Høringsinnspill til Ny skolestruktur på Nesodden

Høringsinnspill til Ny skolestruktur i Nesodden Kommune, saksnummer 19/1332

Det er bra at kommunen er opptatt av skole og utvikling da dette er en av kommunes viktigste oppgaver og et grunnleggende lovpålagt velferdsgode.

I planen for ny skolestruktur åpnes det for sammenslåing, nedleggelse og bygging av storskoler. Planen foreslår utbygging av skogen på Tangenhøyden og Skokelfallsletta. Store tomtearealer i kommunens eie planlegges solgt for å finansiere ny skolestruktur blant annet flere tomter som i dag er mye brukte grøntområder og friarealer.

Vi gir her høringssvar på bakgrunn av rapporten Vurdering av ny skolestruktur Nesodden kommune 2019 og mulighetsstudien Ny skolestruktur Nesodden kommune - mulighetsstudie 01.03.2019.

 

Grunnlag

Planen begrunnes med et verbalvedtak nr. 4, vedtatt av kommunestyret i forbindelse med budsjett i 2018. Behovet for investeringer i utvidet skolekapasitet skal utredes.

Videre begrunnes planen med strategien i ny kommuneplan, Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging og at føringene i ATP ligger til grunn, samt fordelingen av vekstområdene 40/40 Tangen og Fagerstrand.

Under punkt 6.5 om 0 - alternativet i Vurdering av ny skolestruktur Nesodden Kommune 2019, settes konklusjonen i den tidligere Skolebruksplan 2015-2025, nemlig at det ikke er nødvendig å bygge flere skoler i perioden, til side med begrunnelse i ATP, kommunens strategi og at befolkningsprognoser og bosettingsmønsteret blir ventelig annerledes enn antatt i 2015.

Kommunen har derfor laget en ny plan for skolene på Nesodden.

Innspill til planen

Vi har innspill til følgende punkter til ny skolestruktur:

  • Tidspunktet for behandling av ny skolestruktur
  • Behovet for skoleplasser
  • Forslaget storskole
  • Plassering av barneskole i skogen på Tangen
  • Plassering av ungdomsskole på Skoklefallsletta
  • Finansiering

 

Tidspunkt for fremleggelse av planen

Vi mener det er problematisk å gi høringssvar på saken ettersom selve kommuneplanen ikke er godkjent ennå. Hvordan fordelingen og veksttakten vil bli vet vi først etter meklingsmøte med Fylkesmannen og hva som blir avgjort der. Fylkesmannen med fler har stilt spørsmål ved den høye vekstakten som kommunen legger opp til. Ferske tall fra SSB viser en langt svakere vekst i befolkningen. Fylkesmannen legger stor vekt på at det skal være realistisk langtidsplanlegging og at det ikke skal leggers opp til større vekst enn det faktisk er grunnlag for.

Det synes derfor noe rart at man velger å behandle plan om ny skolestruktur og legge denne ut på høring i forkant av meklingsmøte når denne er så nært knyttet opp til ny kommuneplan.

 

Behovet for nye skoleplasser

I rapporten fremkommer skolenes kapasitet per 2018:

Tangenåsen 87 % (ytterligere 38 elever til får plass), Bakkeløkka 50 % (150 elever) og Alværn 78 % (81 elever). Vurderingen viser samtidig til antatt befolkningsvekst i ulike aldre. Hvis man ser på perioden 2018 - 2023 for aldersgruppen 0- 15 år har vi følgende tall:

6 - 15 år antatt økning 8 % (+215 personer), 2 - 5 år minskning med 4 % (-42 personer), 0-1 år opp 16% (+ 58 personer). Det vil si at det er et totalt behov for nye 231 elevplasser de neste 14 årene.

Dette sett i sammenheng med kapasiteten på skolene der det i fjor var 269 ledige elevplasser. Beboeraksjonen mener derfor at behovet for flere elevplasser ikke er akutt.  

 

Storskoler

Planen foreslår sammenslåing av ungdomsskoler til en storskole, og større barneskoler. Dette vil ha en stor inngripen på Nesoddens grendestruktur og få store konsekvenser og utfordringer for alle i bygda vår, ikke minst trafikale utfordringer der skolene plasseres.

I tillegg vil vi vise til at ATP - modellen sitt mål er å få ned klimagassutslippene og den beskriver sammenhengen mellom areal og transport, der hensikten er å få ned ÅDT - årsdøgnstrafikk. Sammenslåing til store skoler vil føre til økt behov for transport. Bygging av nye skoler vi også føre til mer klimagassutslipp enn gjenbruk og modernisering av eksisterende bygg.  

Vi kan ikke se at det foreligger noen konsekvensutredninger av trafikkutfordringene med de nevnte forslag.

En annen viktig side ved vurderingen av storskoler er vurdering av hvordan dette påvirker elevenes læring og trivsel.

Bortfallet av § 9.5 i opplæringsloven om maksgrense antall elver på 450 i 2016 er omstridt. På store skoler kan være vanskelig og gi elevene de rettigheter de har krav på etter samme lov. Utdanningsforbundet fraråder storskole. Dette er fagpersoner som daglig ser utfordringer med storskoleprinsippet.

Når det gjelder forskning i Norge på storskoler kontra småskoler, er denne tvetydig. Noen studier i Norge antyder at store skoler kan gi bedre skoleresultater, men noen studier viser at storskoler faktisk har negative effekter på resultater for enkelte elevgrupper. En stor studie fra USA hvor de har lang erfaring med storskoler viser at småskoler helt klart er det beste for elevene og at en god skole har et maksimum antall elever på mellom 300-400. "What’s So Big About Small Schools? The Case for Small Schools: Nationwide and in North Dakota, Jordan Hylden, Harvard University"(https://sites.hks.harvard.edu/pepg/PDF/Papers/PEPG05-05Hylden.pdf).

 

Plassering av barneskole i skogen nordvest på Tangen

I høringsrunden vedrørende ny kommuneplan kom det massive protester mot å bygge i skogen på Tangenhøyden (skogen nordvest for Tangensenteret og skogen rundt Vanntårnet). Flertallet av de politiske partiene uttalte på kommunestyremøte høsten 2018 at de ikke vil gå inn for utbygging av denne.

I rapporten om ny skolestruktur og i Mulighetsstudien er det foreslått å plassere ny 4-parallell barneskole med 840 elever i denne skogen. Vi ser av forslaget at areal til uteområde pr elev er satt svært lavt, og i tillegg at deler av taket på bygningen er lagt inn i beregningen av utearealet. Dette øker faren for at det vil bli behov for enda større areal for skolen. I planen nå er hele 14.880m² av skogen er foreslått til dette. Området er uregulert og er et grøntområde på totalt 62.598m². Der hvor barneskolen er foreslått plassert ligger den tetteste delen av skogen. Blir denne delen av skogen bygd ut er skogen som helhet ødelagt.

Beboeraksjonen mener at området bør tas ut av planen. Området som helhet bør reguleres til grøntformål. Dette er også i tråd med føringer i ATP om bevaring av grøntområder og grøntdrag.

En så stor skole i dette området vil medføre økt trafikk og støy inn i tette boligområder og bør unngås. Det kan også stilles spørsmål ved trafikksikkerheten for elevene i og med at det i planen ser ut til at det kun er lagt opp til vei uten fortau inn til skolen.

En utvidelse av barneskolen som er nødvendig med økt elevtall kan heller gjøres innenfor det området som ligger i tilknytning til nåværende skole (tomt C i tegningene) i stedet for at kommunen selger denne tomta.

 

Plassering av stor ungdomsskole på Skoklefallsletta

Planen foreslår ulike alternativer for å plassere ungdomsskole på Skoklefallsletta.

Skoklefallsletta er i dag et mye brukt friluftsområde med tufteparken, frisbeegolf, utflukter med grilling, sport og trening, samt hyggelige bursdager ved eika etc.  Dette er et område vi bør beholde til slike formål.

Det synes heller ikke hensiktsmessig å samle ca 2000 ungdommer (ungdomsskole, vgs og ungdomstrinnet på Steinerskolen) på et så lite område. Dette kan gi et uoversiktlig ungdomsmiljø. Alternativet er mindre bærekraftig med mer skoleskyss enn per i dag, og det vil innebære mye mere trafikk i området. Dette kan gi dårligere trafikksikkerhet for elevene på barnetrinnet på Steinerskolen.

 

Finansiering og økonomi

Storskoler er en ny trend i Norge og det kan se ut som storskoler er mer tvunget fram av dårlig kommuneøkonomi og ikke valgt som løsning fordi det gir en bedre skole. Det kan fremmes at en storskole først og fremst er kostnadsbesparende, selv om dette også er omstridt (f.eks. ved økte utgifter til administrativt personalet). Planens estimerte kostnader for nybygg og sammenslåing beregnes opp til 1 milliard kroner, men erfaring viser at store byggeprosjekter inne skolesektoren ser ut til å være vanskelig å kostnadsberegne og derfor blir dyrere enn planlagt. Bevaring av småskoler med oppussing og tilbygg beregnes til ca 1.4 milliarder kroner over en 30 års periode. Her vil altså utgiftene spres utover en lang periode og etter behov.

Planen legger opp til salg av ubrukte skoletomter, men dette vil ikke på langt nær dekke inn utgiftene ved nye skolebygg. Det vil kanskje bety at nye bygg må bruke minimumsløsninger og lav standard å redusere kostnadene. Da er vi kanskje vi like langt: skolebygg som ikke gir god kvalitet.

Et annet aspekt er at disse eiendommene antas solgt til eiendomsutviklere, dette betyr ennå flere boliger. Hvordan skal dette reguleres? Beboeraksjonen mener at kommunen bør styre utvikling av egne tomter.

 

Konklusjon

Beboeraksjonen mener at man skal gå for 0 - alternativet på nåværende tidspunkt med begrunnelse i det ikke ser ut til å være et akutt behov for et stort antall elevplasser. I en så omfattende plan som er så viktig for elevene og foreldrene deres bør kommunen tillate seg og bruke mer tid. Det er behov for bedre utreding og vurdering av bærekraftige løsninger, konsekvensutredning av miljøhensyn og trafikksikkerhet samt bedre beregning av kostnader etter at den nye kommuneplanen har fått et endelig vedtak og at innsigelser her er løst.

 

Beboeraksjon Nesoddenv/styret

Catrin Sønsterud

Vigdis Lahaug

Ruby Ann Wikstrøm

Facebook