittlengde på 29cm.

En Hunderørret med en gjennomsnittsvekt på 4kg har ca 4000 rognkorn per hofisk.
Hver hofisk graver gytegroper på ca 8kvm2.
Men ørreten okkuperer ca 16kvm2.

Man regner på Hunderørret meget nøkternt 1 egg per kvadratmeter (overlevelse)
På ørret ovenfor Harpefossen er den naturlig og bruke 5 egg per kvadratmeter.

17000Kvm2 total gyteområde/ 16 Kvm2 (gytegrop) = 937,5 Hunderørret (hofisk)på 4 kg.
4000 rognkorn per hofisk x 937,5 hofisk= 3,750 000 rognkorn lagt i gytegrus på oppmålt gyteområde.

Hunderørret: 1 egg per Kvm2 x 17000Kvm2 = 17000 Hunderørretunger

5egg x 17000Kvm2 = 75 000 ørretunger ovenfor Harpefossen, produksjon per år med max kapasitet.

Nå består en gytebestand av 50/50 hofisk/hannfisk
Dette betyr att totale gytebestand på gyteplass vil bestå av 1875 Hunderørret.

Nå graver ikke Ørret ovenfor Harpefossen gytegroper på 8Kvm2 og okkuperer 16 Kvm2. Det tilsier att det sannsynligvis vil være plass til over 1875 ørret med en gjennomsnittslengde på 29cm.

Det finnes en gyteplass til også som blir berørt.

Dette burde NVE legge vekt på.

Flomhensyn

Søker begrunner også i sin søknad for Kåja kraftverk att ett nytt elvekraftverk vil også være positivt og forebygge flom, noe vi stiller oss undrende til.
Elvekraftverk er en kraftstasjon i elv hvor den kontinuerlige gjennomstrømmingen utnyttes direkte til kraftproduksjon, og vannføringen bare i ubetydelig grad kan reguleres ved hjelp av et vannmagasin i tilslutning til kraftstasjonen. Større elvekraftverk har normalt lav fallhøyde, og nesten alltid er dam og kraftstasjon bygd i én enhet. Slike kraftverk kalles også lavtrykkskraftverk. Dette er et alternativ til magasinkraftverk og (mer spesifikt) pumpekraftverk. Altså, det er ubetydelig med tanke på som ett flomreduserende tiltak. Da slukevnen i liten grad har stor effekt på en eventuell storflom med vannmengder opp mot 4000 m3/sek målt i Hunderfossen.
Kraftverket er i stor grad avhengig av elvens naturlige vannføring. Det betyr høy produksjon i perioder med mye vann og liten produksjon om vinteren og i tørkeperioder. Kraften må produseres når det er vann i elven, i motsetning til kraftverk med egne magasin som kan utsette produksjonen til behovet er størst eller prisene høyest.

Klima og CO2

Både NVE og kraftutbyggerne snakker veldig ofte om kampen mot CO2 og bruker det både i sine søknader og i sine innstillinger til OED.
For eksempel:
"Vannkraft er fornybar energi ,så godt som fri for utslipp av klimagasser, Den viktigste miljøeffekten med tiltaket er att det fører til reduksjon av utslipp av Co2 fra termisk kraftproduksjon andre steder. Med en årsproduksjon på om lag 200Gw vil kraften fra Rosten redusere det globale co2 utslippet med vel 100tusen tonn Co2 årlig."
Men utbygging av mer fornybar energi gir jo bare klimaeffekt den dagen det erstatter noe fossilt??????
All kullkraftproduksjon i Europa er omfattet av ett kvotesystem som setter ett tak på utslippene, hvis det blir mindre produksjon av kullkraft i Europeiske land, så får man mer CO2-utslipp fra andre kilder som er omfattet av kvotesystemet.
Kraftoverskudd i 2020
Vi får ett kraftoverskudd i Norge i 2020,Det vil følgende gi ett stort press på nettutbygging.
Norges forpliktelser til EU med 67 % fornybarenergi innen 2020 er nå på 65.5 %. Så dette nåes uten noen ny utbygging av vannkraftverk eller vindkraftverk .

For vannkraftlandet Norge vil global oppvarming også kunne få positive følger. Det viser en rapport fra Institutt for energiteknikk (IFE).
Når temperaturen stiger, reduseres oppvarmingsbehovet. Klimaendringene innebærer også mer nedbør, noe som gir økt vannkraftproduksjon. Tilsammen gir dette et kraftoverskudd.
Ett for stort overskudd kan gi spill av kraft, spesielt i perioder med store innsig.
Forsyningssikkerhet
Årlig produseres det i Oppland strøm til ca. 300.000 husstander, med betydelige skader på naturmiljøet, trenger vi mere ?
Store konsekvenser av svikt i forsyningen, som skaper regionale utfordringer, men oftest størst konsekvens ved utfall av ledninger som ikke har reserve (n-1 kriteriet)
Flere områder i innlandet har bare en ledning til sitt forsyningsområde.
Mesteparten av investeringene må da gå med til å oppgradere eksisterende nett samt fjerne flaskehalser. Nytt utstyr på 300 kV som anskaffes, skal være klargjort for 420 kV. Dessuten må kraftlinjene gjøres om fra Simplex til Duplex.
Ved å heve spenningen er det mulig å overføre med effekt på linja, men samtidig blir effekttapet større. En utfordring blir derfor å kompensere for effekttapet ved tilgang på enda mer effekt.
Men det er en usikkerhet knyttet til planene i forbindelse med utenlands kabler. Opprinnelig lå en ny forbindelse på 1200 MW til England klar, men den er som kjent avslått. Hvilke konsekvenser dette har for oppgraderingen av nettene, fremkommer ikke i planutkastet fra Statnett.

Opprustning og utvidelser

Her må eidsiva få skryt for att de ser muligheten for og oppgradere/vedlikeholde 3 kraftverk.

Datert 07.03.2014 i lokalavisa GD
Overskrift: "Ny kraft uten nye inngrep"
Kraftutbytte vil bli på tilsammen 43Gwh fordelt på 3 kraftverk i følge Eidsiva vannkraft-direktør Oddleiv Sæle.
Denne oppgraderingen er mere enn summen av samtlige småkraftverkene som fikk konsesjon sist på fjoråret.
Følgende kraftverk skal få modernisere sine turbiner og aggregat:
Harpefoss kraftverk, øvre og nedre Vinstra kraftverk.
Størst kraftgevinst ved den kommende oppgraderingen vil bli Harpefoss kraftverk (25Gw ekstra)

Men dette må NVE ta med i sin vektskål synes vi, er det virkelig nødvendig og bygge Kåja kraftverk nærmest rett ovenfor Harpefoss kraftverk, når potensialet for og få mer Gwh ut av de gamle uten nye inngrep som går utover naturmiljøet?
For hva hjelper det og oppgradere uten inngrep når man like ovenfor bygger nytt med store konsekvenser rett ovenfor Harpefossen?
I Harpefoss kraftverk vil det også forhåpentligvis bli pålagt minstevannføring slik att Stor-øretten som forviller seg opp til Harpefoss kraftverk og dør en langsom død pga manglende minstevannføring.
Her har man en mulighet for og rette opp i gamle synder.Det er ingen tvil om att manglende minstevannføring i Harpefoss kraftverk er bestandsregulerende for stor-øretten.

Videre:

Opprustning og utvidelser av eksisterende kraftverk kan bidra til en betydelig andel av fornybarmålet i Norge. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har beregnet et teoretisk potensial for opprustning og utvidelser på 15 TWh. Ved en tiltakskost på under 5 kroner per kWh er 2 – 3 TWh rene oppgraderinger og 8 – 10 TWh hvis man også inkluderer lønnsomme utvidelser. Dette tilsvarer 10 prosent av Norges kraftproduksjon i dag.
Omregnet til 106 Kåja Kraftverk eller 2112 småkraftverk (Kvernåi ,Lesja) .
Opprustnings- og utvidelsesprosjekter knyttet til eksisterende vannkraftverk har en rekke positive sider. Det gjøres inngrep i vassdrag som allerede er regulert til kraftproduksjon. Det vil som regel være mulig å utnytte eksisterende infrastruktur på nettsiden. Slike prosjekter vil ofte gjøre det mulig å utnytte eksisterende magasiner på en bedre måte. Opprustning og utvidelsesprosjekter kan derfor i sum gi ny kraft med små miljøkonsekvenser per kWh, og dermed redusere presset på andre prosjekter som vil kunne ha mer negative konsekvenser for natur og miljø.
En satsing på økt utbygging av vannkraft i form av opprustning- og utvidelsesprosjekter gir nye muligheter for leverandørindustrien og stort potensial for mange grønne industriarbeidsplasser. Modernisering og oppgradering av eksisterende kraftverk kan gi opp mot 10 prosent økning i effekt uten naturinngrep. Slik oppgradering er motivert ut fra økt virkningsgrad og endret kjøremønster.
Et viktig tiltak for å nå fornybarmålene er forskning og utvikling. Investering i et fullskala forskningsprosjekt på pumpekraft kan være ett tiltak for økt satsing på opprustning og utvidelser av eksisterende kraftverk.

Kan Norge bli Europas grønne batteri?

Det kan bli tøft av mange årsaker. Ikke minst fordi fornybar kraft ikke er like pålitelig som termisk energi. Den leverer strøm så lenge man mater inn kjernebrensel, kull eller hydrokarboner. Hvis det legger seg et blokkerende høytrykk over Europa kan bidraget fra vindenergien bli minimal, og da vil det kunne bli strømkrise.
(Trenger energilager)
Derfor må et fremtidig Europa, basert på fornybar energi, ha mulighet til å lagre energi som kan balansere variasjonene i fornybar energi. Når solen skinner sterkt, eller når det blåser mye, må man kunne lagre overskuddet til perioder med underskudd.
Det er mange måter å lagre elektrisk energi på, men i praksis er det bare vannkraft som kan tilby den størrelsesorden det er snakk om hvis man ikke ønsker å slippe ut CO 2. Noen metoder kan gi stor effekt, men ikke over lang tid. Andre metoder er enten for dyre, har for store tapsledd, eller begge deler.
Dagens vannkraftproduksjon er dimensjonert for å forsyne det normale norske forbruket når det er svært kaldt. Vi bruker vannkraft som grunnlast og har dimensjonert systemet for energi og ikke effekt. Den generatorkapasiteten som må til for å balansere europeisk fornybar kraft eksisterer ikke.
For å tilfredsstille fremtidige europeiske behov for strøm, må vi utvide produksjonskapasiteten i mange av dagens kraftverk voldsomt. Det betyr at vi må sprenge ut nye tunneler fra de høytliggende magasinene til lavtliggende magasiner og installere stor produksjonskapasitet.
I motsetning til tradisjonell vannkraft, hvor vi tapper høytliggende magasiner ned til lavtliggende generatorhaller og slipper ut vannet i sjøen eller elver, så må disse vannmengdene tas vare på. De må slippe ut vannet i lavtliggende magasiner hvor vannet kan pumpes tilbake til toppen. Poenget med slike anlegg er at de ikke skal forbruke vannressursene våre.
De skal fungere i tillegg til den vanlige vannkraftforsyningen og brukes som batteri. Derfor må kraften sendes tilbake til Norge når det er kraftoverskudd i Europa.
Selv om en slik utvidelse av produksjonskapasiteten kan bli en tøff utbyggingsoppgave, blir inngrepene i naturen små. Det vil ikke bli snakk om å demme opp nye vassdrag, men å utnytte de magasinene vi allerede har.
En studie gjennomført av Cedren, et nasjonalt forskningssenter som Sintef, NTNU og NINA driver i fellesskap, har sett på hvordan vi kan bruke 12 eksisterende kraftverk og øke produksjonskapasiteten i disse med 11 500 MW.
Tyskland ønsker en balanseeffekt på over 50 000 MW bare for å ta fremtidige svingninger i vindkraften, så Norge har ingen mulighet til å klare alt dette.
Til sammenlikning er hele den norske produksjonskapasiteten i dag 29000 MW.
Vi produserer totalt i oppland 6,5twh og forbruker 4,2 Twh
-Installert effekt er totalt i Oppland 1600Mw
-1291 tilgjengelig effekt på vinteren
-Registrert uttak 930Mw
-Effektbalansen er 361Mw
-Ugunstig effektbalanse skyldes stort innslag av uregulerbar produksjon (lav effektinnstalasjon og liten magasinkapasitet)
Det finnes også oppgraderingsmuligheter som kan bedre effektbalansen uten og øke magasinkapasiteten.


En effekt av utbyggingen er også at vi kan gjennomføre rehabilitering av mange kraftverk uten at vi taper verdifullt vann.

Jeg ber med dette og på vegne av fisk og friluftsinteresserte att NVE avslår søknaden om bygging av Kåja kraftverk, og heller prioriterer opprustning/vedlikeholds prosjekter fram mot 2020 i Gudbrandsdalslågen og Ottaelv.

Mh

Tore Solbakken

Sportsfisker Gudbrandsdalslågen.

 

 

Facebook