ÅPENT BREV FRA EUROPEISKE FORFATTERE

TIL EUROPEISKE MYNDIGHETER ÅPENT BREV FRA EUROPEISKE FORFATTERE (22 oktober 2015)  

 

Opphavsretten trygger forfatterne  

 

Vi, Europas forfattere, forstår ikke hvorfor man er så opptatt av å ”reformere” opphavsretten i Europa for enhver pris.

Europakommisjonen har valgt seg feil mål når den vil ofre opphavsretten for å kunne skape ”et digitalt indre marked”; opphavsretten er forutsetningen for at det overhodet blir skapt ny litteratur. En svekkelse av opphavsretten vil bety at det digitale bokmarkedet utarmes som inntektskilde allerede før det egentlig har tatt av. Svekket opphavsrett gir en fattigere litteratur.

Opphavsretten står ikke i veien for at verker kan omsettes fritt; systemet med rettighetsoverdragelse åpner for at våre verker kan oversettes til alle språk og spres i alle land. De egentlige hindrene er snarere økonomiske, teknologiske og skattemessige, og det er heller monopolene, eierskapsstrukturene og skattesvindelen det burde gjøres noe med.

Europaparlamentet vedtok ikke Julia Redas rapport før etter større revisjoner, og dermed ga man en sterk og tydelig bekreftelse på hvor viktig det er å verne opphavsretten og trygge den kreative økonomiens skjøre balanse. Dessverre åpnet man samtidig døra for en rekke unntak fra opphavsretten – unntak som det så er opp til kommisjonen å utforme, forstørre, standardisere og gjøre obligatoriske, ofte uten hensyn til eksisterende nasjonale løsninger, hvor lesernes og andre brukeres behov allerede er ivaretatt.

Hvordan mener man at de mange opphavsrettslige unntakene skal legge til rette for at det skapes ny litteratur? Hvor mange unntak skal til (arkiv, e-utlån, undervisning, forskning, digitale tekst- og datasøk, bearbeidelser, utilgjengelige verk, hitteverk) før unntaket blir regelen og opphavsretten reduseres til et unntak?

For oss som forfattere er opphavsretten avgjørende: Den sikrer oss økonomisk og ideell råderett over det vi selv har skapt.

Opphavsretten er det fundamentet vår europeiske litteratur er bygget på, den er en kilde til nasjonalinntekter og sysselsetting. Opphavsretten sikrer at nye verk kan finansieres, den trygger bokens verdikjede og er grunnlaget for forfatterhonorarer. Den lar oss høste fruktene av vårt arbeid, og garanterer slik vår frihet og uavhengighet. Vi ønsker oss ikke tilbake til mesenenes epoke og ønsker ikke å leve av offentlig understøttelse, vi vil leve av våre egne arbeider. Å skrive er et yrke, ikke en hobby.

Takket være opphavsretten er boken i løpet av de siste hundreårene blitt demokratisert, og det er den samme retten som i dag gjør det mulig å utgi bøker digitalt, slik at de når enda flere. Opphavsretten er en arv fra fortiden, men den er også et moderne verktøy som lar seg anvende på ny teknologi.

Vi vil ha slutt på at man setter forfattere og lesere opp mot hverandre. Uten forfattere ville ikke litteraturen ha eksistert, uten lesere er litteraturen meningsløs. Som forfattere er vi grunnleggende åpne og uredde overfor forandringer i den verden vi lever i. Det er forfatterne som er de sterkeste forsvarerne av meningsmangfold, kreativ frihet og ytringsfrihet; menings- og kunnskapsutveksling er forfatternes eksistensberettigelse. Vi er lesere før vi er forfattere.

Vi, Europas bokforfattere, ber europeiske myndigheter om å stanse planene om flere og mer vidtrekkende unntak fra opphavsretten. Forsikringer om ”vederlag” i en eller annen form kan ikke erstatte inntektene fra den kommersielle utnyttelsen av verkene våre, og forfattere opplever allerede økende materiell utrygghet. Vi ber europeiske myndigheter om å legge fra seg drømmen om at alt skal være gratis; de eneste som ville tjene på det, er store distribusjonsplattformer og andre innholdsleverandører. Vi ber dere sørge for en mer rettferdig fordeling av bokkrona, ikke minst på det digitale feltet, å forby urimelige kontrakter og effektivt bekjempe piratkopiering av arbeidene våre.

Den kunstneriske friheten og den europeiske kulturens levedyktighet avhenger også av dere.

 

(oversettelse : Ika Kaminka)