Digitalisering i barne- og ungdomsskolene

«Heftig og begeistret» i digital skolepolitikk

Kommunepolitikere har de senere årene bidratt til en nærmest ukritisk utrulling av nye digitale læringsverktøy i skolen, med anskaffelse av både iPad og Chromebook. Vi vet nå at denne utrullingen har skjedd på en umoden måte, helt uten en tilfredsstillende plan eller kompetanse, med konsekvenser som aldri har vært diskutert eller forsket på. Våre barn, helt ned til 5-6 års alder, er prøvekaniner i et gigantisk teknologisk og pedagogisk eksperiment som vi ikke vet utfallet av.

Vi som foreldre ser at grensene flyttes etter kort tid, og presset for å bruke sosiale medier og konsumere innhold fra internett blir enda større også i hverdagen utenom skolen som en direkte konsekvens av innføring av nettbrett i skolen. Foreldrene har ulike bekymringer, ikke minst at barna blir utsatt for upassende eller skadelig innhold på skolens læringsverktøy; at nettbrettene stimulerer til økt skjermtid og digital avhengighet blant barna, samt at nettmobbing og digital sjikanering kan bidra til å forsterke mobbekulturen i norske skoler. Det er allerede dokumentert at skolen har problemer med datasikkerhet, personvern og sviktende teknologiske løsninger. På toppen av dette er det usikkert om de valgte teknologiske løsningene har positive eller negative læringseffekter. Skoleeier kan i dag ikke garantere at de valgte teknologiske løsninger har positive eller negative læringseffekter, eller om disse løsninger gjør dem til trygge brukere av teknologi.

Vi ønsker derfor kommunepolitikere som:

·       vil velge læringsplattformer som er riktig faglig, pedagogisk, testet og undersøkt, og at nødvendige rammer er på plass i god tid før de testes på våre barn i skolen.

·       velger de beste læringsverktøy basert på ergonomi, sikkerhet, faglig merverdi og effektiv bruk - ikke basert på økonomisk besparelse. F.eks billig iPad vs. iPad Pro med penn og tastatur eller Mac.

·       tar ansvaret og begrenser tilgangen til skadelig innhold for våre barn i barneskolen og sørger for at læringsverktøyet i skolen er alderstilpasset og gir sikkert søk;

·       bidrar til at konsekvensene og læringseffekten av dette læringsverktøyet utredes og at gode løsninger gjennomføres;

·       bidrar til at skolene får tilgang til tverrfaglig kompetanse, og sikrer medvirkning og et godt ytringsklima mellom skole og hjem i denne prosessen.

Det er på ingen måte noen entydig konsensus innen forskningen om at innføring av nettopp iPad er det mest formålstjenlige læringsverktøyet i barne- og ungdomsskolen. Tvert imot er det stadig flere fagfolk som er bekymret over de mange utilsiktede konsekvensene dette verktøyet medfører. Forskningen påviser nedsatt konsentrasjonsevne, påvirkning i kort- og langtidsminne, og søvnproblemer for å nevne noe. Å innføre iPad, som et legitimt pedagogisk verktøy, uten å utrede konsekvensene dette har for våre barn i ulik alder, er problematisk.

Flere foreldre tok initiativ til et demokratisk innbyggerforslag gjennom minsak.no for å løfte foreldres bekymringer overfor politikerne, og https://minsak.no/sak/1917 har mottatt stor oppslutning, og i disse valgtider er slike initiative  viktig om kommunen følger opp ihht loven.

Fra første skoledag må innføring av ny teknologi i skolen være i tråd med Opplæringsloven § 9A, altså at eleven har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skoleeier og kommunene har en lovpålagt plikt til å gi barna et trygt og godt skolemiljø. Skoleeiers premiss synes allikevel å være at våre barn gjennom kun ”nettvett” skal beskytte seg selv mot seksualisert og voldelig innhold på skolens læringsverktøy. Er dette premisset i samsvar med virkeligheten? Vil dette hjelpe barna til å fungere i det digitale framtidssamfunnet? Nettvett og digital dømmekraft tar tid å utvikle, og skolebarn trenger alderstilpassede rammebetingelser for et trygt læringsmiljø.

Barneskolens læringsverktøy må oppleves som trygt.

De aller fleste barnehager har gjerder rundt eiendommen. I trygge omgivelser lærer barna trafikkregler og farene i trafikken, og når de er moden nok får de bevege seg mer fritt utenfor gjerdet. Når aldersgrenser er definert av Medietilsynet må det være en systemsvikt at dette ikke også gjelder for læringsverktøyet våre barn mottar i barneskolen? Vi forventer at nye læringsverktøy som introduseres i barneskolen, på lik linje med skolebøker, kvalitetssikres og alderstilpasses. Dette er i dag ikke gjennomført i tilfredsstillende grad på mange barneskoler.  

I april 2018 ble det enstemmig vedtatt i utdanningskomiteen i Stortinget at det skulle innføres følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at nettbrett/PC eller lignende enheter som deles ut/er tilgjengelige for barn i barnehagen eller småskolen, skal benytte filter som skjuler alvorlig skadelig innhold.» Dette kom som en konsekvens av at porno og grov vold var vist ved flere anledninger i norske klasserom på barneskolen etter innføring av læringsbrett. https://www.dagbladet.no/nyheter/stortinget-vedtar-nasjonalt-volds-og-pornofilter/69639811. Dette er nå fulgt opp av Utdanningsdirektoratet og det har tatt over ett år å utarbeide en veileder som inneholder mange bør krav, som både Barnevakten (https://www.barnevakten.no/skjule-alvorlig-skadelig-innhold/) mener burde vært skal krav til skoleeier og kommune. https://www.barnevakten.no/wp-content/uploads/2019/08/Veileder-for-skolefilter-1.pdf /

Vi trenger politikere som viser at en slik veileder ikke er en hvilepute. Vi ønsker politikere som skaper og videreutvikle de beste rammene for barna hele tiden slik at læringseffekten i skolen er tilfredsstillende og trygg – både på skolen og hjemmet.  

Christer Aas

Far i Ås Kommune  

Camilla Røssaak

Mor i Bærum kommune 

Camilla Røssaak    Kontakt personen bak underskriftskampanjen