Det store fattigdomsopprøret!

Til tross for at alle levekårsundersøkelser viser at skillet mellom fattige og rike øker i rekordfart her i landet, og at Oslo nå har flere fattige barn enn det Lillehammer har innbyggere, så går den sittende regjeringen aktivt inn for å gjøre det enda vanskelige å klare seg i dagens samfunn uten godt lønnede heltidsjobber eller arvede midler.  

Både deltidsansatte, lavtlønnede, uføre, langtidssykemeldte, arbeidsledige, enslige forsørgere, flyktninger og pensjonister rammes av regjeringens nåværende kurs, og det nyeste politiske tiltaket- en kraftig reduksjon i bostøtteordningen- fratar nå atter en gang de fattigste husstandene store økonomiske ressurser.

Fattigdom er for mange både skamfullt og tungt på daglig basis, og det er åpenbart at regjeringen spekulerer i at de som lever i fattigdom ikke har ressurser eller selvrespekt nok til å reise seg til kamp, og at de som ikke berøres personlig ikke vil engasjere seg. Vis dem at de tar feil!

Vi er ikke rike, men vi er ressurssterke på annet vis, og vi er mange. Og det er helt uakseptabelt at eldre, voksne og barn ikke skal ha midler til å spise seg mette hver dag eller delta sosialt i samfunnet på et akseptabelt minimumsnivå, i det som markedsføres verden over som et av verdens beste land å bo i. Ett sted går grensen!

Vi krever:

• At bostøtteordningen fra 2015 videreføres, og at taket for hva som anses som lav nok lønn, samt godkjente boutgifter i storbyer, heves vesentlig.
• At barnetrygden, som ikke har økt siden 1990, minimum dobles for familier som ligger under medianinntekt, og behovsprøves for dem over.
• At single husholdninger med og uten barn, og med lav inntekt, gis et skattemessig særfradrag.

Og sist, men ikke minst:

• At regjeringen utarbeider en konkret videre handlingsplan, der de forplikter seg til å gå aktivt inn for å, ikke bare forebygge, men fjerne fattigdom!

Innspill eller ytterligere momenter som burde være med i dette oppropet, kan gjerne sendes meg på mail, så skal jeg vurdere dem fortløpende.