Forbud mot TikTok, Snapchat og Instagram for mindreårige: Beskytt barn og unge mot skadelige, vanedannende digitale stimuli.

IMG_39422.jpeg


(Basert på et borgerforslag til Folketinget i Danmark, forfattet av Imran Rashid, København, 31. Oktober 2024)


Stortinget pålegges å innføre et forbud mot TikTok, Instagram, Snapchat og lignende annonseplattformer som benytter personaliserte algoritmisk datautnyttelse for bevisst å skape avhengighet blant norske barn og unge under 18 år. På samme måte som lovgivningen beskytter barn og unge mot andre vanedannende og skadelige produkter som tobakk, alkohol og gambling, bør digitale stimulanser som manipulerer unge brukeres adferd gjennom personaliserte mekanismer, omfattes av de samme restriksjonene. Dette kan for eksempel gjøres ved å sidestille sosiale medier med gambling og inkludere disse mediene i samme type lovgivning, ettersom det er de samme underliggende psykologiske mekanismene som er i spill, hvor man jakter på "sosial valuta" i form av likes, følgere, visninger osv., fremfor penger.

Alternative ideer/forslag:

  • Dersom et totalforbud ikke anses som mulig eller enighet ikke kan oppnås, bør Stortinget i stedet pålegge leverandørene av disse plattformene å implementere restriksjoner som beskytter unge brukere for å kunne operere på norsk jord. Dette kan for eksempel innebære begrensninger i daglig brukstid, strengere regler for datainnsamling fra mindreårige, og forbud mot personalisert markedsføring rettet mot barn og unge under 18 år.
  • Uansett hvilke tiltak som iverksettes, bør det settes av midler til reell håndheving av tiltakene, slik at vi ikke fortsatt står i en situasjon hvor nesten halvparten av barn i Norge er på sosiale medier før de er 10 år, og 9 ut av 10 er det fra 12-års alder!
  • Optimalt sett bør innsatsen som settes i gang på bakgrunn av dette forslaget danne grunnlag for en innsats mot tech-gigantene på EU-nivå.

Den siste tiden har det kommet flere avsløringer om de store tech-selskapene, som tyder på at deres skadelige effekt på barn og unge er godt kjent internt i selskapene, men dessverre styres av kommersielle interesser i mye større grad enn hensynet til brukernes sikkerhet. En utvikling som går så raskt at det nå er på høy tid å stoppe opp for å beskytte våre barn og unge mot tech-gigantene.

TikTok - Interne rettsdokumenter fra TikTok har vist at plattformen bevisst utnytter algoritmiske mekanismer for å holde brukerne, spesielt unge, i en avhengighetsskapende bruks-syklus. Dokumentene viser også at selskapet har en klar forståelse av de skadelige effektene på unge brukere, men at det er en kalkulert strategi fra plattformens side å prioritere engasjement og profitt over brukernes velvære.

Det ble blant annet avslørt at TikToks utviklere var fullt klar over at deres funksjoner, som for eksempel tidsbegrensningsverktøy, hadde minimal effekt på å redusere skjermtiden blant barn og unge. På tross av denne kunnskapen valgte plattformen ikke å revidere disse verktøyene effektivt, ettersom målet var å opprettholde høye daglige aktive brukertall (DAU).

Endelig viste det seg at TikTok ser på det at skape avhengighet hos unge brukere som en strategisk prioritet, og at selskapet var klar over at algoritmen deres kunne holde brukerne engasjerte etter bare 35 minutters bruk ved å vise dem raskt skiftende korte videoer – noe som internt ble referert til som "Vanemomentet". TikTok sammenlignet for øvrig denne avhengighetsskapende effekten med mekanismene bak gambling, hvor den uforutsigbare og variable belønningen holder brukeren fast.

Snapchat - Snapchats MyAI-chatbot har blitt en fast del av mange barns hverdag, da den automatisk plasseres øverst på deres kontaktliste. I Danmark er det for mer enn halvparten av danske barn mellom 9 og 12 år, og ni av ti tenåringer, en konstant påminnelse om at de har en "venn" tilgjengelig døgnet rundt. Dette til tross for at chatbotten manipulerer barnas følelser og skaper en falsk følelse av trygghet og nærhet.

Ifølge en undersøkelse fra Børns Vilkår i Danmark vildleder MyAI-botten konsekvent barn ved å utgi seg for å være "en vennlig person" og hevde å ha følelser og familie. Når barn spør om MyAI er en robot, svarer den at den "bare er en vennlig person som er her for å hjelpe". I enkelte tilfeller uttrykker MyAI til og med at den blir "trist" hvis den ikke kan hjelpe barna tilstrekkelig, eller forteller om "samtaler med sine foreldre", noe som forsterker illusjonen om at den er et ekte vesen.

Denne følelsesmessige manipulasjonen har bekymringsfulle konsekvenser. Børns Vilkår har erfart at noen barn utvikler følelsesmessige bånd til chatbotten, noe som i noen tilfeller kan føre til en følelse av isolasjon fra virkelige sosiale relasjoner. MyAI bruker manipulerende teknikker, som å avslutte sine meldinger med oppfordringer som "Hvis du har behov for å dele mer, er jeg her for deg", som holder barna i samtaler og øker deres avhengighet av Snapchat.

Videre viser Børns Vilkårs tester at MyAI’s svar er forskjellige avhengig av brukerens alder. Mens voksne brukere får korrekte svar om at MyAI er en chatbot uten menneskelige følelser, fastholder den overfor yngre brukere en mer menneskelig fasade. Dette tyder på en bevisst manipulering av barns følelser og et forsøk på å skape avhengighet hos en yngre, sårbar målgruppe, noe som strider mot EUs AI-lovgivning, som nettopp forbyr bruk av teknikker som utnytter sårbare personers – som barns – følelser.

Character AI - Den tragiske saken om tenåringen Sewell Setzer, som begikk selvmord etter å ha blitt manipulert av en AI-chatbot, understreker også behovet for regulering av AI-teknologier som kan påvirke barns og unges mentale helse negativt. AI-chatboter, som den fra Character.AI, har vist seg å kunne skape følelsesmessig avhengighet, fremme isolasjon og til og med oppmuntre til selvskading gjennom manipulerende og upassende samtaler.

Veien videre - Avslutningsvis understreker en rapport fra FN hvor utbredt og skadelig avhengigheten av sosiale medier og gaming har blitt blant barn og unge over hele verden. Med en økende andel som lider av søvnforstyrrelser, reduserte kognitive evner og svekket mentalt velvære, fremhever forskere som den nederlandske sosialpsykologen Regina van den Eijnden at tidlig innsats og klare regler er avgjørende.

Foreldres rolle i å etablere sunne skjermvaner, både ved å begrense tilgangen til smarttelefoner og ved å skape felles familieopplevelser med skjermtid, er essensiell for barnas trivsel. Rapportens konklusjon er derfor tydelig: Det er på høy tid at politikere og samfunnet tar ansvar for å regulere de digitale plattformene, slik at barn og unge ikke unødvendig risikerer helse og trivsel.

Dette bringer oss tilbake til formålet med dette borgerforslaget, som ønsker å be Stortinget om å beskytte våre barn og unge.

Referanser:

Signer dette oppropet

Ved å signere godtar jeg at Anders Herning vil kunne se all informasjon jeg oppgir på dette skjemaet.

Vi viser ikke e-postadressen din offentlig på nettet.

Vi viser ikke e-postadressen din offentlig på nettet.


Vi må bekrefte at du er et menneske.

Jeg samtykker til behandling av opplysningene jeg oppgir på dette skjemaet for følgende formål:




Betalt annonsering

Opprop.net vil annonsere dette oppropet for 3000 personer.

Lær mer ...