Handikappede i Oslo må få tilbake adgangen til sentrum!

For veldig mange handikappede er bilen vår rullestol og vårt viktigste hjelpemiddel. Med stengte gater og uten HC-parkeringsplasser nære dit vi skal blir mange av oss i praksis utelukket fra gatene. Vi får økte smerter av å kjøre lenge rundt i forgjeves leting etter parkeringsplass. De fleste uføre har dårlig råd og har heller ikke noen til å kjøre seg dit de skal. Handikappede som er avhengige av bil, trenger derfor også å parkere. Når HC-plasser fjernes eller blokkeres for å brukes til veiarbeid, renovering og lignende, må det opprettes midlertidige erstatnings-P-plasser for HC i rimelig nærhet. Når ordinære kommunale p-plasser fjernes, må nye HC-plasser opprettes for å bevare parkeringsmuligheter for HC. Det gir ingen mening å gjøre bygninger handikapvennlige med rullestolrampe og heis, hvis vi som er handikappede ikke kommer oss i nærheten av bygningene!

I tillegg til at både HC-plasser flyttes og ordinære kommunale p-plasser forsvinner, opplever mange handikappede at vi blir fratatt eller nektet HC-kort og bil, når vi ikke klarer å jobbe lenger. Dette er å gjøre folk som allerede har lite overskudd til å ha et meningsfylt liv, enda mindre i stand til å opprettholde sosiale kontakter og fritidsinteresser. Det er det motsatte av å legge til rette for et selvstendig liv med personlig frihet. 

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som Norge har underskrevet og gjort til gjeldende lov fra 2013, sier at alle mennesker har en iboende verdighet og verdi og like og umistelige rettigheter, inkludert retten til fritid og bevegelsesfrihet til en overkommelig pris. 

Konvensjonens artikkel 30 sier at vi har rett til å delta i kulturlivet på lik linje med andre, og at stat og kommune må treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at de med nedsatt funksjonsevne har tilgang til teatre, museer, kinoer, biblioteker og lignende steder av kulturell betydning. 

Ifølge lov om forbud mot diskriminering skal det sosiale fellesskapet som skapes i det offentlige rom også inkludere de med nedsatt funksjonsevne. FN-konvensjonen understreker dessuten at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre skal få tilgang til det fysiske miljøet, herunder transport og veier og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten (artikkel9.1a). Kommunen er ifølge loven forpliktet til å gjøre dette mulig, ved å «...treffe effektive tiltak for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne en personlig mobilitet som gir størst mulig uavhengighet, herunder ved: a)å lette den personlige mobiliteten for mennesker med nedsatt funksjonsevne på den måte og på det tidspunkt de velger, til en overkommelig pris» (Art.20) 

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, §4., sier at indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. Kommunen har med andre ord ikke lov til å gjøre sentrum utilgjengelig for handikappede. Ettersom menneskerettighetskonvensjonen har forrang over alle andre lover, plikter kommunen derfor å ta hensyn til funksjonshemmede, også når de legger planer for bærekraftig utvikling.

Vi ber derfor om at kommunen tar grep:

-Femdoble antall HC-plasser, og sørg for at det er HC-plasser tilgjengelig i alle gater i sentrum.

-Ikke fjern fritak for bompenger når man har HC kort. 

-Sørg for at de med HC-kort som mister jobben ikke også mister HC-kort og bil.

-Sørg for at snøryddere ikke dumper snøen på HC-plasser.

-Opprett erstatnings-P-plasser for HC i umiddelbar nærhet, straks HC-plasser midlertidig blokkeres eller fjernes.

-La HC-biler få samme rettigheter som varetransport når det gjelder kjøring i alle gatene i sentrum, samt tillat kjøring for HC i de nye gågatene, så tilgangen til gatene bevares.

-La biler med HC-skilt få kjøre i bussfeltene.