For bevaring av utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon

For bevaring av utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon

Det er ikke klok utdanningspolitikk å ødelegge et utdanningsprogram som fungerer meget bra i dag, og som i sin nåværende form ivaretar nettopp det som Stortingsmelding 20 ”På rett vei” ønsker av framtidens skole.

15. mars 2013 kom Stortingsmelding 20 som presenterer et forslag fra departementet om å splitte det yrkesfaglige utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon (MK) i to.

Departementet vil:

  • Omgjøre utdanningsprogrammet til et studieforberedende program
  • Ivareta yrkesfagene i utdanningsprogrammet innenfor strukturen for yrkesfaglige programmer. (Det er ikke spesifisert i hvilke andre program lærefagene skal plasseres.)

Dette mener undertegnede medielærere at er en uklok omlegging:

  • MK bidrar til at flere fullfører og består videregående skole:
    Et sentralt mål i norsk skole i dag er å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring. Elever som går medier og kommunikasjon er i toppsjiktet på dette området – 83% fullfører og består i løpet av tre år, og 86 % i løpet av fem. Til sammenligning er gjennomføringsandel på yrkesfagene samlet i overkant av 60 % (Utdanningsspeilet 2012).

  • MKs fokus på praktiske ferdigheter er årsak til høy gjennomføringsgrad:
    Stortingsmelding 22, 2010-2011, Motivasjon, mestring og muligheter, har et fokus på at flest mulig elever skal fullføre og bestå – og fremhever praktiske ferdigheter som viktig for å nå dette målet. Medier og kommunikasjon er et utdanningsprogram der det å utvikle praktiske ferdigheter dominerer opplæringen. Vi mener at dette er en viktig årsak til at så mange elever gjennomfører og består. De opplever nettopp motivasjon, mestring – og at de gis muligheter.

  • MK utdanner arbeidstakere for fremtidens arbeidsmarked:
    Et av de tre hovedområdene i Stortingsmelding 20 er å styre skolen mot å utdanne unge til framtidens samfunn. Her pekes det på at elever må trenes i sosial kompetanse, innovasjon, kreativitet og evne til å takle store informasjonsstrømmer. Fra Nærings- og handelsdepartementet understrekes dette gjennom deres etterlysning av skapende mennesker som deler innsikt og erfaring, er nysgjerrige og innehar skapetrang (Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet, 2008-2009). Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon oppfyller disse kravene allerede. Elevene lærer gjennom  samarbeidslæring, de undervises og utfordres på det kreative området og får tidlig vekket en skapertrang gjennom det praktiske arbeidet med fagene. Samarbeidsprosjekter mellom skole og bransjebedrifter, lokalt og sentralt, er i dag en viktig utviklingsarena for digital-, mediefaglig- og grafisk kompetanse. Derfor bør fagfeltet som finnes innen MK i dag være samlet i et yrkesfagsprogram.
  • La offentlige skole bidra til å utdanne framtidens borgere: I dag ser vi at en rekke private aktører livnærer seg ved å gi elever en tilsvarende praktisk, ferdighetsbasert opplæring som medier og kommunikasjon, gjennom kostbare halvårs- og årskurs. Det være seg folkehøyskoler eller private fagskoler. Medier og kommunikasjon er og bør være en del av et offentlig utdanningstilbud på videregående-nivå.
  • Større fleksibilitet mellom yrkesfag og studieforberedelse er veien å gå – der er MK allerede: 
    Det tredje hovedområdet i Stortingsmeldingen er tiltakene for større fleksibilitet i videregående opplæring. Et tiltak som foreslås her er rive ned skillene mellom yrkesfag og elevers ønske om å oppnå generell studiekompetanse. Her mener vi igjen at utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon har vært i forkant og vist vei nettopp ved å være en særs vellykket hybrid mellom yrkesfag og studieforberedelse. Igjen vil vi peke på at Stortingsmeldingen ønsker for yrkesopplæringen allerede lever et godt liv på MK.
  • Internasjonal forskning: Internasjonale utdanningsforskere hyller også det de kaller for ”hybrid schooling” som noe av den mest vellykkede innen utdanning i dag. Det de betegner som kunnskap i det 21. århundre er evner til å kommunisere, jobbe i team, prosjektbasert læring og utfordringer fra den virkelige verden (Barber, Donnelly and Rozvi (2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education (p. 56) Dette lærer og trener elever som går på MK på hver dag.
  • Styrk hybriden MK ved å gi mulighet til både fagbrev og studiekompetanse:
    Et sentralt argument for å endre på utdanningsprogrammet MK er at et relativt beskjedent antall elever velger å gå ut i lære etter VG2. Årsaken til det lave tallet lærlinger, skyldes først og fremst at man ikke har en enhetlig bransje med tradisjoner for å ta i mot lærlinger. Mediebransjen er en mangfoldig bransje i sterk endring, og dette gjør at det kanskje ikke lenger er en  sterk tradisjon for en lærlingordning der sertifisering er et hovedpoeng. Hybriden MK, med både lærefag og mediefaglig skoleløp med studiekompetanse, ble bestilt av mediesektoren på slutten av 90-tallet (og gjentatt i 2005 før K06) fordi virksomhetene da som nå har behov for praktiske teoretikere. Mediebransjen etterspør ikke først og fremst arbeidstakere som behersker et håndverk eller jobber etter definerte yrkesstandarder, men kreative og innovative praktikere med endringskompetanse, som også kan bidra med innholdsproduksjon. Her ser vi at departementets forslag om å se på muligheten for å etablere nye lærefag kan være et klokt innspill.

  • MK er god forberedelse til videre utdanning:
    I Stortingsmeldingen slås det fast at den yrkesfaglige strukturen på MK slik den er i dag, fører til at elevene får et svakere utgangspunkt for høyere utdanning.  Den går i midlertid ikke inn på hva slags utdanning MK ikke forbereder ”godt nok” til, eller hva man bygger denne påstanden på. Her er det viktig å stille kritiske spørsmål: Innebærer dette at departementet ser studiespesialisering som et godt grunnlag for all utdanning? (Og ikke minst bør de ha forskning å vise til hvis denne påstanden skal tillegges vekt.) Og kan departementet vise til forskning som underbygger påstanden? Vi mener det er grunn til å utfordre en slik oppfatning. Vi ser at det er en rekke høyere utdanninger MK-elever med generell studiekompetanse vil være meget godt forberedt på – for eksempel studier og arbeidsliv som krever kreativitet, stor grad av teamarbeid, skaperevner og entreprenørskap – for å nevne noe.

  • Endring kan gjøre MK-bedre:
    Argumentene over veier tungt for å bevare MK som et yrkesfaglig studieprogram. Det betyr imidlertid ikke at det er Ikke er behov for en dialog rundt endringer som kan gjøre programmet bedre. Viktig å se nærmere på her er for eksempel timefordeling mellom de tre årene som leder fram til generell studiekompetanse og muligheten for å etablere nye lærefag. Denne dialogen vil vi gjerne være med på.

 


Helene Samuelsen, Kari Jørgensen    Kontakt personen bak underskriftskampanjen

Signer dette oppropet


ELLER

Din e-postadresse vil ikke bli publisert på vår side. Uansett, så vil forfatteren av underskriftskampanjen se all informasjon du oppgir i dette skjemaet.

Du vil motta en e-post med en link for å bekrefte din signatur. For å sikre at du mottar e-postene våre, vennligst legg til info@opprop.net i adresseboken din eller i listen over trygge avsendere.

Betalt annonsering

Vi vil annonsere dette oppropet til 3000 mennesker.

Facebook